Vil skape julekortkule

15 millioner mennesker vil i år få julekort produsert via norske Gelato. Etter noen år hver for seg er de to gründerne gjenforent. Nå skal de nå milliardomsetning sammen.

PublisertPubl. 22. nov. 2019 20:42 | OppdatertOppd. 22. nov. 2019 20:42
Article lead
TEAM IGJEN: Gelato har tapt massivt med penger, men det er også planen. Nylig sluttet Pål T. Næss i Innovasjon Norge for å gå tilbake til Gelato og sin medgründer Henrik Müller-Hansen. Foto: Andreas Klemsdal

Norge er blitt et gründerland. Men bare noen få bedrifter vokser seg store. Hvorfor vil så få satse på noe som kan bli virkelig stort? Mye tyder på at vi mangler en kultur for vekst. Dette var tema da Innovasjon Norge-sjef Håkon Haugli holdt sin første Innovasjonstale på Folketeatret i Oslo i slutten av mai.

Hvor finner vi en kultur for vekst? I noen veldig få selskaper. Eksempler fra hovedstaden kan være Kahoot, Disruptive Technologies og reMarkable. Men det finnes også et annet, kanskje litt mer ukjent: Gelato.

Gelato tok allerede i 2007 mål av seg om å revolusjonere trykkeribransjen. Tradisjonelt har en trykkeriordre startet med at man tar kontakt med sitt lokale trykkeri. Gelato eier ingen trykkerier, men samarbeider med over 70 trykkerier i mer enn 30 land.

Neste år sikter vi mot en omsetning på 1 milliard kroner
Pål T. Næss

Nok snakk

Historien om Gelato henger nøye sammen med Norges erkjennelse av at vi trenger vekst-caser. Selskapet består nemlig av to gründere. I førersetet sitter Henrik Müller-Hansen. Hans medgründer heter Pål T. Næss. For seks år siden gjorde Næss et karrierevalg. Han sluttet i Gelato for å bli gründerdirektør i Innovasjon Norge. De påfølgende seks årene har Næss reist rundt i Norge og verden og snakket om nettopp vekst.

Det er lett å prate, men nå er ringen sluttet. Etter innovasjonstalen sa Næss takk for seg i Innovasjon Norge og kom tilbake til Gelato.

Nok snakk.

Nå skal de sammen bevise at et norsk selskap bli stort.

Selskapet omsatte for 390 millioner kroner i 2018. I år havner de på rundt en halv milliard kroner.

– Neste år sikter vi mot en omsetning på 1 milliard kroner, forteller Næss.

HØYE AMBISJONER: Henrik Müller-Hansen og Pål T. Næss. Foto: Andreas Klemsdal

Problemet med vekst er at det koster penger. I årene 2016 til 2018 hadde Gelato et samlet underskudd på 200 millioner kroner. Høy vekst, i likhet med hard trening, kan gjøre veldig vondt.

Heldigvis har Gelato solide investorer, og har foreløpig hentet inn 45 millioner euro.

Fra sky til trykk

Gelato er et teknologiselskap, men i motsetning til andre heldigitale verdikjeder er sluttproduktet her som regel papir. Enkelt sagt er Gelato en skytjeneste som ligger over trykkerier verden rundt. Før måtte du sende over det du ville trykke, en fil, data, til det lokale trykkeriet. I dag kan du laste opp det du vil trykke, og deretter velge et trykkeri som skal produsere det du ønsker.

Privatmarkedet er stort og voksende. Løsningen for privatmarkedet heter Optimalprint og er ledende i Europa. Her kan privatkunder bestille takkekort, fotobøker, julekort, kalendere og annet. Optimalprint ble nylig lansert i India, Singapore og Brasil og har nå kunder i 24 land.

– I år sender vi ut julekort til 15 millioner mennesker verden rundt, sier Næss.

Gelato

Selskap: Gelato

Gründere: Henrik Müller-Hansen og Pål T. Næss

Forretningside: Bærekraftig, lokalt trykk for globale selskaper

Ambisjon: Vi skal være den mest kostnadseffektive og miljøvennlige løsningen for globale selskaps behov innen trykk. Vi trykker det du trenger, når du trenger det og der du trenger det.

Finansiering: Det er hentet inn 45 millioner euro.

Eiere: Henrik Müller-Hansen eier noe over 20 prosent. I tillegg en rekke norske og utenlandske investorer, pluss ansatte.

Bedriftsmarkedet er også enormt.

– Med en årlig omsetning på over 800 milliarder dollar er trykkeribransjen en av verdens aller største industrier. Gjennom papirproduksjon, avfall fra selve trykkingen og transport av papir og ferdige trykksaker er industrien en av verstingene på miljøfronten, sier Næss. De fleste bedrifter trykker brosjyrer ett sted, pakker de om og sender med fly til kontorer rundt i verden. Dette er dyrt, tar lang tid og er ikke bra for miljøet. I tillegg gjør det at millioner av brosjyrer, rapporter og annet materiell til slutt blir kastet eller liggende ubrukelig på rekvisitarom.

Jotun på laget

– Det er en bransje som egner seg for globalisering. Det er ofte den samme HP-maskinen som står i Shanghai som i London. Det gir Gelato en stor fordel, og vi samarbeider med HP for å sikre kvaliteten, sier Næss.

Nylig var den tidligere Innovasjon Norge-direktøren i Shanghai for å prate om Gelatos bidrag til å få en mer bærekraftig verden.

– I Gelato kaller vi det 90/50-regelen. Avstanden trykksakene transporteres skal ned med 90 prosent. Og gjennom å produsere lokalt, først når man trenger det, skal volumet ned med 50 prosent.

Jotun er en av flere norske bedrifter som benytter løsningen for å minimere miljøavtrykket.

Gelato er blitt 172 ansatte og konsulenter fra 25 nasjonaliteter og har kontorer i Boston, London, Mumbai, Santiago, Sao Paulo, Shanghai, Stockholm og Tallinn. I London har Gelato 35 ansatte.

Nå må Henrik Müller-Hansen og Pål T. Næss sammen bevise at Gelato kan få til vekst som er bærekraftig over tid. Sistnevnte mener noen av det viktigste er rekrutteringen.

– Rekrutteringen er avgjørende. Vi må være attraktiv for de største talentene. Vi må også få folk til å forstå hva de går til, vi er fortsatt en ung bedrift. Vi ser at det er en fordel å være et norsk selskap.

Dessuten handler det om ha ha kundene i hodet fra morgen til kveld.

– Vi har vært besatt av kunden fra første dag, og ønsker å skape den beste kundeopplevelsen som er mulig.