Tirsdag lanserte kvinnenettverket She Community og konsulentselskapet EY den tredje utgaven av She Index, en likestillingsrangering som kommer ut to ganger i året. 

Første gang undersøkelsen ble publisert, i mars 2018 responderte bare 25 av de 50 forespurte selskapene, som den gang var de 50 største selskapene på Oslo Børs.  I andre runde responderte 79 selskaper, mens denne gangen har 91 selskaper deltatt. 

– Indeksen har fått mye oppmerksomhet og vært presentert i mange ulike fora. I tillegg er det flere som har hjulpet oss med å promotere indeksen. Som et resultat har mange selskaper kontaktet oss for å være med. Når antall deltagende selskaper blir stort nok vil også nytteverdien for deltakerne øke ved at eksempelvis bransjeindekser blir enda mer interessante. Dette er også et av målene med indeksen, vi ønsker en åpenhet rundt et viktig tema, og at det igjen trigger flere til å delta, sier grunnlegger av  nettverket She Community Heidi Aven.

Poengene deles ut basert på kjønnsfordelingen i ledelsen, som vektes 80 prosent, og en spørreundersøkelse som vekter 20 prosent. Med en slik vekting skal det små endringer til for at selskaper mister poeng og faller i rangeringen, det er heller ikke slik at de samme selskapene deltar ved hver måling. 

NY  MÅLING: Heidi Aven, leder for  She Community og Christin E. Bøsterud, adm. direktør i EY Norge har publisert sin tredje rapport om likestilling i norsk næringsliv. Foto: EY

– Er det vanskelig å få dem som havner på bunnen til å delta igjen?

– Vi ser ikke noen tendens i at det er de som plasserte seg lavest som ikke ble med denne runden, 80 prosent av selskapene som var med i forrige runde er også med i denne indeksen. Vi håper jo at deltakelse i indeksen uansett tolkes som et ærlig forsøk på å komme videre på dette området, sier  adm. direktør Christin Bøsterud, adm. direktør i EY Norge.

Tilfeldig deltagelse

– Pareto Asset Management er for eksempel ikke med i andre halvår. Tror du de synes det er dårlig markedsføring å havne i bunnen?

– Vi vil ikke spekulere i hvorfor noen velger eller ikke velger å delta. De spørsmålene må rettes til dem det gjelder, sier Bøsterud.

På spørsmål om en 75. plass, altså femte dårligst, er årsaken til at de ikke deltar igjen sier sier adm. direktør i Pareto Asset Management, Lasse Ruud: 

– Det er nok rene tilfeldigheter at vi ikke har besvart undersøkelsen i år. Generelt deltar vi veldig sjelden på den typen undersøkelser. Det handler om målrettet tidsbruk, sier Ruud og legger til at av de seneste 19 ansettelsene, gjennomført i 2018 og så langt i år, er det blitt ansatt syv kvinner.

– Men det kunne godt vært flere. Så om det finnes kompetente kvinner som ønsker å jobbe med porteføljeforvaltning eller kundeoppfølging er det bare å ringe meg.

DELTAR NORMALT IKKE: Adm. direktør Lasse Ruud i Pareto Asset Management sier det er tilfeldig at de deltok i forrige undersøkelse. Foto: Eivind Yggeseth

På sektornivå går transport og turisme av med «seieren» med en gjennomsnittsscore på 75 av 100 mulige poeng. På en god nummer to kommer, kanskje overraskende for noen, finanssektoren med en gjennomsnittsscore på 64 poeng. 

– Vi er ikke fornøyde med oss selv

Innenfor finans er det likevel store forskjeller mellom de 15 respondentene. Mens Sparebanken Sogn og Fjordane går helt til topps tett fulgt av DNB, befinner selskaper som ABG Sundal Collier og B2Holding i bunnsjiktet med henholdsvis 71. og 81. plass. 

– Er det ikke litt dårlig reklame å havne i bunnsjiktet?

– Det må du bare ta. Det er bedre å erkjenne at man har en utfordring enn å prøve å unngå den. Men vi er ikke fornøyde med oss selv, sier styreleder i ABG Sundal Collier, Knut Brundtland.

Brundtland, som også leder ABG Sundal Collier Stiftelsen Women in Finance tror en av årsakene til at det er såpass store sprik innad blant de 15 finansrespondentene skyldes at sparebankene og forretningsbankene har færre stillinger dedikert til frontfinans hvor det er færrest kvinner.

– Ja, du kan godt si at det er sparebankene og forretningsbankene som trekker sektoren opp, sier han og utdyper: 

– Det er en utfordring innenfor private equity, investeringsbanker og meglerhus å rekruttere nok kvinner. De kvinnene som rekrutteres er også såpass få at det blir så vanskelig for dem å få innflytelse på arbeidskulturen at de slutter.  

Fra individ til team

I dag opplever også mange kvinner i frontfinans å miste kundeporteføljen for hver gang de tar ut foreldrepermisjon. 

Brundtland tror len økende dreiningen bort fra at enkeltindivider har kundekontakt, til at at kundekontakten skjøttes i team gjør det lettere, for begge kjønn, å ta ut foreldrepermisjon. 

– Det må legges til rette for et lengre karriereløp, og at foreldrepermisjon, for begge kjønn er noe arbeidsplassen bare må løse. 

En bank som har fått det til, om man skal tro She Index, er Sparebanken i Sogn og Fjordane som topper listen  over alle selskapene med 94 poeng. 

Les også

Ti lovende kvinner i shipping

I jakten på større mangfold innenfor skipsfarten løfter YoungShip frem ti unge, lovende kvinner i forbindelse med Nor-Shipping.

Lettere i distriktene?

De seneste tre-fire årene har sparebanken jobbet med å jevne ut kjønnsfordelingen i toppsjiktet gjennom å fokusere på rekruttere kvinnelige ledere og jobbe med leder- og talentutvikling internt. I lønnsoppgjøret har de også lagt inn planer for å redusere lønnsforskjellene.

– Dette er langvarige prosesser som ikke kan gjennomføres ved hjelp av skippertak, sier Eirik Rostad Ness, HR-Direktør i Sparebanken Sogn og Fjordane.

Han understreker også at selv om det var en viss forskjell mellom kjønnene var det ikke snakk om de store lønnsgapene man hører om i andre deler av bransjen, og at noe skyldes at kvinner historisk har jobbet i kassen innenfor dagligbank og som rådgivere til privatkunder. Fremover vil de utvikle en lokal likestillingsindikator for å holde kontinuerlig oversikt over ståa i bedriften.

– Tror du det er lettere å få til slike endringer utenfor Oslo?

– Ja, det tror jeg. Det er nok lettere å få det til i et fylke som Sogn og Fjordane med en annen sosial struktur og med mindre tøffe konkurranseforhold enn man ser treffer næringen i for eksempel Oslo, sier Rostad Ness, og legger til at det likevel ikke må bli en sovepute.

– Gjennom målrettet arbeid vil alle kunne vise til gode resultater, også i Oslo og omegn, sier Rostad Ness.