Denne saken ble første gang publisert i Finansavisen Motor i januar 2016.

I Asker utenfor Oslo er trærne hvite og kalde. En eldre mann i en eldre SUV sniker seg opp på siden av den italienske superbilen.

 Det er minus 12,5 grader ute, og det knitrer i snøen når bilen stopper. Mannen er kledd i en topplue Olav Thon kunne vært misunnelig på, og er antagelig på vei til langrennssporet. Sjåførvinduet rulles sakte ned.

 Det er minus 12,5 grader ute, og det knitrer i snøen når bilen stopper.

– Er alt i orden? Trenger dere hjelp, lurer mannen, og kikker bort på Lamborghini-en som murrer rastløst på tomgang.

På ville veier

Mannen med luen er ikke den første som stopper, stusser over oppsynet, og konkluderer med at det her må være behov for veihjelp. Å se en italiensk superbil på vinterføre er høyst uvanlig, og da er det kanskje grunn til å tro at mekaniske problemer har lagt en kald hånd på rattet.

SER VILL UT: Det er ikke vanlig å se en Lamborghini Huracán på norske vinterveier. Foto: Håkon Sæbø

Slike biler er kjent for sin skjørhet. De fantaseres over, drømmes om og sikles på, men tidligere kunne de ikke anklages for å være særlig lette å leve med. Du må ikke finne på å gi gass i en gammel Ferrari med kald motor.

Les også

Dr. Bentley på sykebesøk til Norge

Bentley Oslo er ikke bare for dem som er på jakt etter noe nytt. Også de gode gamle bilene tas vare på, og Mark Whiston er briten som gjør inspeksjonen til noe gøy.

Da kan du ende opp med en rast girkasse og en saftig regning.

Det er derfor nesten surrealistisk å kjøre rundt i Lamborghinis innstegsmodell mens displayet viser minst 30 grader under en superbils antatte komfortsone. Det er langt unna Puerto Banús og Miami Beach.

1 6 5 10 2 7 3 8 4 9

Den selvpustende V10-erens tenningsrekkefølge er det ikke noe særskilt poeng i at du skal kunne på rams, men Lamborghini opplyser deg om den likevel, via et lite skilt som viser seg når du åpner luken til motorrommet. Det er noe barnslig moro over det, så hvorfor ikke?

Huracán LP 610-4 har firehjulstrekk, en motor på 5,2 liter, 610 hestekrefter ved 8.250 omdreininger, og skal ifølge fabrikken gjøre 0–100 kilometer i timen på frekke 3,2 sekunder.

Akselerasjonen kan best beskrives som voldelig. Der en McLaren 650S smetter inn girene med eleganse, og en Ferrari 488 GTB med samme polerte spenst, er LP 610 som å få riflerekyl i ryggen. 

Akselerasjonen kan best beskrives som voldelig.

I «Corsa»-modus – som er hardest, raskest og farligst – lugger Huracán slik en Lamborghini skal. V10-eren går fra å låte litt puslete, til et metallisk, potent og øredøvende ul når du svinger forbi 8.000 omdreininger. Alt sammen på vinterføre så snøen freser.

Lamborghinis filosofi har vært, og er stadig, et design som skal skape furore, og derfor trenger aldri italienerne i Sant’Agata å lage et retrodesign. 

De må bare fortsette med det ville, gale og absurde, noe de under tvil viderefører med Huracán. Den ser mer rampete ut enn sine konkurrenter, men det skulle bare mangle. Faktisk kunne Huracán sett enda mer dramatisk ut.

Å kjøre en Huracán er omtrent like vanskelig som å ratte rundt i en Audi TT. 

Å kjøre en Huracán er omtrent like vanskelig som å ratte rundt i en Audi TT. 

Det har sin naturlige forklaring, for innvendig er ikke bilene helt ulike. Huracán har i likhet med TT en stor digital skjerm der de analoge instrumentene ville befunnet seg. Og siden Lamborghini eies av Volkswagen-
gruppen med Audi som mor, finner du flere elementer fra det tyske bilmerket.

Det er med på å skape en betryggende atmosfære, men gjør interiøret mindre karismatisk enn det du finner i en Ferrari 488 GTB. I så måte føles Huracán mer i samme gate som McLaren 650S. Begge har noe klinisk over seg sammenlignet med Ferrari.

HJERTEBANK: V10-motorens maksimale effekt ligger på herlige 8.250 omdreininger. Foto: Håkon Sæbø

Med innslag av Audi-DNA er kanskje ikke Huracán like unik som sin konkurrent fra Maranello, men bilen avgir et dominerende maskulint uttrykk. Den har skarpe sorte kanter innvendig, og grå lakk som et jagerfly. 

Les også

Ny elbil med komisk rekkevidde

«Alle» satser på elbil, men ikke alle slår i bordet med en heftig elektrisk rekkevidde. Det demonstrerer Mazda med sin nye elbil, MX-30.

Girhendlene på rattstammen er i sortlakkert metall. Linjene er strenge, og overlater ikke noe til tilfeldighetene. Lamborghini Huracán LP 610-4 er ingen androgyn bil.

Hadde Huracán vært et menneske, ville den vært en mann med en irriterende trang, sort «V-neck» T-skjorte. Utringningen ville vært for stor, og eksponert omgivelsene for et hårete bryst du ikke helt vet hvordan du skal forholde deg til. 

Men det er greit, for en Lamborghini er ikke ment for sjenerte pendlere. Den er ment å imponere på så mange måter som mulig, og det gjør den også på sleipe hvite veier.

Fire årstider

Det er innlysende at Lamborghini
– i likhet med konkurrentene – har valgt å gjøre bilen mer allværsvennlig.

I «Strada»-modus, den snilleste innstillingen for kjøreoppsett, forsvinner mye av motorlyden, og dobbeltclutchkassen på syv trinn girer opp så tidlig som 1.500 omdreininger. Understellet går fra å mørbanke kroppen din til å bli nesten komfortabelt. 

Forskjellen er påtagelig, i motsetning til i en Mercedes-AMG GT, som er nakkeknekkende hard uansett hvilket modus du utsetter deg for.

Målt i komfort er ikke Huracán så langt unna en Porsche 911, noe som ikke er tilfeldig. De vanlige 911-ene ikke har noen i denne saken å gjøre, hverken prismessig eller målt i ytelse, men 911 Turbo S snuser på superbilstatusen. 

Les også

Test av Porsches nye superelbil

Oslo/Gøteborg: Porsche Taycan er tyskernes nye superelbil, og den prøver veldig hardt på å være alt det du drømmer om. Men lykkes den med det?

Samtidig er det en bil du kan bruke hver dag – også om vinteren, med sitt firehjulstrekkalibi. Med 30 hestekrefter færre enn Huracán LP 610-4, er 911 Turbo S 30 tideler raskere til 100 kilometer i timen. 

Med fare for å fremstå litt vel atal, er dét noe du som Porsche-eier kan erte din Huracán-kjørende venn med.

Nesevis

Helt uten feil er Huracán imidlertid ikke, men det er i større grad en feil på konseptet, snarere enn bilen. Huracán er så lav at du må ta deg i akt når du snegler deg over hullete gater, og alt over kravlefart medfører at LP 610 stikker sin vakre nese der den ikke hører hjemme. 

Det resulterer i pinlig skraping av snutens underside, og avslører at du ikke er en dreven superbilsjåfør.

Fronten på bilen kan heves, men du blir fort lei av å strekke deg etter knappen som setter i gang systemet. Bilen tar seg god tid, og mens den jobber med å heve snuten kommer det en lite tilfredsstillende lyd.

Likevel må det betraktes som et hyggelig hjelpemiddel, for alternativet er å ha en idiotisk høy Lamborghini, eller å skrape borti selv de laveste kanter.

Verre er det at bilen – som ikke er billig, uansett hvor i verden du befinner deg – på visse punkter føles litt slurvete laget. Mest tydelig er knappen til blinklyset. Den sitter på rattet, og brukes naturlig nok ofte. 

Les også

Test av Corvette: – Aldri før har vi forbannet bensinprisene og fartsgrensene like mye

En kjøretur i den nye Corvette Stingray gjør at vi må revurdere alt vi mener om amerikanske biler.

Her hadde Lamborghini muligheten til å skape en mekanisk og visuelt elegant løsning, men valgte isteden en spinkel liten plastkapp som du i en slik kvalitet aldri ville funnet i en Audi.

Den står i grell kontrast til de solide girhendlene, noe som gjør det hele desto mer åpenbart. Her er Ferraris knappeløsning bedre, og det er ganske vanvittig, siden
Maranello er beryktet for å grave dypt i Fiats delekatalog.

Samtidig er det noe gledelig over å kjenne at Huracán ikke er helt perfekt, for da hadde du bare gått og kjøpt den iskalde, alvorlige og emosjonelt fraværende Audi R8.

Tyskerne lar Lamborghini styre som de vil, og resultatet er, sett med moderne briller, bedre enn noensinne. Huracán LP 610-4 er ikke en fragil skulptur som må pakkes inn og gjemmes vekk når vinteren kommer, og det gjør bilen enda mer imponerende.