I starten av november la Havbruksskatteutvalget frem et forslag om å innføre en grunnrentebeskatning på 40 prosent på oppdrett. Hvis forslaget blir innført, kan det få dramatiske konsekvenser for prisingen av lakseaksjer på Oslo Børs.

– Skatteforslaget vil påvirke oppdretterne som utelukkende har aktiviteter i Norge mest, og da sikter jeg til NRS, SalMar, Lerøy Seafood og Grieg Seafood, sier sjømatanalytiker Carl-Emil Kjølås Johannessen i Pareto Securities.

Ifølge han vil prisingen av NRS falle med over 31 prosent, mens verdien av SalMar potensielt vil dras ned med rundt 30 prosent. Lerøy Seafood og Grieg Seafood vil tynges henholdsvis 25 og 23 prosent, mens prisingen av Mowi «bare» vil trekkes ned med rundt 17 prosent.

– I tillegg vil økt skattebelastning også over natten gi en økt risikopremie både for norske og utenlandske investorer. Multippelkontraksjon vil trolig medføre at verdifallet blir enda større enn jeg har regnet meg frem til, sier han.

Analytikeren påpeker også at de private oppdretterne vil få svi, siden hovedverdien deres i dag er lisenser og verdien av disse vil falle betraktelig med grunnrentebeskatning.

– Ikke realistisk

Kjølås Johannessen tror imidlertid ikke at det nåværende skatteforslaget vil få gjennomslag. Heller ikke aksjemarkedet tror på en så høy skatt, mener han.

– Vi tror imidlertid det vil komme en ekstrabeskatning på næringen i årene fremover, sier han.

Meglerhuset har dermed begynt å inkludere en ekstra skatt på 3 prosent av nettoresultatet eller 60 øre pr. kilo for estimatene fra 2022 i sine analyser.

Ifølge Kjølås Johannessen gir lakseoppdrett i Norge en avkastning etter skatt på 12 prosent i dag, med CAPEX (investeringer) på 150 kroner pr. kilo og EBIT pr. kilo på 23 kroner. Ved innføring av en grunnrentebeskatning vil avkastningen falle til rundt 7 prosent.

Til sammenligning ligger avkastningen på mellom 11 og 13 prosent i Storbritannia, Chile, Canada og Færøyene. I USA er det ventet at landbasert oppdrett vil generere en avkastning på rundt 11 prosent.

Les også

Lakseverdier for 16 milliarder kroner sprellet vekk

Etterforskning fra amerikanske myndigheter vedrørende prissamarbeid og elendige kvartalstall sendte Oslo Børs' sjømatindeks ned 6,47 prosent fredag.

Påvirker investeringsviljen

Han tror at en potensiell innføring av grunnrentebeskatning vil få størst effekt på investeringer og fremtidig vekst. Likevel er ikke analytikeren bekymret for at eksisterende produksjon vil flagge ut, siden det fortsatt vil være lønnsomt å produsere laks i fjordene.

LITE REALISME: Carl-Emil Kjølås Johannessen i Pareto Securities tror ikke det nåværende skatteforslaget blir innført. Foto: Anders Pedersen-Bjergaard

– Aksjemarkedet priser fortsatt inn at lønnsomheten skal være god. På lang sikt tror vi at marginene skal litt ned og at det vil komme en likevekt mellom tilbud og etterspørsel som vil kreve litt lavere laksepris enn vi har i dag, sier han.

Ifølge Kjølås Johannessen vil investeringer i form av ny teknologi som smoltanlegg, offshoremerder og lukkede merder i større grad skje i utlandet med dagens skatteforslag. 

– Volumveksten i Norge vil også bli påvirket av økt skattebelastning, som igjen kan føre til lavere global vekst. Litt ironisk vil det være positivt for utenlandske oppdrettere, siden lakseprisen trolig vil gå opp, sier han.

Færre smoltanlegg 

Analytikeren påpeker at investeringer i smoltanlegg er blitt en betydelig del av oppdretternes investeringsprogram.

– Ved å produsere en større smolt på land vil man flytte kapasiteten som man før brukte i sjøen opp på land. Dermed kan oppdretteren produsere flere kilo laks uten å anskaffe flere lisenser. Dette er imidlertid en dyr investering og avkastningen er ikke like høy som i sjøen, sier han, og legger til:

– Hvis man innfører grunnrentebeskatning på 40 prosent, tror jeg det vil bli bygget færre smoltanlegg. Avkastningen vil etter mine beregninger falle fra 10 til 5 prosent.

Kjølås Johannessen trekker også frem at Norge har en stor servicenæring innen oppdrett, som også vil bli påvirket ved økte skatter og reduserte investeringer.

Les også

Gustav Witzøe: – Det er mulig å flytte norsk laks

Konsernsjef og gründer Gustav Witzøe i SalMar tror at flere oppdrettere vil produsere i utlandet hvis myndighetene innfører grunnrentebeskatning på 40 prosent.

Ikke sammenlignbart

Blant forkjemperne for grunnrentebeskatning er det mange som argumenterer med at olje- og vannkraftnæringen betaler en ekstra skatt, og viser til at næringene tjener på fellesskapets ressurser.

Pareto-analytikeren mener at det blir feil å sammenligne vannkraft med oppdrett og viser til en svært en forskjellig risikoprofil.

– Det virker som om mange ignorerer friinntekten og det faktum at usikkerheten er stor knyttet til oppdrett på grunn av biologiske utfordringer. I vannkraft er for eksempel gjeldsnivået mye høyere enn i oppdrett og selskapene kan låne penger til en lavere rente, sier han, og legger til:

– Sannsynligheten for at et kraftverk kollapser og ikke greier å produsere kraft er mye lavere enn at en oppdretter må stoppe produksjonen på grunn av biologiske utfordringer.

Lavere egenkapitalavkastning 

For å illustrere poenget trekker analytikeren frem et teoretisk regnestykke (se faktaboks). Et oppdrettsselskap og et vannkraftselskap skal gjøre en investering på 100 millioner, hvor oppdretteren låner 40 millioner kroner, mens vannkraftselskapet låner 80 millioner kroner.

Førstnevnte betaler en rentekostnad på 4 prosent, mens vannkraftselskapet har billigere finansiering og betaler kun 2 prosent. For begge selskapene vil investeringen gi en totalkapitalavkastning på 4,95 prosent gitt den samme avkastningen på investeringen.

Ser man på egenkapitalavkastningen som er interessant fra et aksjonærperspektiv vil vannkraftselskapet ha en avkastning på 16,8 prosent, mens oppdretteren bare vil få en avkastning på 5,6 prosent.