Denne saken ble første gang publisert i Finansavisen Motor i mars 2016.
På en bensinstasjon i Hamar-traktene sender de ansatte lange blikk mot den brede, hvite bilen. Mens dampen stiger opp av pølsegryten og brødene klemmes flate og varme, omtales den amerikanske kjempen i lystige og flatterende vendinger.
Pølseklypen gis noen veldreide testklyp før den fisker opp en tikronerslunch.
– Den bilen er helt fantastisk, konkluderes det unisont fra den bollebefestede disken.
Eksotisk
At Cadillac Escalade dufter som herreavdelingen i en dyr skoforretning, er det få nordmenn som har erfart.
Hvordan den duver på motorveien har nesten ingen noen kjennskap til, for Escalade er et sjeldent beist i hele Europa. På bensinstasjonen utenfor Hamar vites det mye om amerikanske V8-ere, og at motoren som sitter i Escalade er en luksusbil verdig.
Det tas som den største selvfølge, på tross av at 2016-modellens oppsyn er høyst uvanlig.
Ved oppstart rumler den store V8-eren med en dyp dur som graver langt ned i lydfrekvensene. Bilen bråker ikke, men lar alle i umiddelbar nærhet forstå at det ikke er noe puslete dieseldrikkende under panseret.
Lag din dypeste jazzradiostemme, og du kommer i nærheten av hvordan en Escalade låter.
Slagvolum
«There is no replacement for displacement», sier amerikanerne. Når du klatrer inn, og karslig griper om den store girstangen på rattstammen, kommer forståelsen snikende.
Med sine 6,2 liter underbygger Escalades slagvolum til en viss grad ordtaket. Motoren er en nedtunet versjon av LT1-motoren fra Corvette, og selv om den har litt avansert teknologi på lur, benyttes det fremdeles bare to «pushrod»-styrte ventiler pr. sylinder.
Overliggende kamaksler, som hele resten av verden er vant med, blir kanskje et knepp for friskt for amerikanerne.
Akselerasjonen er imidlertid alt annet enn sedat, for V8-eren har potente 426 hestekrefter og 610 Nm å slå i bordet med.
Turboteknologi, som europeiske bilprodusenter har omfavnet, finnes ikke her, så opplevelsen, på tross av en rapp 8-trinns automatgirkasse, er en reise tilbake i tid.
Dreiemomentet gjør sin åpenbare nytte, men maks moment kommer først på 4.100 omdreininger, og siden Escalade veier 2,75 tonn trenger den turtall for virkelig å skyte fart.
Klemmer du gassen i gulvet kommer et organisk rasp, og bilen kaster seg uhøflig fort opp i farlige hastigheter, men mest gøy er det å teste akselerasjonen fra null kilometer i timen.
I Cadillac-en gir slike øvelser endeløs moro, for straks du hopper på gassen bykser den digre bilen frem på surrealistisk vis. Akselerasjonen
er så brå at du spenner alle tilgjengelige muskler i nakken.
0 til 100 kilometer i timen skal ifølge Cadillac gå unna på 6,7 sekunder, men siden du sitter så høyt, føles bilen raskere enn tallet tilsier.
Old school
På motorveien sklir Escalade frem med verdighet. Turtallet daler, lyden forsvinner og du lar tankene vandre. Det store karosseriet kutter igjennom luften som en slegge i smør, og derfor er ikke toppfarten spesielt høy. Men Escalade handler ikke om toppfart.
Den handler om å sitte høyt og komfortabelt på rette, ukompliserte veier, og finner du disse vil Escalade fremstå knusende god. Men nå befinner vi oss på Hamar, ikke i Texas.
Problemene oppstår når veien blir svingete, og det er da du merker at Escalade tilhører den gamle skolen, med det amerikanerne kaller «body on frame».
Bilen har en kraftig ramme som karosseriet settes oppå, noe som er flott for klumsete taxisjåfører. De kan få reparert bilene billig og raskt, som også er årsaken til at konseptet er utbedret blant USAs politistyrker.
Befinner du deg i USA og det skjer en ulykke, vil straks 50 Ford «Crown Vic» politibiler dukke opp, og de kan alle bulkes i massivt tempo uten å skade budsjettet.
Søker du imidlertid en stram og kontrollert kjøreopplevelse, vil en slik konstruksjon motarbeide deg, og det gjør en Escalade når du truer den ut på glatte, norske landeveier.
Cadillac-en lener seg over i svingene som en 20 år gammel Range Rover, og det er kanskje ikke så rart, for det er omtrent så langt tilbake du må for å finne et luksusmerke med samme teknologi.
Tanken bak rammebilen stammer fra tiden med hest og kjerre, som ble videreført og masseprodusert med Ford Model T. Du kan nå gjette deg til at hverken Porsche Cayenne, BMW X5 eller Mercedes-Benz GLS støtter seg på denne steinalderteknologien.
Dessverre er Escalade nesten nifs å kjøre på svingete landeveier, og det hjelper ikke at styringen er fjærlett og skummelt vag.
I en sammenligningstest ville den fete amerikaneren blitt mørbanket av de tyske alternativene, men det er med en overbærenhet du må betrakte Cadillac Escalade.
Den er et artig alternativ, på samme måte som at påskeferien kan foregå både på Maldivene eller i de sveitsiske alper. To veldig forskjellige konsepter, som på hver sin måte tilfredsstiller dine krav til luksus.
At styringen er lett gjør bilen høyst manøvrerbar i byen. Escalade nytes best i et duvende bedagelig tempo, og da gir du kanskje blaffen i at en stresset megler i sin Range Rover Sport kommer først til Kvitfjell. Med en Escalade har du uansett ikke noe valg.
Priset høyt
Du må ikke for et øyeblikk bli narret til å tro at Escalade er en billig bil i USA. Med utstyrsnivået «Platinum», starter prisen på 90.000 dollar.
Da er den allerede tungt lastet med utstyr, men velger du «all options» vil den koste deg snaut 100.000 dollar. Snuser du samtidig på en Mercedes-Benz GLS 550, som også har en heftig V8-er, er prisen bare 10.000 dollar høyere.
En BMW X5 xDrive50i med 450 hestekrefter koster mindre, men er samtidig en mindre imponerende bil i amerikanernes øyne. Uansett er lastekapasiteten et godt stykke under, og plassen på tredje seterad marginal.
Om Escalades kjøreegenskaper ligger et stykke bak de europeiske alternativene, er interiørkvaliteten nesten på høyde med de beste.
Alle flater er trukket i skinn, men det er ikke snakk om den blanke, ekle typen som ligner mistenkelig på plast. Strukturen er fin som i en Mercedes-Benz S-klasse, og reflekterer lys som i en Audi A8.
Presser du kneet ditt mot midtkonsollen i en BMW X5, vil den knirke en anelse for mye. Slikt slurv finner du ikke i en Escalade, som virker å være svært solid. Det kan godt tenkes at Escalade for tiden har USAs best bygde interiør, men det må den også ha når bilen skal måle seg mot Tyskland.
Vær annerledes
På bensinstasjonen i Hamar-traktene
argumenteres det hardt for Cadillac-en bak disekn, og noen gode poenger dukker opp.
Hvorfor skal alle kjøre rundt i de samme bilene? At en Porsche Cayenne er en fantastisk bil vet vi fra før, og du er ikke spesielt vågal om du trekker av på en X5 hybrid eller en Volvo XC90.
Cadillac Escalade handler om å tørre å være annerledes, og det skaper en ekstra dimensjon der tyske biler i grå metallic står klare til å gjøre deg sosialt akseptert. Escalade er stor, dyr og best egnet for rette veier, men det betyr ikke at den ikke har sin plass.
Drømmer du om en diger brautende amerikaner med en rumlende V8-er er du ikke alene. Kan du leve med kjøreegenskapene og svelge prisen, bør du realisere denne drømmen.
Cadillac Escalade Platinum
Motor: 6,2 l, V8
Hk/kW/Nm: 426/313/610
0-100 km/t: 6,7 sekunder
Toppfart: 180 km/t
Vekt: 2.751 kg
L/B/H: 518/206/189 cm
Forbruk: 1,31 l/mil
CO2-utslipp: 302 g/km
Bagasjerom: 1461/2668 liter*
* 431 liter bak tredje seterad.
Rimeligste modell 1.999.990 kroner
Denne modellen 2.099.000 kroner
**Pris ink. frakt og lev. kostnader.
Lyd
Plass
interiør
Vekt
Kjøreegenskaper
Europeiske alternativer
VED TESTER BRUKER VI OGSÅ POENGBOKS:
Escalade ser skarp og moderne ut, men skjuler ikke sin kassevognaktige fasong.
Et betydelig steg opp fra Tahoe eller Suburban, men fremdeles ikke på nivå med det beste fra Europa.
Til tross for adaptive dempere er understellet lite sofistikert, og det merker du på landeveien.
Mer enn rask nok med sine 426 hestekrefter. Motorens friske respons og lyd er et kjøpsargument.
Villt stor på samtlige måter. Bare en Range Rover kan konkurrere her.
Amerikansk luksus med høy vekt og utslipp gjør dette til en bil for spesielt interesserte.
Vil du skille deg ut, imponere og provosere samtidig er dette noe for deg.
Cadillac Escalade føles klumpete, men herlig annerledes der tyske premiumbiler bare blir likere og likere.
