Dårlige data sinker AI-prosjektene

Norske virksomheter har testet ut kunstig intelligens (AI) i prosjekter for kundeservice og interne tjenester. Nå venter de krevende prosjektene.

PublisertPubl. 24. nov. 2019 20:25 | OppdatertOppd. 24. nov. 2019 20:30

– Kunstig intelligens og maskinlæring etterspørres av alle. Kundene våre ser at dette er teknologi som på sikt kommer til å bli brukt i alle mulige løsninger, sier Christoffer Daae-Qvale, partner i IT-konsulentselskapet Netcompany.

Netcompany ikke alene om å oppleve økt interesse for AI-kompetanse og -prosjekter.

Selskaper som Bouvet, Evry, Accenture og IBM opplever at kunder i privat og offentlig sektor i økende grad investerer i AI-teknologi.

– Økt pågang

– Vi har sett en utflating i antallet pilotprosjekter, men en økning i pågangen av kunder som ønsker å ta i bruk AI, sier Yvonne Meier, markedssjef i IBM Norge.

– Prosjekter for å etablere data management-plattformer, med innebygd AI, er økende i antall, sier Meier.

Hun sikter til løsninger som utnytter data selskapene allerede besitter, og som gir innsikt i kundebehov, arbeidsprosesser og markeder på nye måter.

– Det er generelt stor interesse og nysgjerrighet i alle bransjer, men modenhetsnivået varierer veldig fra selskap til selskap, sier Vincent Aardalsbakke, som leder AI og emerging tech i Evry.

HØY INTERESSE: Men modenhetsnivået på AI varierer, ifølge Vincent Aardalsbakke som leder divisjonen for AI og fremvoksende teknologi i Evry. Foto: Evry

– De største virksomhetene, uavhengig av bransje, har gjerne egne miljøer som er tidlig ute med å teste ny AI-teknologi,  men mange venter på konkrete bevis fra sammenlignbare aktører, fortsetter Aardalsbakke.

Sopra Steria har et av landets største AI-miljøer og jobber med kunder som Kolonial.no, Elkjøp, Lånekassen og DNB der AI er blitt en viktig del av kjernevirksomheten. Selskapet merker at antallet forespørsler øker.

– Markedet er modent for å begynne med pilotprosjekter og konseptutvikling, sier Kristin Blix-Elton, markeds- og kommunikasjonsdirektør i Sopra Steria.

Penger å hente

Norske bedrifter har brukt AI-teknologi på chatbots i kundeservice i noen år allerede.

Ekspertene, som analyseselskapet Gartner, sier blant annet at AI og ML (maskinlæring) potensielt kan skape forretningsverdier verdt 3,9 billioner dollar i 2022.

For at det skal materialisere seg må teknologien ta over mer forretningskritiske oppgaver. I tillegg forutsettes det at innsamling og strukturering av egnet data må være på plass.

– Markedet vil fokusere på mer sofistikerte assistenter som støtter arbeidstagere i sitt arbeid. Vi ser også en kobling av AR/VR og AI, slik at informasjon kan gis virkningsfullt gjennom språk og bilde, sier Meier i IBM.

Ifølge Meier ventes bruk av desentralisert AI, såkalt edge computing, å bli den neste store bølgen.

– Når data analyseres i sensoren hvor de oppstår, spares tid og datatrafikk. Dernest vil vi se utstrakt bruk av AI i industri og produkter koblet sammen for å oppnå økt sikkerhet, forbedret effektivitet i produksjonen og produkter satt i stand til å kommunisere sin status med omverden, sier Meier.

Tre til fem år frem i tid vil ingen diskutere om kunstig intelligens skal benyttes eller ikke, tror Otto Backer Solberg, kommunikasjonsdirektør i Webstep.

INGEN TVIL: Om tre til fem år vil ingen diskutere om kunstig intelligens skal benyttes eller ikke, mener Otto Backer Solberg i Webstep. Foto: Webstep

– Alle bransjer blir berørt, men bransjer som genererer mye data vil være de første til å omfavne AI-løsninger, sier Solberg,

Han trekker frem helsenæringen som en datatung bransje.

– Det anslås at mengden med helseinformasjon i løpet av neste år vil doble seg hver 73. dag. Veksten i datamengdene vil kreve nye løsninger og et helt annet samspill mellom menneske og maskin, sier Solberg.

Her kommer veksten

Solberg tror, i likhet med flere av konkurrentene, at prosessindustrien, transportnæringen og bank- og finanssektoren vil være tidlig ute med mer avanserte AIløsninger.

I tillegg trekker konsulentbransjen frem blant annet automatisering, smarte byer, smarte bygg, bilde- og videogjenkjenning og logistikk som vekstområder på AI de neste tre til fem årene.

– Personalisering enten i form av markedsføring, produkter eller tjenester, har aldri vært viktigere for å møte dagens kundeforventninger. Store datamengder som kan avdekke handlemønstre, preferanser og fremtidige behov, sier Tobias Grimstad, kommunikasjonsrådgiver i Accenture.

Han trekker også frem rekruttering og at AI kan brukes for å analysere transaksjoner og finne avvik eller tegn på svindel.

– Her har AI et åpenbart fortrinn fordi systemet kan å analysere store mengder data, og potensielt avdekke mønstre som vi tidligere ikke kunne finne, sier

Børsnoterte Webstep har blant annet bistått Statkraft og deres ansatte med AI-kompetanse for å utforske og bygge en plattform for prediktivt vedlikehold.

– Løsningen analyserer sensordata og vedlikeholdsinformasjon, men hensikten er i første omgang å få innsikt i verdien og mulig bruk av denne type systemer og analyser, sier Solberg.

I Sopra Steria registrerer de at industri samt olje og gass allerede har vært tidlig ute, også der jobbes det en god del med prediktivt vedlikehold.

– Det er også unge selskaper uten teknisk gjeld i bagasjen, som enklere kan bygge AI-løsninger fra bunn. Alle industrier og områder som trenger bedre kundeopplevelser og personaliserte tjenester vil ha stor nytte av AI, sier Blix-Elton i det franske konsulentselskapet.

Mangler et økosystem

En av de viktigste driverne til AI-investeringer ligger i at mange, store norske bedrifter sitter på enorme mengder data, uten at de får brukt dem på en fornuftig måte, tror Grimstad i Accenture.

– Vi ser også at det er stor etterspørsel etter å skape produkter og tjenester som har en AI-komponent i seg, men etter vår erfaring starter mange virksomheter i feil ende, sier Grimstad, og fortsetter:

– De tar utgangspunkt i en teknologi, som for eksempel AI, for å løse et problem, og ikke problemstillingen i seg selv og hvilken teknologi som potensielt kan løse denne. Kunstig intelligens har ikke en verdi i seg selv, det er et verktøy og det er når den brukes riktig, med et godt datagrunnlag og med et klart mål at teknologien virkelig kan skape verdi.

Konsulentene i Bouvet opplever også at de ofte jobber i prosjekter der datagrunnlaget ikke er godt nok.

– Det er flere kunder som etablerer et økosystem rundt data som enklere kan tilrettelegge for kunstig intelligens, et eksempel er Bergen kommunes datasjø, sier kommunikasjonsdirektør Trude Hole i Bouvet.

– Det at flere kunder har begynt å skjønne at de må ha data på plass før de setter i gang med data science og AI er noe av årsaken til at antall forespørsler har gått noe ned, fortsetter Hole.