Denne saken ble først publisert i Finansavisen Sport & Fritid 30. november 2018.
– Det ligger alltid en ispose på pulten på torsdager. Gutta på jobben synes det er morsomt å harselere med meg når det smeller på hockeybanen, sier Lukas Daul i ABG Sundal Collier.
På jobb som analytiker dekker han rigg og shipping, på fritiden er det ishockey som er lidenskapen.
Hver onsdag kveld klokken halv ti, fra august til St. Hans, trener han med Old Boys-laget til Jar Hockey. På det meste er de 22 menn som møtes til dyst, denne onsdagskvelden stiller 18 til kamp. I tillegg deltar de i en veteranliga med andre lag fra østlandsområdet.
I nitiden begynner de første å dukke opp, og drar hver sin bag med ishockeyutstyr inn dørene til Jar Ishall i Bærum.
Ved første øyekast kan det virke som det går en skilsmissebølge over nærområdet, for bagene er så store at det ser ut som samtlige er i ferd med å flytte inn på mellomlang basis. Man reiser ikke lett når man har hockey som hobby.
Skulder ut av ledd
Regelen for Old Boys-hockey er at det ikke er lov med taklinger eller slagskudd, men ifølge Daul er det ingen hindring for høy temperatur på banen.
– Det er blodig alvor når vi er på isen, sier Daul, og tar på seg hjelmen med gitter foran.
– Jeg er den eneste på laget som bruker gitter på hjelmen, og det får jeg mye tyn for. Men jeg har fått en skøyte i ansiktet en gang før, så jeg tar ikke sjansen. Det går fort i ishockey, og det blir alltid noen smeller både i kamp og på trening.
« Det blir aldri kjedelig å score mål. Det er som å treffe på aksjeanbefalinger »Lukas Daul
Han nevner blant annet skulder ut av ledd, kneoperasjon, muskelrift i låret, blåmerker og halting på krykker, og alt kan dateres innen seneste år.
– Det er kjedelig når det skjer, men man må kunne tåle det. Men det mangler ikke på oppfordringer fra sjefen og gutta på jobben om å slutte og spille hockey.
Da svarer jeg at da må de bære meg av banen, hvorpå de repliserer at nettopp det skjer jo annenhver uke, sier Daul med et smil gjennom gitteret.
– Er det blitt noen sykemeldingsdager på grunn av hockeyen?
– Jeg har alltid kommet meg på jobb, enten det er med fatle eller krykker. Men fysioterapeuten min har påpekt noen ganger at det virker som jeg tror jeg er like sprek som for 20 år siden. Det er så enkelt som at når man er på banen, da vil man gi alt.
Posisjonen hans på banen er den samme nå, som i ungdomstiden.
– Jeg har alltid spilt angrep. Det blir aldri kjedelig å score mål. Det er som å treffe på aksjeanbefalinger. Forsvar er stort sett bare slit, men det må til. Som å lage modeller i Excel.
Kampklare
Før Old Boys-spillerne får slippe til på banen, er det kunstløpere som trener på isen. Men idet klokken bikker ti på halv ti forsvinner de raskt og banemester Stein Hovind setter seg bak rattet i isbilen for å preparere banen.
Ti minutter senere er isen igjen skinnende blank og en etter en dukker lagkameratene opp og begynner oppvarmingen.
Prosedyren hver onsdag kveld er den samme, ti minutters oppvarming og deretter kamp i to ganger 30 minutter, med en liten pause imellom.
Lagene er faste fra uke til uke, blå mot hvite, og denne kvelden er det ni på hvert lag. Med andre ord en keeper, fem utespillere og tre innbyttere. Daul er som alltid på det blå laget, og sulten på en seier.
Kampen er i gang og snart smeller pucken i vantet.
Droppet eksamen
Daul begynte å spille hockey som seksåring i Tsjekkia, hvor han er født og oppvokst.
– I Tsjekkia er hockey en stor nasjonalidrett, litt som langrenn i Norge. Jeg hadde nok en drøm en gang i tiden om å bli proff ishockeyspiller, men det var ikke så enkelt den gangen bak muren.
Som 18-åring kom Daul til Norge som utvekslingselev på siste året på videregående. Først bodde han tre måneder på Sunnmøre, men så satte han i stedet kursen mot Bergen for å kunne spille hockey for Bergen Ishockeyklubb ved siden av skolegangen.
Det var i den perioden han oppdaget Norges Handelshøyskole og bestemte seg deretter for å satse på siviløkonomstudiet.
Den gangen tok siviløkonomutdanningen fire år, men for Dauls del førte hockeyinteressen til et halvt års forsinkelse i studiene.
– I mai 1999 var det ishockey-VM i Norge, og jeg fikk jobben som lagvert for det tsjekkiske landslaget. Da var jeg sammen med dem 24/7 under hele mesterskapet og ordnet alt det praktiske.
– Mens det var en veldig formell rolle for noen, gled jeg rett inn i laget og fikk være med på alt, til og med noen moroøkter på isen. Jeg traff mange av stjernene som jeg bare kjente fra TV og har holdt kontakt med noen av dem siden.
Dro til København
Skolemessig sett ble resultatet at Daul måtte droppe eksamensperioden i mai, og ta det igjen et halvt år senere.
– Det var kanskje noen studiekamerater som syntes det var et litt rart valg av meg å gjøre det. Men for meg var det en no brainer. Og det kunne ikke bli bedre, siden Tsjekkia gikk helt til topps. Attpåtil på sudden death, den ultimate måte å vinne på.
Året før, i 1998, vant Tsjekkia OL-gull i Nagano, og deretter VM-gull igjen i både 2000 og 2001.
– Det var de gyldne årene for tsjekkisk hockey, fastslår Daul.
I mai i år gjentok Daul manøveren, da han dro to uker til VM i København, også da for å være lagvert for det tsjekkiske laget.
– Jeg har holdt kontakten med flere av gutta på laget, og noen av spillerne fra 1999 er nå blitt trenere. Det var veldig gøy å være med igjen, selv om det ikke gikk helt til topps denne gangen.
Det tsjekkiske laget røk i år ut i kvartfinalen.
– Hva må til for å bli en veldig god ishockeyspiller?
– Skal man gå hele veien, så krever det mye hardt arbeid og litt flaks. Alt det tekniske er en selvfølge, men man må også ha god spillforståelse og den såkalte sjette sansen, slik at du er der pucken kommer til å være, ikke der den var. Det er det jeg sier til elleveåringene.
Pigg av!
«Killer» på instinkt
Bli med Kristine Stavås Skistad på trening
For i tillegg til å være en del av Old Boys-laget, er han også trener for Jars ishockeylag U-11, som sønnen er med på.
Ifølge daglig leder Helge Berntsen i Jar Idrettslag har ishockey fått et skikkelig oppsving i nærområdet etter at Jar Ishall sto ferdig for syv år siden.
– I dag har vi rundt 450 aktive hockeyspillere i alderen fra seks år til over 70, inkludert to jentelag, og totalt rundt 600 medlemmer. Vi er blitt en av de største hockeyklubbene i Norge på kort tid, sier han.
Klubbens seniorlag, Jar 2, spiller i fjerdedivisjon.
– Gå på mål
Når Old Boys-kampen er over i Jar Ishall bryter det ut spontan applaus. Klokken er snart elleve på kvelden og banemester Hovind er klar for en siste tur med isbilen, slik at banen igjen skal stå klar for kunstløpstrening neste morgen klokken seks.
Denne kvelden sikrer Daul og resten av de blå en knepen seier over de hvite.
7-6 blir resultatet. Men til pause var stillingen 4-1 til de blå, så de hvite gjorde med andre ord en solid innhenting.
– Denne tok vi akkurat hjem, men det var nære på, sier Daul, som selv scoret tre mål.
Daul har jobbet fem år i meglerhuset ABG Sundal Collier, og er av bladet Kapital blitt kåret til en av landets beste analytikere innen sitt fagområde.
– Hvilke erfaringer fra ishockeybanen tar du med deg på jobb som analytiker?
– Man må legge inn mye hardt arbeid for å nå opp, tåle motgang og lære av feil. Gå på mål, trekke klare konklusjoner og ha klare meninger. Å stole på seg selv, men også være lagspiller. Man er jo på et lag også når man jobber på en analyseavdeling, man prøver å gjøre hverandre gode. Og sist, men ikke minst, ha det gøy.