Test av Corvette:– Aldri før har vi forbannet bensinprisene og fartsgrensene like mye
En kjøretur i den nye Corvette Stingray gjør at vi må revurdere alt vi mener om amerikanske biler.


Denne saken ble første gang publisert i Finansavisen Motor i september 2015.
Aldri før har vi forbannet bensinprisene og fartsgrensene like mye. Aldri før har vi kjent g-krefter og lyd påvirke oss på en slik måte. Aldri før har vi vært like deppa for å levere tilbake en testbil. Aldri før er vi blitt like positivt overrasket når vi testet en bil. Spesielt ikke en amerikaner.
Stor motor, klumpete design, upresis styring, bløt fjæring og kjipt interiør har lenge kjennetegnet amerikanske sportsbiler. Sleng på et harrystempel og bilen er bare å glemme. Den nye Corvette Stingray C7 har stor motor, men der slutter også likheten med forgjengeren.
Stor motor, klumpete design, upresis styring, bløt fjæring og kjipt interiør har lenge kjennetegnet amerikanske sportsbiler.
Designen har fått en fasong, linjer og detaljer som begeistrer.
Styringen er blitt akkurat så hard og direkte du krever i en sportsbil. Understellet er fast, men likevel ikke stumpete og ukomfortabelt. Interiøret, med skinn, karbon, alcantara og lettmetall, samt et lekkert og velfungerende instrument- og betjeningspanel, kan måle seg med de aller beste.
I tillegg vant Corvette i år GTE-klassen på Le Mans for åttende gang på 15 år, foran Ferrari, Aston Martin og Porsche, og du vet bilen er kapabel.
Størrelsen teller
At det sitter en gigantisk V8 under panseret er ikke negativt, da den sørger for fremdrift og lyd på en måte de færreste kan matche. En Porsche Turbo er riktignok raskere og en Mercedes-AMG GT har mer lyd, men seigheten i den 6,2 liter store sugemotoren er unik, og lyden fra de fire store horisontale eksosrørene er perfekt.
Perfekt fordi lyden er moderat ved forsiktig kjøring og voldsomt som et tordenskrall, uten de ekstreme smellene, ved heftig kjøring. Lydbildet er likevel langt fra puslete, noe vi erfarte der vi gang på gang sakket farten, girte ned, og dro på gjennom alle tunellene vi fant. Og dem var det mange av.
Bilen kan leveres med en åtte trinns automatkasse, men vi nøt godt av en syvtrinns manuell girkasse. Den skaper en unik involvering i kjøringen, selv om automatkassen utvilsomt er raskere.
Den ekstremt korte girspaken glir silkemykt og direkte opp og ned gjennom alle girene, selv om det er litt trangt mellom 5. og 7. gir. Hendler for såkalt Rev Match (turtallssynkronisering) på rattet, ga en perfekt dose mellomgass ved nedgiring.
Det var dessverre ikke så mange av girene vi fikk kost oss med, da forholdet mellom de voldsomme ytelsene og norske fartsgrenser er totalt usynkronisert. Vi fikk likevel en anelse av hva vi ville fått igjen for en tur på bane eller tyske motorveier.
God balanse
Til tross for at aluminiumsmotoren, med kun to variable ventiler pr. sylinder, liker seg et par tusen omdreininger lavere enn sine europeiske kamphaner, gjør volumet at dreiemomentet er høyt i en stor del av registeret. Med direkte innsprøyting og uten pustehjelp fremstår det samtidig lineært og forutsigbart. Det gjør det lettere å kontrollere hjulspinn og skrensing, for det kommer hver gang du gir skikkelig gass.
I vinter, øko- og tur-programmene viser imidlertid ESP-systemet seg frem og redder dagen på regnvått og annet føre. Sport- og racing-programmene gjør at du må konsentrere deg ytterligere.
Trykker du lett på ESP-knappen kan du spinne herfra til Odalen, og holder du knappen inne kan du gjøre det samme sidelengs. Uansett er balansen i bilen så god og oppførselen så forutsigbar at det var medtrafikantene som var nervøse, ikke vi, der vi logret oss gjennom rundkjøringer og ut av kryss.
Foruten de nevnte fire eksosrørene, er tilsynelatende halve baken en diffusor. Sammen med en lav og bred utforming, med tøffe lykter og en liten svart spoiler, ser bilen utrolig tøff ut bakfra. Fra siden er hjulbuene mindre markerte og sideskjørtene mer markerte enn tidligere, noe som kler bilen godt.
Et stort luftinntak bak forhjulet, et over bakhjulet og et på panseret, bryter opp de store flatene. Xenon og LED-lysene foran spisses ned mot den store brede grillen med en markert spoiler i underkant. At glasstaket kan tas av og legges i det store bagasjerommet er et pluss for deg som ikke tør bestille en kabriolet.
Nytt interiør
Med tanke på vår erfaring med amerikanske biler, er også innvendig design, og ikke minst utforming, funksjonalitet og materialkvalitet en positiv overraskelse. Dype sportsseter med god justering og et elektrisk justerbart ratt gir en perfekt sittestilling.
Sportsrattet har en del komfortfunksjoner du aldri vil drømme om å bruke når du kjører skikkelig. Da vil du heller lese av det digitale instrumentpanelet og Head-up displayet som gir deg all nødvendig informasjon avhengig av kjøreinnstillinger.
Disse velges med et kommandohjul bak girspaken, hvor også ESP og den elektroniske parkeringsbremsen sitter. Et kommandohjul opererer alle funksjonene i den store LCD-skjermen, som også har en berøringsfunksjon om ønskelig. Oppløsningen og grafikken er detaljert og lettlest, på norsk. Et hjul for volum og en startknapp for motoren, bidrar til den gode funksjonalitet.
Legg til at alt dette er pakket inn i skinn med doble sømmer, et stort stykke karbon foran sjåføren, aluminium i midtkonsollen og alcantara i taket. Noe plast finnes nederst på dørene og andre steder du ikke bryr deg, men den er ikke hard, slik aluminiumspedalene med gummiknotter er. Bilen er bygget på en aluminiumsramme som er stiv nok til både coupé- og kabrioletversjonene, mens karosseriplatene er laget av karbon og komposittmaterialer.
Uten å bli for teknisk er det verdt å nevne at Corvette hentet erfaring fra Le Mans når det gjelder blant annet kjøling av transaksel girkassen med e-LSD (elektronisk differensialbrems), bremser og radiatorer. Uten å være like avansert som proffene, har bilen en dataopptaker som registrerer blant annet g-krefter, hastighet og annen kjørestatistikk, samt video med lyd for bedre analyse av kjøringen.
Teknisk avansert
Med en såkalt Z51 ytelsespakke, som på vår testbil, kan de magnetiske støtdemperne justeres i kjøresystemene og tilpasser seg underlag og kjørestil. Motoren har også såkalt tørrsumpsmøring, større bremser og dekk, samt spesielle tilpasninger i ESP-systemet.
Vi må konkludere med at vi er positivt overrasket over hva den nyeste generasjonen Corvette Stingray har å by på. At du ender opp med å betale noen tusen ekstra til statskassen på grunn av CO2-avgiften og at du vil bruke litt mer drivstoff når bilen kjøres slik den fortjener er det verdt.
Corvette Stingray
Motor: 6,2 liter V8
HK/kW/Nm: 466/343/630
0-100 km/t: 4,2 sek.
Toppfart: 306 km/t
Vekt: 1.577 kg
L/B/H: 449/188/124 cm
Forbruk: 1,26 l/mil
CO2-utslipp: 291 g/km
Bagasjerom: 425 liter
Rimeligste 1.500.000 kr
Denne modellen 1.500.000 kr
Denne med utstyr 1.660.000 kr
Design: Den minner om en Corvette, men er blitt mer harmonisk med flere tøffe detaljer.
Førermiljø: Kanskje den største overraskelsen og vi vet ikke hva vi skal klage på.
Kjøreegenskaper: En Ferrari er nok mer sofistikert, men kjøreglede måles i mer enn rundetider.
Ytelser: De råeste bilene med firehjulstrekk stikker nok av i starten.
Plass: Bagasjerommet er faktisk ganske stort og i kupeen er det plass nok.
Mye for pengene: Om fabrikken eller staten tar pengene så lenge den er konkurransedyktig spiller liten rolle.
Corvette vil ikke bli noen storselger, men dette er en bil som fortjener flere lykkelige eiere.



