– Blir neppe noen vei utenom en konkursbølge

Eika-økonom Jan L. Andreassen mener vi kommer til å trenge store rentekutt i årene fremover.

PublisertPubl. 20. des. 2019 10:35 | OppdatertOppd. 20. des. 2019 13:57
Article lead
ANDREASSENS DOM: Norges Banks siste pengepolitiske strategirapport er ifølge sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen uten dynamiske resonnement og uten regionale perspektiv. Foto: Iván Kverme

– Norges Banks siste pengepolitiske strategirapport avspeiler en tro på at økonomien er stabil, med god vekst i sikte, også for de kommende år. Et strategidokument som ikke gjør forsøk på å analysere de langsiktige effektene av de senere års investeringstunge og gjeldsfinansierte oppgang, sier Jan L. Andreassen til Finansavisen.

– En rapport uten dynamiske resonnement. Uten regionale perspektiv, supplerer han.

Norges Bank på hold

Torsdag ble det som ventet klart at Norges Bank holdt renten uendret på 1,5 prosent på årets siste rentemøte. Rentebanen, som angir utviklingen i styringsrenten som sentralbanken selv mener er mest sannsynlig, er omtrent uendret sammenlignet med banen som ble lagt frem i september.

Sjeføkonomen i Eika Gruppen mener det er altfor mange næringer som kan oppleve dramatisk investeringsfall i årene fremover.

  • Olje- og gassinvesteringer (180-190 milliarder kroner) antas av bransjeforeningen Norsk Olje og Gass å falle til 140 milliarder kroner i 2024.

– Et fall som kan legge kontor, kjøpesentre, hoteller og boliger brakke, etter hvert som tusenvis av høyt gasjerte arbeidere mister jobbene sine, mener Andreassen.

  • Boliginvesteringene (180 milliarder kroner), som ifølge økonomen kan falle til 130 milliarder kroner, hvis norske boliginvesteringer skulle falle til amerikanske nivåer. 

– Amerikanske nivåer som er ganske så normale – «over there».

  • El-produksjon- og forsyningsinvesteringer (40 milliarder kroner), som ifølge Andreassen kan falle til 15, hvis energiinvesteringene i Fastlandet skulle normaliseres.
  • Industriinvesteringer (32 milliarder kroner), som ifølge sjeføkonomen kan falle til det halve, hvis investeringsaktiviteten skulle normaliseres.
  • Varehandelens og landbrukets investeringer (30 milliarder kroner), som ifølge Andreassen bør falle tilbake der hvor lønnsomheten er som svakest.

Ingen av disse enkeltkomponentene er ifølge Eika-økonomen antatt å få et «dramatisk» eller resesjonsaktig scenario.

– Men sammen kan deres fall bli stort nok til å slå norsk økonomi over til en veldefinert lavkonjunktur, mener han.

Ønsket seg rentekutt

Foran rentemøtet denne uken ønsket sjeføkonomen seg rentekutt, men ikke fordi han trodde at et rentekutt eller to vil endre så mye på risikobildet for Norge fremover.

– Nei, det er så lite myndighetene kan gjøre for å hindre et tungt investeringsfall, med stigende arbeidsledighet som resultat.

Men en skal ifølge Andreassen merke seg at Norges Banks samlede rentehevinger på ett prosentpoeng det siste år kan ha inndratt så mye som 15 milliarder kroner i kjøpekraft til husholdningene.

– Penger som kunne vært brukt på å holde butikker, restauranter og håndverkerbedrifter i live, sier han.

Øyner konkursbølge

Boligprisene faller i det meste av Norge, noe sentralbanken ifølge sjeføkonomen ikke ser ut til å ha lagt merke til. 

– Ser en på de siste tall for varekonsumet, blir det neppe noen vei utenom en konkursbølge i varehandelen på nyåret. Med flere tomme lokaler, fallende husleier og økt arbeidsledighet som resultat, mener Andreassen.

Og jo mindre bruk vi har av våre nyinvesteringer, desto større fare er det ifølge sjeføkonomen for at investeringene i mange sektorer vil falle i årene som kommer.

– Hva annet kan man vente enn fall, da vi er nær rekordhøye investeringsnivåer i Fastlands-Norge, samtidig som bruken av nybyggene er fallende?, spør han.

I resonnementene over har sjeføkonomen behandlet de ulike investeringsaktiviteter som uavhengige prosesser. Men de kan gripe inn i hverandre.

– Nedgang og pessimisme i olje- og energinæringene kan dempe investeringslysten i bolig og varehandel ytterligere, påpeker han.

– I sum må en si at nedsiderisikoen for norsk økonomi i dag har økt. Dagens standhaftighet hos sentralbanksjefen gjør meg sikrere på at vi kommer til å trenge store rentekutt i årene fremover, avslutter Andreassen.