Skyhøy interesse for boreprogramvare

Siden 2015 har Oliasoft jobbet med en helt ny programvare for brønnplanlegging. Nå har selskapet hentet penger til en pris på 500 millioner kroner.

PublisertPubl. 17. nov. 2019 21:11 | OppdatertOppd. 18. nov. 2019 12:19
Article lead
André Backen (t.v.) og Marius Kjeldahl, adm. direktør og teknologidirektør i programvareselskapet Oliasoft. Foto: Henrik Charlesen

Etter fire år med intensiv utvikling ser Oliasoft nå målstreken. Programvareselskapet er nær ved å begynne og selge en helt nyutviklet programvare som forhåpentligvis tar oljeindustrien med storm.

Vi kom fra to ulike verdener og manglet spisskompetanse på oljeteknologi
André Backen. adm. direktør og gründer i Oliasoft

Om kort tid skal selskapet selge de første programvarelisensene som gir operatørselskapene mulighet til å bruke helt nye verktøy for brønnplanlegging.

50 mill. i utvikling

Gründerne har rukket å være innom blant annet gaming-industrien, betalingsindustrien, finansnæringen og naturlig nok oljeindustrien.

To av de tre Oliasoft-gründerne, André Backen og Marius Kjeldahl, har jobbet sammen mer eller mindre siden 1994. I 2015 startet de Oliasoft sammen med Jim Strand, som hadde mer enn 20 års erfaring som boreingeniør i Nordsjøen.

VIKTIG PARTNER: Oliasoft har jobbet tett med akademia og oljebransjen siden oppstarten, og Equinor er blant selskapene programvareselskapet jobber tettest med. Foto: Jan Arne Wold / Equinor

– Vi kom fra to ulike verdener og manglet spisskompetanse på oljeteknologi, mens Jim jobbet med å utvikle nye borepakker for oljeindustrien, sier Backen, som er adm. direktør i Oliasoft.

Programvaren, som foreløpig består av fem moduler, tar blant annet for seg planlegging av brønnbaner, borerørdesign og simulering av hva som skjer ved en blowout og nedstengning.

Det har kostet cirka 50 millioner kroner å utvikle programvaren. Markedet Oliasoft sikter seg inn på med de første modulene har en totalverdi på cirka 800 millioner dollar, eller godt over 8 milliarder kroner.

En del programvare som er i bruk i dag er fra 90-tallet, men den er ikke åpen og den er heller ikke egnet for digitalisering
Marius KJeldahl, teknologidirektør og gründer i Oliasoft

Oliasofts programvare effektiviserer forarbeidet og tiden det tar å legge planer for hvor borekronene skal treffe for å nå oljen, mens en annen modul simulerer hvor avlastningsrør skal legges.

– En ting er kostnadsbesparende teknologi, men programvaren sørger også for at de som borer alltid følger de lovpålagte kravene som myndighetene setter for å hindre at det skjer ulykker eller minimere skaden dersom det skjer uforutsette ting, sier Backen.

Oliasoft jobber nå tett med selskaper som Equinor, Chevron og Shell.

Enorme besparelser

Det er ikke tvil om at olje- og gassindustrien kommer til å bruke mye tid og ressurser på digitalisering fremover. Bransjen vil få større ansvar for å dele data med konkurrenter og leverandører, og på sikt vil oljeboring bli en autonom prosess.

– McKinsey har laget en rapport der de konkluderer med at en heldigitalisert verdikjede vil senke break-even-kostnaden på et fat olje med 12 dollar. Vi er naturlig nok bare en bitteliten del av dette regnestykket, sier Backen.

Det første som må på plass er at oljeselskapene velger en dataplattform, som regel fra Microsoft (Azure), Google eller Amazon (Amazon Web Services). Deretter kan de hente ekspertise fra selskaper som Cognite til å samle inn og håndtere de enorme datamengdene som samles inn.

Når dette er gjort kan operatørene koble seg på spesifikke applikasjoner innen for eksempel produksjon eller boring, der Oliasoft tilbyr sin teknologi.

– Infrastrukturen digitaliseres i oljeindustrien og alt skal kobles sammen. Oljeselskapene vil eie dataene og styre arbeidsflyten og til slutt, når alt er digitalisert, vil de dra nytte av dataanalyse, kunstig intelligens og annen ny teknologi, sier Backen.

Lån og 38 millioner

Inntil nylig har selskapet basert seg på kapital fra gründerne, offentlige tilskudd og noen mindre emisjoner. De har også mottatt en rekke priser for teknologien.

Nå har Oliasoft fått inn 38 millioner kroner til en verdsettelse på en halv milliard kroner. Selskapet har i tillegg sikret seg et lån på 10 millioner kroner.

Oliasoft-gründerne slapp unna med tre møter før emisjonen var i boks og kontrollerer i dag cirka 83 prosent av aksjene i selskapet.

– Det er noen som kjenner bransjen godt og som har fulgt med på hva vi har jobbet med de seneste årene, så jeg vil ikke si at det var veldig krevende å hente penger, sier Backen.

Kjeldahl, som er teknologidirektør i Oliasoft, og Backen vil ikke si for mye om hvem de nye eierne er, bortsett fra at pengene som skal brukes på å kommersialisere Oliasoft stammer fra noe fond og noen privateide investeringsselskaper.

– Akkurat nå trenger vi 2–3 store kontrakter fra noen krevende kunder. Når vi kan vise at programvaren fungerer er det ingen av de hundre neste som vil stille spørsmål om modellen fungerer eller ikke, sier Kjeldahl.

Oliasoft har fått grønt lys fra ett operatørselskap for boring på norsk sokkel når programvaren er ferdig, men flere store aktører i oljebransjen spredt over hele verden har allerede sagt at de vil satse på Oliasoft.

I dag er det Halliburton Landmark, som i Norge går under navnet Landmark Graphics, som har kontroll på deler av markedet Oliasoft beveger seg inn på. Samtidig er mye av markedet ennå ikke dekket av kommersielle selskaper, men gjerne basert på Excel-ark og manuelle prosesser.

– En del programvare som er i bruk i dag er fra 90-tallet, men den er ikke åpen og den er heller ikke egnet for digitalisering, sier Kjeldahl.

Slår Silicon Valley

I dag er det 25 ansatte i Oliasoft, men inkludert ressurser fra akademia og oljeindustrien er det totalt 45 som jobber med selskapets programvare.

– Forholdene for å utvikle programvare for oljeindustrien er ekstremt gode i Norge, Silicon Valley er ikke i nærheten av å ha de samme forutsetningene. Vi har også en finansnæring som forstår oljeindustrien, sier Kjeldahl.

– I tillegg stiller myndighetene svært strenge krav til operatørene, kundene er krevende og det er tilgjengelig kompetanse samt årevis med erfaring og kunnskap som ligger i oljeindustrien, universitetene og forskningsmiljøene, sier Backen.

Innovasjon Norge og Forskningsrådet har bidratt med henholdsvis kapital og kompetanse.

– IFE på Kjeller og Iris i Stavanger har også vært veldig viktige bidragsytere på kompetanse, sier Kjeldahl, og fortsetter:

– Vi hadde aldri klart å komme så langt så fort uten støtte fra disse fire. Det er også en viktig grunn til at lille Norge faktisk kan bidra med verdiskapning i oljeindustrien.