Borregaard tjener fett på grønn vaniljesmak

Det grønne skiftet og oljeskam har gjort aromastoffet vanillin til Borregaards nye gullgruve.

Publisert 5. feb. 2020 20:18
Article lead
GODT MOTTATT: Borregaard-aksjen gjorde et kraftig hopp etter at konsernsjef Per A. Sørlie (midten) og finansdirektør Per Bjarne Lyngstad (t.h.) la frem kvartalstall. IR-direktør Jørn Syvertsen til venstre. Foto: Ivan Kverme

– Da vi gikk på børs i 2012, var det mange som var opptatt av vår vanillinproduksjon, for det var det eneste produktet de kjente til. Vi sa imidlertid den gangen at dette var et sideprodukt som hadde lav verdi. De seneste par årene har imidlertid dette endret seg dramatisk, sier konsernsjef Per A. Sørlie i Borregaard.

Onsdag la spesialkjemiselskapet frem kvartalstall som viste et driftsresultat (EBITA) på 73 millioner kroner, ned fra 94 millioner kroner i samme kvartal året før. Nedgangen var imidlertid ventet etter at selskapet i desember varslet om produksjonsproblemer med en negativ EBITA-effekt på 35 millioner kroner.

Mens konsernets to hovedforretningsområder, Performance Chemicals og Speciality Cellulose, opplevde resultatsvekkelse, var det markant fremgang i Other Businesses, hvor vanillinproduksjonen ligger. For hele fjoråret steg EBITA fra 9 til 104 millioner kroner.

– Mer eller mindre hele denne økningen skyldes de økte prisene på vanillin, sier finansdirektør Per Bjarne Lyngstad.

Borregaard

(Mill. kr) 4. kv./19 4. kv./18
Driftsinntekter 1.234 1.219
Driftsresultat 61 93
Resultat før skatt 30 84
Resultat etter skatt 18 65

Rekordhøy premie

Spesialkjemiselskapet, med røtter helt tilbake til 1890-tallet, har spesialisert seg på å bruke tømmer til å fremstille flest mulige produkter. Allerede i 1962 begynte Borregaard å produsere vanillin, som er en trebasert vaniljearoma.

Størstedelen av vanillinet som produseres i dag, anvendes som smakstilsetning i søte matvarer. Iskrem- og sjokoladeindustrien står tilsammen for rundt 75 prosent av verdens forbruk.

På 1970-tallet fikk selskapet konkurranse fra oljebasert vanillin, som i dag dekker rundt 90 prosent av totalmarkedet. Produksjonen av naturlig vaniljesmak fra vaniljeorkideer og -bønner er begrenset til under 1 prosent av markedet.

I takt med at oljeprodukter blir stadig mindre populært, har etterspørselen etter naturlige vanillinprodukter skutt i været, og dermed også prisene.

– Vi har alltid hatt en liten premie på trebasert vanillin sammenlignet med oljebasert vanillin. Nå er imidlertid prisen på trebasert vanillin flere ganger høyere enn for oljebasert, sier Lyngstad, og legger til:

– Vår fortjeneste på vanillinproduksjonen har svingt siden vi startet opp produksjonen for over 50 år siden, men den har aldri vært i nærheten av hva den er nå.

Ingen konkurrenter

Den enorme prisoppgangen på trebasert vanillin gjorde at Borregaard i sommer besluttet å investere 200 millioner kroner for å øke produksjonskapasiteten med mellom 20 og 30 prosent, tilsvarende cirka 250 tonn.

De seneste 20 årene har vi vært den eneste trebaserte produsenten av vanillin
Per A. Sørlie, Borregaard

Borregaard får ut mellom tre og fire kilo vanillin fra 1.000 kilo med tømmer.

– Det var flere celluloseprodusenter som fremstilte vanillin fra tømmer på 1980-tallet, men alle sammen ble tvunget til å legge ned. De seneste 20 årene har vi vært den eneste trebaserte produsenten, sier konsernsjefen.

– Er du redd for at de andre aktørene vil starte opp igjen produksjonen nå som prisene har skutt i været?

– Nei. Å trekke ut vanillin fra tømmerstokken er en krevende prosess, og i dag er det ingen andre selskaper som har kompetanse til å gjøre det, sier Sørlie.

– Vanillinmolekylet finnes også i andre planter, men vi har den største og billigste produksjonen av naturlig vanillin, legger han til.

Onsdag ettermiddag var Borregaard-aksjen opp 5,5 prosent til 94,55 kroner.