Addis Abeba, Etiopia
I Etiopias hovedstad, Addis Abeba, bor det mer enn 4 millioner mennesker om hverandre i svært varierende grad av velstand. Millionbyens søppel brennes og dumpes rett på åpne søppelfjell – noe som innen 10 år er anslått til å stå for opptil 10 prosent av klimagassutslippene på global basis.
Med en markant befolkningsvekst, og en skjør infrastruktur for håndtering av avfall trenger den afrikanske byen sårt en løsning.
Norske Marie Nielsen jobber med å løse akkurat dette problemet.
Hun bestiller «chai be lomi» – en lokal te. I dag jobber hun fra baren på Hyatt Regency Hotel, en av de få stedene i byen med vestlig standard. For å ha æren av å entre bygning må du gjennom en metalldetektor.
– Og dette er en av de få stedene med skikkelig wifi?
– Du gjettet riktig, sier hun.
Fra rådgiving til søppelhåndtering
For syv år siden kom hun til det afrikanske landet for første gang. Rådgivningsselskapet McKinsey ville sette opp et kontor i Addis, og Nielsen skulle lede etableringen. Men to år etter åpningen var det slutt. Hun greide ikke holde seg.
– Når du ser alle mulighetene her nede, så er det vanskelig å sitte stille som rådgiver.
Nå driver Nielsen med resirkulering av papir.
– Jeg så etter mange forskjellige områder å investere i, og forbruksvarer var en av de mulighetene vi tidlig fattet oppmerksomhet for. Produserer du for eksempel en pakke kjeks koster gjerne emballasjen mer enn selve innholdet. Det gjør at det er vanskelig å produsere varer for en økende og prisbevisst befolkning, slik Etiopia har. Jeg så lokal gjenvinning av papir som nøkkelen til å løse dette.
Motivasjonen er ikke nødvendigvis å redde miljøet, men heller et ønske om å kunne bo i en ren by.Marie Nielsen
Sammen med tre investorer, blant andre norske Trond Riiber Knudsen, gikk hun så i gang med Penda. I dag samler de inn papiravfall fra flere hundre oppsamlingpunkter i byen.
– Her er det nok av utfordringer å ta tak i. Byadministrasjonen har bygget et forbrenningsanlegg for avfall som er egnet for kildesortert avfall. Søppeldyngen er full. Det er ingen tid å miste. Heldigvis er myndighetene åpne for endring, forklarer Nielsen, som mener ting ofte kan skje raskere i Etiopia enn hjemme i Norge.
Ferdig prosessert selges papiret til bedrifter som igjen bruker det til sin produksjon. Det høres kanskje svært enkelt ut for norske ører, men ikke i Etiopia.
I dag har Penda 135 ansatte og nettverk av 5800 innsamlere av papir. Innen seks måneder skal antallet økes med 250 for å håndtere veksten. I fjor donerte Snøhetta en julegave til bedriften, som ble brukt til avfallstasjoner rundt om Addis.
Papirresirkuleringen har så langt vært en suksess. Den neste utfordringen er å få Addis sine mange innbyggere til å kildesortere. Nylig har Penda sikret seg et pilotprosjekt med byen for avfallssortering. 3.900 husstander deltar i første omgang. Så kommer flere. Målet er å utvikle infrastruktur for hele millionbyen. Men det er ikke nødvendigvis like lett i et utviklingsland som Etiopia. På toppen av dette kommer utviklingen av et anlegg for produksjon av vermi-kompost fra organisk avfall og et sorteringsanlegg.
– Folk er mer opptatt av å dekke grunnleggende behov enn å tenke på god disponering av avfall.
Derimot sikter de på en annen vinkling for å få folket med seg.
– Motivasjonen er ikke nødvendigvis å redde miljøet, men heller et ønske om å kunne bo i en ren by. Det er budskapet vi jobber mot, påpeker Nielsen.
Resultatet blir en lokal vinn-vinn-situasjon, ifølge gründeren.
– Samtidig kan vi gjøre at avfallsinnhenterne får en ok jobb, gi innbyggerne et bedre system for henting av avfall og rett og slett en triveligere by å bo i.
Next level
– Det nye prosjektet gir meg sjansen til å ta penda til neste nivå.
Nielsen tar en slurk av teen. Det plinger inn på telefonen. Wifien fungerer.
– Vi har en del oppgaver nå i pilotfasen. Vi må finne ut hvordan vi kan behandle avfallet, hvordan sortere, kompostering og ikke minst sørge for at det gjenvinnbare materialet får en sluttkunde, ramser hun opp.
Nielsen går nå inn i sitt syvende år i det afrikanske landet. Familien kommer på besøk en gang i blant.
– Hvorfor ikke Norge?
– Her kan jeg få til noe jeg ikke kunne gjort andre steder. Enkeltindividet meg kan utrette mer. Mulighetene er enorme, sier gründersjelen.
– Jeg føler at tiden går fortere i Etiopia, fordi det hele tiden skjer noe. I Norge har vi kommet lang og man jobber med å forbedre på marginen. Det gjør man ikke her, fortsetter hun
Med glimt i øyet jobber hun nå også for å promotere Etiopia mot flere skandinaviske investorer.
– Jeg kunne ønske at flere fikk øynene opp for å investere i Øst-Afrika. Skandinaviske investorer her har et godt rykte. Vi bringer ofte med oss gode verdier i arbeidet, poengterer Nielsen.
Bare i nabolaget til hotellet vi sitter i ligger det mange halvferdige utenlandske byggeprosjekter. Tomme betongskall dominerer mange steder i Addis. Slik har de stått lenge.
Bringer investorer til afrikanske start-ups
Nå har Nielsen også åpnet en avdeling for venture capital fondet Antler, en start-up generator med Magnus Grimeland i spissen, da i nabolandet Nairobi
Jeg tror ikke nødvendigvis min styrke ligger i å lede en organisasjon som har funnet sine rutiner, hvor alt er på plass.Marie Nielsen
– Jeg mener det var viktig å få Antler til kontinentet. Mulighetene her er mange, også for tidligfase tech-investeringer.
Interessen for det nye konseptet har vært stort.
– Vi hadde mer enn 1.250 søkere som ville være med på det første programmet i Nairobi. Av disse plukket vi ut 37 deltakere. Vi har hatt muligheten til å være utrolig. selektive. Gründerne har i snitt 10 års arbeidserfaring, og vi har en god blanding av dyp industri, tech og tidligere start-up-erfaring.
Et par uker tilbake pitchet de sine ideer, som de har fått hjelp av blant annet Nielsen og andre lokale og globale mentorer til utviklingen av. De beste vil få investeringer og ressurser fra Antler til å komme seg videre. I løpet av de neste årene vil fondet angivelig investere i mellom 50 og 60 oppstartsbedrifter i regionen.
– Jeg tror ikke nødvendigvis min styrke ligger i å lede en organisasjon som har funnet sine rutiner, hvor alt er på plass. Da blir det helt andre ting du trenger å tenke på som leder, kontra i en ny bedrift.
Slik virker hun å ha funnet en ny ro i Etiopia, når Penda er klar for å ta sitt neste steg, og 37-åringen belager seg på flere år i regionen.
Bakvendtland
Til tross for at Nielsen mener at Norge går litt tregere, er det kanskje litt sikrere i hjemlandet. Å starte bedrift som utlending i Etiopia har ikke være «barebare», særlig med valg i Etiopia til neste år.
Utenfor hotellet tuter biler og busser. Rushtiden har startet, og folk er på vei hjem fra jobb. Addis Abebas hovedgate er en liten trafikkork.
– En vender seg til at ting ikke er helt stabilt. Man må være noe risikovillig, men muligheten til å kunne skape store resultater og endring er en viktig del av motivasjonen. Timingen blir aldri perfekt, men søppel må vel hentes uansett.
Marie Nielsen
Alder: 37.
Stilling: Daglig leder i Penda.
Aktuell: Penda skal redde søppelsituasjonen i Etiopia. Bedriften holder på med drift og pilotprosjekt i hovedstaden Addis Ababa, og dobler snart antall ansatte.
Bakgrunn: Utdannet ved NHH. Var rådgiver i McKinsey før hun startet Penda.
Stortingets talerstol blir din. Hvilken sak tar du opp?
Ideer til hvordan Norge og Norsk privat sektor kan utrette mye mer utenfor Norges grenser enn i dag, inkludert vekst i rask voksende økonomier.
Hva bør Norge bruke mindre penger på?
Jeg har ikke bodd i Norge på 7 år, så føler jeg har mistet retten til å mene noe om det.
Hva er din dårligste investering?
Jeg investerte med tre lokale gründere i en mikro såpefabrikk i Addis Abeba. Det gikk ikke veldig bra, men det er av feil man lærer mest!
Hvilken bok vil du lese om igjen?
Har ingen favoritt. Hvis jeg endelig skulle ha tid til å lese, vil det nok vært noe nytt!
Hvor går drømmereisen?
Jeg har som mål å besøke alle Afrikanske land innen 5 år. Neste på listen er Madagaskar.
