Om du taster inn «venteliste» i søkemotoren Google kommer det opp en rekke forslag, da basert på hva folk vanligvis fisker etter informasjon om. De første resultatene er kanskje ikke så overraskende: SATS, fastlege, barnehage og andre hverdagslige ting. Ventelister på primærbehov må en jo nesten bare stemoderlig akseptere i velferdsstaten. Etter at nødvendighetene er dekket dukker det derimot opp noen overraskelser. En elektrisk Volvo. En luksusklokke. Etter Rolex kommer de som leter etter psykolog. Primærbehovene er dekket. 

Trykker du deg inn på lenkene kan du lese om årelange lister fulle av navn, hvis eiere hengivent lengter etter det samme produktet. Hva gjør at folk gidder å stå på ventelister i opptil flere år for et produkt? Er vi tilbake til et Norge før frislippet av både bilsalget og boligmarkedet? Forskjellen er derimot at ventelisten nesten er blitt status i seg selv.

HELLER ROLEX ENN PSYKOLOG: Søker du etter "venteliste" på Google får du opp forslag basert på de mest populære søkeordene. Resultatene viser at ny elektrisk Volvo er viktigere enn psykolog. Primærbehovene er dekket. Skjermdump: Google

I strid med loven?

Janteloven leser at «du ikke skal tro at du er noe». Likevel gjør vi nettopp det. Flasher det kuleste skiutstyret. Den feteste barnevognen. Den mest marmorlignende drikkeflasken. Det mest utfordrende personlige bilskiltet, påklistret bilen med den knæsjeste folieringen. Selv om naboen har det samme. Men hva skjer når det du vil brife med er at du venter på noe? Er det innenfor jantelovens rammer? Hva får nordmenn til å stå på årelange lister for å bruke penger — i opptil millionklassen? Da i stedet for å se etter et alternativ som faktisk er tilgjengelig?

Eksempelvis skal det liksom ikke være lett å bruke 266.000 kroner på en Patek Philippe Nautilus i stål – den internasjonale luksusklokke nummer én. Ei heller 365.000 kroner på en Tesla – den norske folkevognen. Selv om du står med pengene i hånden, klar til å betale. Men det blir så mye lettere å kjøpe seg inn på ventelisten for en liten reservasjon. For 500 dollar kan du dele et skjermbilde av bestillingen til dine venner. Kanskje kommer de til å smelte i sjalusi for bilen du egentlig aldri kommer til å dra kredittkortet på. Bilen du egentlig ikke kommer til å ha stående i garasjen om et år eller to. Klokken du ikke får ha festet rundt håndleddet innen spedbarnet er konfirmert. Vesken som aldri kommer til å stå innlåst i ditt mørke kott uten å bli brukt. Men så kan du i det minste dele bilde av kvitteringen på Facebook-veggen – den nye formen for skryt. 

Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) ser ihvertfall ikke ut til å inkriminere seg selv ved å poste utenfor jantelovens rammer da han postet skjermdumper på Facebook av sin reservasjon av nye Tesla Cybertruck i november.  

Men ingen kan vel klandre Tesla-bestillere for å gi en skarve tusenlapp i rentefritt lån til Elon Musks utvikling av den nye Cybertrucken. De får jo attpåtil en applikasjon til smarttelefonen som gjør at de kan ta bilde av en datakonstruert pickup på gårdsplassen. Gjør du et overfladisk dykk i Facebooks mange dype gruppehull finner du med enkelhet en rekke slike poster. 

Elektriske biler

Det neste på Google-listen er nok ikke det første som popper opp i hodet som noe en tar for gitt å måtte stå på liste for å kunne erverve. Der troner nemlig en elektrisk Volvo: Polestar 2. Og etter dette objektet er neste oppføring på listen «psykolog». Kanskje det er den vedvarende skuffelsen ved å stå på venteliste som tærer på folkets psyke? 

Uansett er elbilen kanskje det flest forbinder med ventelister i Norge. Slik har det vært i flere år. 

– Folk ser nok på det å stå på venteliste som en kølapp. Jeg tror at de fleste stiller seg på listen ved de modellene som de oppfatter som mest attraktive. Det har vært slik en stund at med mindre du stiller deg i kø, så må du vente enda lenger enn om du ikke skulle gjort det. Slik var det i 2018 og 2019. Men nå er det på vei til å endre seg. Konkurransen ser ut til å hardne til i 2020. Det nytter ikke for forhandleren å si at du får en bil om et eller to år. Da går folk til en annen bil, med tilsvarende egenskaper, i stedet. Det er min spådom.

TROR PÅ MINDRE VENTELISTER FOR ELBILER: Seniorrådgiver og test-ansvarlig i Elbilforeningen, Ståle Frydenlund. Foto: Petter Haugneland/elbil.no

Det sier Ståle Frydenlund i Norsk elbilforening. Tidligere har ventelistesituasjonen vært enda mer tilspisset enn slik den fremstår i dag.

– Vi har ikke tall på hvor mange som setter seg på en venteliste for en elbil som faktisk ender opp med å kjøpe den. Men de som skriver seg på listen ender vanligvis opp med å kjøpe en elbil, fortsetter Frydenlund. 

Og som med noen av luksusklokkene har ventelistehysteriet endt opp med et bruktmarked hvor prisene er markant høyere enn i butikk.

– Det har vært slik at noen også kjøpte flere biler. En periode var det da en enkelte biler som havnet på Finn.no med priser langt over veiledende. Et slikt kunstig spekulantmarked vil vi naturligvis ikke ha, når målet er at flest mulig skal kunne få tak i en bra elbil til en fornuftig pris.

ATTRAKTIVE MERKEVARER ER MAGNETEN: Trond Blindheim er dosent ved Høyskolen Kristiania. Foto: Høyskolen Kristiania

Fra elektronikk til analog mekanikk

For visse produktkategorier er det tilnærmet en norm at det det kuleste stæsjet har en årelang liste med navn som må strykes ut før din sjanse til å trekke kortet for beløper i hundretusenkronersklassen. Og for noen kan ta det bokstavelig talt ta år. Flere år. Eksempelvis har den sveitsiske urprodusenten Audemars Piguet angivelig ventelister på rundt fem til seks år for visse utgaver av sin svært så populære luksusstålklokke Royal Oak – et armbåndsur som koster tett opptil 200.000 kroner. Kursiv i banken? Nei, nå vil vi heller stå med kursiv i ventelisten, takk. 

Les også

Her er stål dyrere enn gull

Stål er dyrere enn gull i Sveits. Derfor trekker hele pengeadelen til Genève to helger i året – for å by på det aller dyreste du kan ha stroppet rundt lanken.

– Hva er mekanismene bak dette?

– Attraktiviteten til merkevarene er viktig. Når etterspørselen er større enn tilbudet skaper det attraktivitet og spenning. Noen av de som bestiller en Rolex tenker på det som en investering. Særlig meglere og forretningsfolk liker det aspektet. Noen har en sterk forkjærlighet for bestemte merker som statussymbol. Til slutt har du de som leter etter det ekte i alt det falske, de som letter etter det autentiske og setter pris på håndverket, sier Trond Blindheim, Dosent ved Høyskolen Kristiania. 

TILBAKE TIL 1960: Om du var keen på OBOS-leilighet i Oslo mot slutten av 50-tallet var det bare å stille seg i kø og smøre seg med tålmodighet. I 1955 stod 35.000 mennesker på venteliste for egen leilighet. På bildet trekker en ung jente en to eller tre-romsleilighet for seg og sine foreldre. Foto: NTB Scanpix

Tilbake til fremtiden

Lesere av Vi over 60 burde kjenne igjen denne situasjonen fra sin spede barn- og ungdom. Men da var varene av den noe mer folkelige sorten. Fra tiden da du måtte spørre staten om tillatelse til å kjøpe bil. Og da du måtte være med på lotteri for å i det minste kunne stå på ventelisten for OBOS-leilighet. Eller da du måtte stå i kø for margarin, farin og annen Marshall-hjelp. Det gode liv i sort-hvitt. 

Les også

Kapitalistenes klimahysteri

Det finnes ikke tegn til nedgang i konsum, flyreiser eller bilkjøring. Folk flest blir ikke grønnere. En tsunami av penger tror på det motsatte.

Eller hva med ventelister og tilknytningsavgift for telefonen?

– Da hadde det blitt status, sier Blindheim. 

– Vi er på toppen av Maslows behovspyramide. Mange luksusprodukter selger godt i Norge, fortsetter dosenten. 

I nitten pil og bue var det derimot ikke status å vente på en plass, slik som det nesten kan virke til å ha blitt i dag. I det minste er det bedre for miljøet å stå på liste enn å faktisk kjøpe. 

NORDSTJERNEN: Et større antall nordmenn har sett seg nødt til å åpne sine lommebøker og kutte opp sine madrasser i møte med bildet av en ungdomskledd middelaldrende mann på en minimalistisk scene med en virtuell bil i bakgrunnen. Få greier å holde seg i tøylene - naturligvis. Se nå bare på Polestar-sjefens hvite joggesko og gule skinnjakke. Fresh! Foto: Polestar

Trosser markedet med ventelister

Noen ventelister er så ettertraktede at de bryter markant med trendene ellers i et marked. Hvor mange golfbaner og klubber i dag sliter med å finne nok medlemmer, oppgir Oslo Golfklubb på sin hjemmeside at det må beregnes mellom 6 og 8 år før du får tilbud om medlemskap. Er du over 18 år koster det 300 kroner hvert år du er på listen. Per august 2018 opplyser klubben at det er cirka 1.500 personer i kø. Angivelig fører flere foreldre opp sine barn på listen ved fødsel. Når du endelig kan betrakte deg som medlem må du betale 50.000 kroner i innmeldingsavgift. 

Moderne ikoner

Ventelistene virker å være en evig tiltrekningskraft i seg selv – ikke bare produktets attraktivitet. Eller er det ventelisten som egentlig er det absolutte målet med reisen? Et annet eksempel er Hermes Birkin – vesken som angivelig har hatt venteliste i en mannsalder. En annen evigvarende listemagnet er Oslos kolonihager. Eller hos SATS, som nevnt virker å være just det norske folk søker mest etter på Google. Det er jo lettere å stå på venteliste for å svette litt på en spinningsykkel enn å ta seg en tur utendørs sånn umiddelbart. Gud forby om en måtte gå ut i marka for å trene. 

Kanskje ventelisten er det nye produktet i seg selv? Det mest dyrebare vi tross alt har er jo nettopp tid.