Ved inngangen til 2019 ble egenkapitalen i flyselskapet priset til drøye 4,4 milliarder kroner, et år hvor Norwegian-aksjonærene virkelig fikk mye å tenke på. For allerede i januar var det knyttet stor usikkerhet til om selskapet unngikk å gå i brudd med lånebetingelsene, som krevde en egenkapital på 1,5 milliarder kroner til enhver tid, etter en tøff vinter.

En av aksjonærene var den spansk-britiske flygiganten IAG, med nær fem prosent av aksjene. IAG satt en frist til august for å beslutte å kjøpe hele selskapet, men mistet tålmodigheten allerede i januar. 

Forhandlingene med daværende konsernsjef Bjørn Kjos og styreleder Bjørn Kise førte ikke frem, hvor et bud som priset egenkapitalen i selskapet til 12,7 milliarder kroner skal ha vært på bordet.

IAG trigget emisjon

I påvente av en avklaring rundt IAG`s planer hadde Norwegian-ledelsen en nødløsning dersom det ikke ble salg: Emisjon. Etter IAG`s beskjed om at det ikke skulle kjøpe opp Norwegian ble en tegningsrettsemisjon på 3 milliarder kroner presentert, hvor investor John Fredriksen var en av garantistene. 

Emisjonskursen blir satt til 33 kroner hvor tegningsrettene ble lagt ut til 21,5 kroner.

Kjos endte opp med å tegne seg for 441,4 millioner kroner og solgte i tillegg tegningsretter med 30 prosent rabatt til en halv milliard kroner, hvor 156 av millionene gikk til Kjos.

Emisjonen senket aksjekursen, hvor flere større aksjonærer solgte seg helt ut. Det svirret også rykter i januar om at Ryanair var interesserte, noe som tidlig ble avfeid av Ryanair.

I februar blir også «fra vekst til lønnsomhet» presentert av Kjos, hvor selskapet allerede da fikk utsettelse på levering av 16 fly.

Allerede i februar opplevde også SAS en endring i flytrafikken, etter at Norwegian tok ut en del kapasitet.

Max på bakken 

I mars var emisjonen i boks, men nye problemer dukket opp. Alle selskapets 18 Boeing 737 Max-fly ble parkert etter to fatale ulykker med samme flytype. Det ble tidlig klart at parkeringen ville bli kostbar, som ved utgangen av året har kostet rundt 1 milliard kroner. Norwegian skulle fått 16 nye max`er i 2019 og har 92 fly i bestilling som ikke er levert.

Også kjøperne av tegningsrettene til Kjos blir kjent. Øystein Stray Spetalen, Gunnar Hvammen, Arne Blystad, Kim Erla og Torstein Tvenge er blant kjøperne.

NYE KOSTER: Styreleder Niels Smedegaard (t.h.) i Norwegian presenterte i november Jacob Schram som ny konsernsjef fra januar. Foto: Iván Kverme

Men det skjer mer, for plutselig trekker Bjørn Kise seg som styreleder.

Og ved utgangen av mars prises egenkapitalen til drøye 7,7 milliarder. 

Kursen faller og salget starter

Men i starten av april faller aksjekursen kraftig, og er plutselig ned 27 prosent siden emisjonen i mars. Kjos reiste da til Seattle for å møte Boeing-ledelsen, men kom tilbake uten noen kompensasjon.

I april ble også finansdirektør Geir Karlsen utnevnt til visekonsernsjef, kun et år etter han kom til flyselskapet. 

Kort tid etter har Spetalen solgt seg ut, med en gevinst på et par millioner kroner. Men Kjos blir ikke skremt av det, og får utsatt levering av enda flere Airbus-fly. 

Og kort tid etter dette igjen er også den nye styrelederen klar, hvor den tidligere DFDS-toppen Niels Smedegaard noe overraskende kommer inn. Men selv med ny styreleder begynte den neste utfordringen for Norwegian, for i april startet spekulasjonene rundt obligasjonsforfallene på 3,4 milliarder mot slutten av året, og tidlig i 2020.

I mai solgte derfor Norwegian den irske banken Lilienthal til Bank Norwegian for 28 millioner i kontanter. I tillegg fikk selskapet 150 millioner i lisensavgift for å bruke merkenavnet Norwegian samt NOFI-aksjer for 150 millioner kroner.

I samme periode var SAS i streik, men aksjekursen i Norwegian falt likevel tungt. 

Og selv om ryktene igjen blusset opp igjen med IAG gjorde fokus på obligasjonsforfallene at aksjekursen for første gang falt under emisjonskursen på 33 kroner.

Kjos går av

Før sommeren gikk shortandelen til himmels, hvor rundt 10 prosent av aksjene var utlånt til shortere. Aksjonærer var fremdeles bekymret for obligasjonene, men begynte også å etterlyse en joint venture. 

I midten av juni hadde aksjonærene på seks dager en oppgang på 23 prosent uten selskapsspesifikke nyheter, hvor enkelte pekte mot shortinndekning. 

STOR I NAS: Eiendomsinvestor Kim Erla er selskapets femte største aksjonær. Foto: Pia Camilla Skjøthaug

Men i juli kom beskjeden om at Bjørn Kjos trakk seg, og styrestikka ble da overlatt til finansdirektør Geir Karlsen. Og en av Karlsens første utfordringer ble kredittkortinnløserne, som holdt igjen penger, og som satte et stort press på likviditeten i Norwegian.

I samme periode melder de første analytikerne at selskapet trolig vil gå tom for penger.

Men Karlsen hadde allerede tenkt på likviditetsutfordringene, og solgte derfor alle aksjene i Bank Norwegian til Nordic Capital og Sampo. Salget på 2,2 milliarder tilførte nær 1 milliard i likviditet.

Utsettelse og JV

Obligasjonsforfallene blir i september forsøkt forlenget av Karlsen, hvor usikrede obligasjonslån på 3,4 milliarder blir foreslått sikret med “slots” på London Gatwick. Etter motstand fra blant andre Sissener får selskapet utsettelse i nær to år, og ryktene med IAG blusset opp på ny.

I oktober blir en feederavtale med det amerikanske lavprisselskapet jetBlue annonsert. Avtalen er fremdeles ikke signert, men denne kan gi flere passasjerer til langdistanseflyene over Atlanteren.

Og ikke lenge etter, samme dag som Norwegian leverer det beste kvartalsresultatet noensinne, kan Karlsen omsider bekrefte at Kinesiske China Construction Bank løfter ut 27 Airbus-maskiner i et etterlengtet flåtesamarbeid med Norwegian. Og når Norwegian selger fly til leasingselskapet beholder det samtidig gevinsten selv.

Men Karlsen er ikke ferdig. For selv om kostnader på rundt 2 milliarder allerede er spart inn i 2019 blir det presentert et nytt program, som skal spare inn 4 milliarder gjennom de neste årene. Parallelt blir det solgt enda flere fly for skaffe likviditet.

Men egenkapitalen blir kun priset til drøye 5,7 milliarder kroner, og Karlsen er ikke komfortabel.

Emisjon nummer to!

Ny emisjon! Karlsen utnytter momentum etter kvartalstallene og henter nye 2,5 milliarder i egenkapital, og en konvertibel obligasjon.

Dette vil gjøre selskapet fullfinansiert gjennom 2020.

Kjos og Kise tegnet seg for 115 millioner i denne emisjonen. Andre storaksjonærer som Folketrygdfondet, Kim Erla, Sissener og Pareto-fond deltok også. I tillegg kom finske Varma tilbake på aksjonærlisten, som også tegnet seg under forrige emisjon, men solgte kort tid etter.

UTE: Tidligere styreleder Bjørn Kise. Foto: Iván Kverme

I slutten av november er Karlsen dager snart talte, for da blir Jacob Schram presentert som ny konsernsjef fra 1. januar.

Men Karlsen er ikke ferdig med tiltak for å skape lønnsomhet. 

Både København og Stockholm skal legges ned som langdistansehubber, og i tillegg får Norwegian tak i seks “sloter” på London Heathrow. Hva selskapet skal med disse er ikke kommunisert. I tillegg selges Argentina-satsningen. 

Det som er beviselig etter Karlsens tøffe tiltak er at trafikktallene bekrefter at veksten faller dramatisk. Samtidig klarer selskapet å få bedre betalt for billetter. Lønnsomheten stiger.

Og ved utgangen av året er det ingen analytikere med salgsanbefaling på aksjen.

Selv om ledelsen er i samtaler med Boeing om kompensasjon, er ingenting bekreftet. 

Men at egenkapitalen prises til drøye 6,2 milliarder er sikkert. Så etter å ha hentet 5,5 milliarder i ny kapital i 2019 er 3,75 milliarder tapt gjennom 2019. Samtidig går Norwegian inn i 2020 vel vitende om at selskapet er fullfinansiert. Gitt at ingen nye problemer dukker opp.