– Jeg investerte en halv million kroner i Sensonomic for noen år siden, sammen med folk jeg kjente. Selskapet har kompetente folk og spennende teknologi, men det er også høy risiko og lang vei til kommersialisering i stor skala, sier Harald Magnus Andreassen (63), sjeføkonom i SpareBank 1 Markets.

Sammen med Storm-gründer Siri Kalvig (48) og førstelektor Per Espen Stoknes (52) ved Handelshøyskolen BI er han blant eierne i den norske startupen.

Stoknes er også politiker i Miljøpartiet De Grønne og møtte som stortingsrepresentant i fjor.

INVESTOR: Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i SpareBank 1 Markets. Foto: Ole Christian Rønning

Sensonomic bruker produksjonsdata fra kundene, værdata, topografi og data fra veinettverk til å lage prognoser på kommende avlinger i jordbruket.

Data er råvaren i den neste agrikulturelle revolusjonen

Anders Gundersen, Sensonomic

– Det har definitivt åpnet dører at vi har med oss erfarne og profilerte investorer med bakgrunn fra forskning og finans. Det viktigste er hva vi gjør, men støtte fra slike navn har i hvert fall ikke skadet, sier Anders Gundersen (39), gründer og daglig leder i Sensonomic.

Siri Kalvig har siden 2018 ledet det statlige selskapet Nysnø Klimainvesteringer.

Ekstra myke råvarer

– Vi selger programvare som gir kunden innsikt i et agrikultursystem, sier Gundersen.

Kundene er industrielle landbruksprodusenter, store gårder, kooperativer, og ideelle organisasjoner. De får tilgang til programvaren gjennom en abonnementstjeneste.

– I dag finnes det ganske avanserte systemer for å spå fremtidige avlinger av bulkvarer som korn, soya, sukker og ris. For disse råvarene eksisterer det også ganske avanserte finansielle instrumenter for å sette fremtidige priser. 

– Vi retter oss imidlertid mer mot myke frukter og andre avlinger som synker raskt i verdi etter innhøsting, sier han.

STORE AMBISJONER: : – Vi kan bli like store som Yara, sier Anders Gundersen, daglig leder i Sensonomic. Foto: Anders Horntvedt

Kan selge til høyere priser

– Hvilken nytte har kunden av programvaren?

– Ett formål er planlegging av innhøsting. Produsenten kan hente ut prognoser for hvilken del av avlingen som er moden når. Programvaren åpner også muligheten for å selge en større andel av avlingen i futures-markedet. En produsent av te eller oliven kan oppnå 25–30 prosent høyere pris ved å love levering innenfor en bestemt tidsperiode, sier Gundersen.

– Hvor stort kan Sensonomic bli?

– Vi kan bli like store som Yara. Det er voldsom interesse for agri-tech for tiden. Data er råvaren i den neste agrikulturelle revolusjonen.

– Hvordan er konkurransesituasjonen?

– Foreløpig er den behagelig i en europeisk kontekst. Det finnes imidlertid mange små selskaper som delvis jobber med det samme som oss. De kan være konkurrenter, sier Gundersen.

– I tillegg jobber Bayer Monsanto, Dupont, Syngenta og BASF med tilsvarende programvare, men de retter seg mer mot de store bulk-avlingene, legger han til.

– Hvordan skal Sensonomic hevde seg mot slike giganter?

– Ved å incentivere kundene til å være med lenge, og å få dem til å stole på at vi tjener penger når kunden tjener penger, svarer Gundersen.

MYKE RÅVARER: Sensonomic retter seg mot store landbruksprodusenter. Foto: NTB Scanpix

Skal tjene penger i 2022

Så langt er det blitt investert 2,3 millioner kroner i egenkapital i bedriften. 

I disse dager jobber Gundersen med å hente inn 20 millioner kroner basert på en verdsetting av Sensonomic på 60 millioner kroner.

– Vi har mål om å få lukket emisjonen innen utgangen av første kvartal 2020. Vi snakker primært med investorer som kan være med i en større emisjonsrunde senere, sier Gundersen.

Gundersen har tidligere studert ved Universitetet i Oxford, og frem til nylig hadde han base i London. Han har planlagt møter med rundt ti investeringsmiljøer i London og rundt fem norske miljøer, fortrinnsvis i Oslo og Stavanger.

– Det er mye penger i venture-verdenen for tiden, og britene ser etter trygge havner. For dem er nettopp Norge en trygg havn å investere i, sier han.

– Hvordan ser bedriften ut om fem år?

– Da har vi rundt ti ganger så mange ansatte som dagens fem, rundt 200 millioner kroner i omsetning, samt en lønnsom forretningsmodell, svarer han.

– Når skal dere tjene penger?

– Vi skal gå i pluss måned for måned fra midten av 2022, og regnskapet for 2023 skal være med overskudd, spår Gundersen.