Thina Saltvedt:– Det har vært en eksplosiv vekst
– Bærekraft skal inn i alle deler i organisasjonen og gjennomsyre kulturen, mener sjefanalytiker i Nordea.
PublisertPubl. 15. nov. 2019 21:28 | OppdatertOppd. 19. nov. 2019 09:55
– Det har vært nesten en eksplosiv vekst i oppmerksomheten rundt bærekraft hos i første rekke de største selskapene, investorene og finansforetakene i Norge.
Det sier Thina Saltvedt til Finansavisen snart to år etter at hun byttet ut jobben som oljeanalytiker til fordel for grønn energi.
– Da jeg byttet jobb fra å være oljeanalytiker til å bli bærekraftanalytiker i starten av 2018 var jeg veldig usikker på hvor modent dette temaet var for å snakke med kundene våre om, men denne bekymringen kunne jeg ha spart meg, sier Saltvedt, som nå er sjefanalytiker i Sustainable Finance i Nordea.
– Jeg har aldri hatt så mye å gjøre som nå – selv ikke da jeg jobbet som oljeanalytiker under oljekrisen i 2014 var det like stort trykk som det er nå. Det er utrolig inspirerende og gøy.
Eksplosiv vekst
Etterspørselen etter grønne og bærekraftige finansielle produkter og fond har økt kraftig de siste årene.
Ifølge tall fra Bloomberg New Energy Finance/BNEF har det grønne obligasjonsmarkedet vokst fra 5,1 milliarder dollar i 2012 til hele 230,1 milliarder dollar i 2019.
– I tillegg ser vi de to siste årene at markedene for sustainable bonds, sustainable linked bonds og grønne lån skyter fart.
Ifølge analytikeren er det også en markant økning for investeringsmuligheter som ikke bare gir en ren finansiell avkastning, men også en sosial avkastning – investeringer som har en påvirkning på en spesiell sak eller sektor.
– Det er også også en økende tendens til at investorer ikke bare ønsker å trekke kapitalen ut fra sektorer og selskaper de ikke ønsker å investere i (divestments), men i økende grad et ønske om å investere i selskaper som har en positiv påvirkning, sier hun til Finansavisen.
– Økningen i impact investments globalt har mye vært drevet av millenials og kvinner. Det skal bli interessant å se ettersom kvinner stadig får bedre utdannelse og bedre betalte jobber hvilken effekt det potensielt kan ha på investeringsønsker, strategier og krav i fremtiden?.
Grieg Seafood satser på bærekraft
I 2018 begynte Grieg Seafood med integrert rapportering, hvor oppdrettsselskapet samler finansielle tall og nøkkeltall på klima og bærekraft.
Ledelsen mener at satsingen på bærekraft er en av hovedårsaken til selskapet leverte knallsterke resultater i 2018.
– For oss går bærekraft rett på kjernevirksomheten. God fiskehelse resulterer i et bedre produkt til en lave pris. Når vi jobber langsiktig er det ofte god økonomi i bærekraft, sier Renete Kaarvik, som er økonomidirektør i Grieg Seafood.
Er blitt en del av selskapenes misjon og visjon
– Bærekraft har gått fra noe som kan påvirke merkevarenavnet eller omdømme til en bedrift til noe som også kan påvirke den finansielle posisjonen til et selskap. Det gjør at bærekraft får oppmerksomhet et helt annet sted i bedriften - helt opp til CEO, CFO og styret, kommenterer Saltvedt.
– Bærekraft er ikke lenger en separat del av selskapet gjerne kommunisert gjennom en «glossy rapport» som sendes ut til et utvalg interesserte kunder en gang i året, men blitt en integrert del av misjon, visjon og strategien til en bedrift. Bærekraft skal inn i alle deler i organisasjonen og gjennomsyre kulturen - det er først da man virkelig kan skape en endring
– Oppmerksomheten rundt bærekraft har virkelig eksplodert de siste halvannet året, mener hun.
Etterlyser klimafokus
– For å få klimarisiko og stabilitet innebygget som en basis eller kjerne i finansielle beslutninger, er det viktig at vi får en mye tydeligere rapportering og åpenhet om klimarisiko, -muligheter og ikke minst risikostyring, sier Saltvedt.
Hun mener at det selv om det er økt bevissthet i nyhetsbildet, av markedsaktører og politikere, legges det for lite vekt på klimarisikostyring og rapportering.
Et eksempel på det er en undersøkelse utført av Guvernante Group i september, hvor mange av de 100 største selskapene på Oslo børs deltok, kom det frem at 63 prosent ikke har noen innsikt i eller rapporterer på klimarisiko.
Norge bør kopiere Storbritannia
– Derfor er det utrolig viktig at vi kommer i gang med klimarisiko-rapporteringen i en mye større skala også her i Norge. Etterspørselen etter og behovet etter denne type informasjon er raskt voksende og helt vesentlig for å kunne måle den samlede risiko og muligheter som ligger til grunn når en finansiell beslutning eller investering skal tas slik at kapitalen støtter opp om de prosjekter og selskaper som gir en mest mulig bærekraftig avkastning på sikt.
– Storbritannia oppfordrer nå alle børsnoterte selskaper og store kapitaleiere om å rapportere ifølge TCFDs anbefalinger innen 2020. Dette bør, slik jeg ser det også Norge støtte opp om. Vi bør også sette krav til økt klimarisikorapportering på linje med UK.