Lite gir mer status enn et aktivt langrenns-image, gjerne med tilhørende bilder av snø på trærne, trikkeskinner og blå himmel rikelig delt i sosiale medier. Men jakten på et polert og vellykket ytre har sin pris.
« Fortell aldri noen om hvor mye du egentlig trener »Firebarnsfar
For Norges nasjonalsport har fått en jungel av skrevne og uskrevne regler der de uskrevne gjerne er vel så viktige som de skrevne.
Vi har knapt startet treningen får vi begynner å få råd fra skivenner med mer erfaring:
– Fortell aldri noen om hvor mye du egentlig trener. Det kommer det aldri noe godt ut av. Det er viktig å gi inntrykk av at dine resultater kun skyldes talent, og ikke går utover tid til familie og jobb. Dette er den perfekte turløperen, sier en skiløpende firebarnsfar.
Brillene utenpå
Debuten i Holmenkollmarsjen i 2002 var av den regntunge sorten. Under skiene var det Rode Rossa-klister. På kroppen var konkurransedressen lik den Bjørn Dæhlie stupte over mål med i Nagano fire år tidligere.
– Hei, når du har synlig mage i kondomdressen, tar du på deg vest, altså. Med mindre magen skyldes stort inntak av pasta i går kveld, da, kommer det fra en av konkurrentene.
Vest ble innkjøpt. Det hjelper lite. For hver ting vi gjør riktig dukker det opp to nye ting vi gjør feil.
« Du har aldri brillene inne i lua. De skal utenpå, akkurat som i sykkel »Bedreviter
– Og startnummeret. Det skal ikke henge og slenge rundt hoften. Stram det rundt brystet, får vi beskjed om.
Skibrillene plasserer vi selvfølgelig trygt over øret før vi trekker lua godt ned.
– Du har aldri brillene inne i lua. De skal utenpå, akkurat som i sykkel. Brillestengene skal hverken lage bulk på stroppene til hjelmen eller lua, får vi høre.
« Lyd på øret under arrangementet tillates ikke »Birkebeinerrennet
Og med det samme vi er inne på skibriller, de kan faktisk gi en fersk langrennsløper et løft. Vi skriver kan etter å ha fått et nytt velment råd.
– Kvitt deg med billigmerkene. De riktige brillene finner du i glassmontrene i butikken.
– Alt det står karbon på er dyrt og gir kred, men det er ikke sikkert du trenger skøytestøvler til 7.000 kroner, får vi høre.
Forbud mot lyd
Plutselig er vi blitt veldig glade i Birkebeinerrennets sirlige utformede regelverk. Det går i det minste an å lære seg foran debuten i 2003 – for de som gidder.
Første regel er «Lyd på øret under arrangementet tillates ikke». En skivenn uten respekt for regler av noe slag plugger inn sine ørepropper og starter en tre timer lang spilleliste i det startskuddet går. Drømmen om å nå Lillehammer før musikken sluttet brast midt på oppløpet. Uavhengig av andre regler som sier at brudd på rennregler gir tillegg i tid eller diskvalifikasjon.
Uansett overskred vi selv regelen om 30 minutters frist for innlevering av protest mot vår venn.
« Du bruker aldri støvelovertrekk i skirenn »Vasaløper
Sekken på 3,5 kilo inneholdt jakke, bukse, undertøy, votter, lue og buff for oss begge slik de neste reglene sier pluss 1,5 liter energidrikk som vi ikke får ut en dråpe av fordi det er knekk på drikkeslangen slik at vi må slite med fem kilo over hele fjellet.
Andre regler gjør imidlertid innhogg i lommeboken. Ikke bare skrus startkontingentene i været, men på toppen fant Norges Skiforbund i 2010 på en regel om at de ville beskatte mosjonsløpere med en skatt på 120 kroner pr. skirenn. Vi tvinges til å akseptere den regelen også.
« Ut av venstresporet når du ikke klarer å holde bakskiene til mannen foran deg »Venstrekjører
Rennmerker er harry
Likevel snur vi nesen mot Sverige og Vasaloppet. På starten i Berga by er det 19 minusgrader og vi leter frem støvelovertrekk i skiteltet.
– Du bruker aldri støvelovertrekk i skirenn. Aldri, får vi høre.
Vi sparer de 500 kronene og velger å hoppe på stedet for å holde varmen foran det 9 mil lange rennet fra Sälen til Mora. Ferden blir en bratt lærekurve.
« Trofémerker på ski er både harry og flaut »Erfaren rennløper
– Ut av venstresporet når du ikke klarer å holde bakskiene til mannen foran deg, skriker en svenske.
Men når man følger køen i en lang utforkjøring, og i tillegg må reise seg for ikke å gli inn i mannen foran, gjør vi feil.
– Dytt i stedet på stavene til mannen foran. Da går det fortere for alle, hyler mannen bak oss.
Endelig i mål får vi medalje og kan glede oss over alle rennmerkene på skiene våre.
– Hvis du setter på rennmerker på ski før renn, så fjern dem for all del etter målgang. Trofémerker på ski er både harry og flaut, sier løper.
Han har vært i mål en halvtime og allerede rukket å dusje i det han står klar for å ta bussen tilbake til Sälen.
Glidende fiskebein
Neste sesong kommer. Nye feil dukker opp raskere enn forbedrede skiresultater. Atter får vi kjeft for å gli inn på bakskiene til mannen foran. Bare for å oppdage at mannen i ren forsvarstaktikk har sprutet en halv tube lilla klister på hver av bakskiene – som vi nå får i glidsonen på våre ski.
Plutselig er det mer alvor. På vei til Italia og Marcialonga dukker skikompiser opp med pulsklokker med stress- og restitusjonsmåling samt gyrometer for måling av staketeknikk.
– Jeg sender bilde av dette nye glidproduktet til et par venner. Det er lurt for å skape panikk, sier en av dem.
På start kommer mer velmente råd.
– Ha stålkontroll på utstyret. Ikke engang vurdér å overlate ski eller staver til andre, for når starten går er de garantert forsvunnet. Og i rennet – dra aldri et felt. Gjem deg bort som nummer tre eller fire og spar på kreftene.
På blanke ski er de bratteste kneikene utfordrende. Eliteløper Christoffer Callesen blir disket skøyting i bakken forbi den lille byen Soraga.
Selv får vi advarsel fra en kvinnelig dommer for det samme nederst i bakken opp til Cavalese. Hun lar nåde gå for rett både på meg og mannen etter som forsøker seg på en variant av glidende fiskebein.
Ikke gå tom midt på fjellet
En tidlig desemberdag nesten et år senere er det klart for ny skisesong med trening etter jobb i mørket innerst i Sørkedalen. I de bratte utforkjøringene ned fra Heggelivann skrenser jeg så vidt unna en ekvipasje av mann og hund samt et tilnærmet usynlig bånd mellom de to tvers over løypa. Gid hunden gikk fri, tenker vi, men kommer fort på reglene i en herværende skiforening:
«Vær alltid høflig både mot gående i løypa og bikkjer i bånd. Ikke spytt eder og galle». Neste regel heter: «Du skal stoppe og hjelpe til med smøring dersom det er tydelig at noen sliter med dårlige ski».
Vel tilbake i Birken er det igjen kaos på start. Vi beinflyr og risikerer stavbrekk for å starte 1 meter lenger frem i det 54.000 meter lange skirennet.
– Går du på fire timer, har du tid til å gå både den ekstra meteren og et smil underveis, får vi høre hvorpå startskuddet går før vi får svart.
Over fjellet har arrangøren funnet på en ny regel. Gel-pakninger kan ikke lenger fortæres og kastes hvor som helst. Er man næringstom må man sørge for å være det der det er satt opp søppelkasser.
Det spiller uansett liten rolle for resultatet er blitt underordnet alle reglene. Viktigere er det at vesten er på, brillene utenpå luen og skotrekk av samtidig som gamle rennmerker forlengst er fjernet fra skiene.
