Flere av shippingmarkedene, spesielt i råoljetank og frakt av flytende petroleumsgasser; LPG, har utviklet seg positivt i år. I tillegg er ordreboken lavere enn den har vært på flere år.
Dette er gunstig med tanke på balansen mellom tilbudet av og etterspørselen etter skip de nærmeste årene.
– Nåværende og fremtidige miljøkrav og det teknologiske skiftet betyr at mange nå er tilbakeholdne med å bestille flere nybygg. Et skip skal jo kunne seile i 25 eller 30 år, men da må det tilfredsstille morgendagens krav til kraftige utslippskutt, sier Kristin Holth, direktør i DNB Ocean.
Opptatt av miljøet
– I år har 30 prosent av investeringene i tørrlast- og 20 prosent i tankflåtene gått med til innkjøp og montering av renseutstyr i form av scrubbere. Dette er midler som under andre omstendigheter kunne blitt satt inn i nybygg, sier Holth.
Hun påpeker at også investorer og långivere, deriblant banknæringen, i økende grad er opptatt av miljøsiden og vil forsikre seg om at kapitalen benyttes til skip som kan fortsette å seile i mange år fremover.
– DNB har for sin del forpliktet seg til at den flåten vi finansierer skal ha samme type utslippsreduksjoner som IMO - International Maritime Organization - legger opp til. Rederiene må vise at de tar denne typen utfordringer på alvor hvis de skal få tilgang til egen- og fremmedkapital. Dette er temaer som står høyt på agendaen i rederiene nå, sier Holth.
Svakere kapitaltilgang
Oslo Rederiforening er bekymret for det foreningen beskriver som «den svekkede kapitaltilgangen til norsk shipping og offshoreforetak». Styret mener døren langt på vei er lukket for skipsfinansiering og kredittgivning til mindre og mellomstore rederier og har henvendt seg til den nye DNB-sjefen Kjersti Braathen om saken.
Holth vil ikke kommentere henvendelsen utover å si at den håndteres internt og at foreningen vil få svar, men avviser at banken sier nei til å bistå mindre rederier.
– Isolert sett har vi redusert vår utlånsportefølje i shipping, men parallelt bygget opp et mye bredere spekter av kapitalkilder som våre kunder kan dra nytte av. I fjor bisto vi med å formidle nye lån for ialt 9,5 milliarder dollar til næringen.
– Av dette var 3 milliarder i form av banklån, 2,5 milliarder obligasjonslån, 4,5 milliarder eksportkredittfinansiering og 0,5 milliarder dollar leasingfinansiering.
– Vår forretningsmodell er basert på at vi tilbyr et bredt spekter av tjenester og kan bistå rederier og shippingselskaper med å sy opp finansieringspakker der banklån er et av flere elementer. Ved å benytte flere kapitalkilder reduseres risikoen både for låntager og for banken, sier Holth.
Størrelse ikke avgjørende
Hun erkjenner at denne modellen kanskje passer bedre for store enn for små rederier, men sier at DNB har lånekunder som i størrelse varierer fra små til de store grupperingene som gjerne er engasjert i flere shippingsektorer.
– Størrelse er ikke det avgjørende for om en lånesøknad skal innvilges eller ei eller når vilkårene skal fastsettes. Men våre kunder må benytte seg av flere kapitalkilder og ha en lav gjeldsgrad, sier Holth.
Hun tilføyer at DNB aldri har vært kjent som den mest konkurransedyktige banken på ren prosjektfinansiering i shipping.
– Vår styrke har ligget og skal ligge på selskapsfinansiering. Det er dette som har gjort at vi har klart oss gjennom nedturen i kjølvannet av finanskrisen og oljeprisfallet, sier sjefen for DNBs Ocean-avdeling.
