Aksjemarkedet hoppet i taket etter å ha sett DNBs rapporter for tredje kvartal. De totale inntektene indikerer at det blir full honorar- og bonusfest blant aksje- og eiendomsmeglere, som begge øker gebyrinntektene i et kvartal som tradisjonelt ikke anses som det beste. 

Totalt øker inntektene med nær 17 prosent sammenlignet med tilsvarende kvartal i fjor. Og bankfolket øker sin renteinntjening med 9 prosent. Med solid inntektsøkning øker resultatet før tapsføringen med 25 prosent. 

Og hadde det ikke vært for det famøse Thomas Cook-tapet på 1 milliard kroner hadde trolig aksjemarkedet gått bananas over DNB-rapporten.

For i tillegg til resultatøkningen melder banken at den vil kjøpe tilbake 0,5 prosent av de utestående aksjene. Gitt sluttkursen onsdag tilsier det et ekstra utbytte på 1,2 milliarder kroner til aksjonærene, som torsdag så bankens børsverdi stige med 16,8 milliarder kroner.

Gir billigere boliglån

Alt er imidlertid ikke solskinnsfarget i bankens regnskaper. Konsernsjef Kjerstin Braathen må takke landets små og mellomstore bedrifter for at renteinntjeningen går opp, for privatkundene bidrar ikke:

– Vi øker renteinntjeningen med 9,1 prosent, og det skyldes økningen innen bedriftskundesegmentene. Og sammenlignet med den allokerte kapitalen er det de små og mellomstore bedriftskundene som er de mest attraktive. Samtidig gir fortsatt de største bedriftene oss god forretning, sier Braathen.

I DNB-konsernets totale rentenetto på knappe 10 milliarder kroner er renteinntektene fra utlån til personkundene den største bidragsyteren. Drøyt 2,6 milliarder kroner stammer fra denne kundegruppen, som i all hovedsaklighet bruker lånene til å finansiere boliger.

På to år er DNBs inntekter fra boliglån redusert med 789 millioner kroner. 

For fem år siden var renteinntektene fra personkundenes lån til sammenligning på over 3,8 milliarder kroner. Og det er sjeldent at avstanden fra renteinntektene fra personkundene ned til samme inntektslinje hos gigabedriftene er mindre. DNB hentet inn 2,4 milliarder kroner fra utlån til de største bedriftene i tredje kvartal.

– Vi ga våre personkunder beskjed om at vi øker boliglånsrenten i september, men det tar åtte uker før den endringer trer i kraft. Det fører til at vi blir forsinket på inntektsiden, sier Braathen, og fortsetter:

– Samtidig er våre innlånskostnader preget av at kredittmarkedet priser inn Norges Banks renteøkninger i forkant av de faktiske økningene i styringsrenten.

Lave lange renter

Over en femårsperiode er 1 prosentpoeng blitt borte i DNBs fremstilling av utlånsmarginen i personkundesegmentet, som er gått fra 2,3 til 1,3 prosent. Her sammenligner banken den gjennomsnittlige utlånsrenten med Nibor (3 måneder).

Til tross for at de lange pengemarkedsrentene faller, våger ikke Braathen å antyde at det er bedringer i sikte for banken:

– Jeg tror vi vil se at våre marginer på boliglån vil flate ut. Men jeg våger ikke å si om eller når det eventuelt blir en forbedring. Konkurransen er veldig tøff på dette området.

Les også

Analytiker om dagens kursfest for DNB: – 6-7 prosent er litt mye

Carnegie-analytiker Johan Ström sliter med å finne de store svakhetene i DNBs kvartalsrapport. 

Størst kundegruppe

Boliglånskundene skyldte DNB 784 milliarder kroner i tredje kvartal, og er samlet den største lånekunden i banken. De små og mellomstore bedriftene har fått 321 milliarder kroner til sin finansiering, mens de største bedriftskundene har lånt 429 milliarder kroner.

Og mens boliglånskundene betaler drøyt 30 prosent mindre for sine lån til banken enn for fem år siden, har de økt volumene med nær 18 prosent.

– Marginpresset gjenspeiler at det er sterk konkurranse på dette området, og marignmessig er det langt tøffere å drive boliglånsbank i Norge enn eksempelvis Sverige, sier finansdirektør Ottar Ertzeid.