Denne uken gikk adm. direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen, hardt ut mot oslopolitikerne og mente de måtte ta mer ansvar for boligprisutviklingen i Oslo.
«Vi mener politikerne må være raske for å hindre at boligprisene blir for høye. Det er deres ansvar å holde prisnivået på et moderat nivå», sa Lauridsen.
Adm. direktør i Privatmegleren Grethe W. Meier har tidligere uttalt til Finansavisen at boligprisene i Oslo vil stige rundt 20 prosent de neste tre årene.
Selvaag Bolig-sjef Rolf Thorsen drar det enda lenger.
– Jeg tror at vi igjen vil oppleve en dobling i boligprisene de neste ti årene, ved flat renteutvikling, sier Thorsen.
– Utbyggerne velger å vente
Byråd for byutvikling i Oslo kommune, Hanne Marcussen (MDG), mener det er utbyggerne som må ta mer ansvar og erkjenne at de er medskyldige i prisgaloppen som kan komme.
– Det vi ser er at mange utbyggere velger å vente med å bygge boliger som blir regulert, trolig fordi de vil vente til de kan tjene enda mer penger på boligene. Så peker de samtidig på politikerne og ber oss om å regulerer flere boliger, sier Marcussen.
Marcussen mener utbyggerne som selv uttrykker bekymring for kraftig boligprisvekst, kaster stein i glasshus.
– Vi får jevnlig kritikk fra utbyggere, og det er jeg veldig trygg på at vi hadde fått uavhengig av hvor mye som ble regulert. Jeg tror heller ikke Oslos innbyggere ønsker at vi skal tillate alle mulige slags gigantiske boligblokker over hele byen, sier Marcussen.
25.000 boliger på vent
Reguleringsreserven i Oslo kommune er pr. 8. januar på over 25.000 boliger, fordelt på 122 forskjellige planer, viser tall fra Plan- og bygningsetaten. Disse boligene er ferdig regulert, men ennå ikke påbegynt av ulike årsaker.
Det er en totalt idiotisk påstandRolf Thorsen, adm. direktør Selvaag Bolig
– Ut fra reguleringsreserven mener vi at det kunne vært bygget mer og der ligger utbyggernes ansvar. De kunne satt i gang flere av de ferdigregulerte prosjektene. Planleggingen av nye boliger kan gå raskere om flere av utbyggerne i større grad regulerer i tråd med overordnede planer, og ikke utfordrer disse, sier etatdirektør, Siri Gauthun Kielland i Plan- og bygningsetaten.
– Og da ville boligproblemet vært løst?
– For å løse fremtidens boligbehov må vi ha to tanker i hodet på en gang, og ta vare på langsiktige behov gjennom planlegging og regulering, og mer kortsiktige løsninger gjennom bygging av ferdigregulerte boliger, sier Kielland.
Ifølge Prognosesenteret er boligbehovet i Oslo de neste årene på rundt 4.500 per år, Eiendom Norge mener opp mot 5.000.
– Tull at vi holder igjen
På Selvaag Boligs kontorer på Ullern i Oslo, møter Finansavisen adm. direktør Rolf Thorsen og finansdirektør Sverre Molvik. De reagerer kraftig på beskyldningene fra Plan- og bygningsetaten og byutviklingsbyråden.
– Det er en totalt idiotisk påstand at vi holder igjen prosjekter for å tjene mer penger, sier Thorsen.
– Venter utbyggere aldri på bedre tider?
– Nei, man melker markedet når det er der. Noe annet er tøys og tull. Jeg vil gjerne at byråd Marcussen kommer med konkrete eksempler på hvem som har råd til å kjøpe en dyr tomt, og ikke selge den i et marked med så stor etterspørsel, sier finansdirektør Molvik.
– Men det klart at man venter hvis man har kjøpt så dyr tomt at man ikke tjener penger på den, sier Molvik.
– Og det er nå en boligreserve på over 25.000 boliger, hva mener du det skyldes?
– Reguleringen. Det er nå i snitt fire års reguleringstid. Det er vanskeligere å få gjennom det man vil ha og det er strengere krav, sier Molvik.
Rolf Thorsen erkjenner også at det er et «men».
– Man venter ikke, men har du 10.000 boliger i et område, så må du posjere de utover og ikke pumpe ut alle med engang. Det tåler ikke markedet, sier Thorsen.
Hvis vi hadde gjort det hadde aksjonærene hengt oss. De hadde spikret oss opp på veggen.Rolf Thorsen, adm. direktør Selvaag Bolig
Direktøren i Selvaag Bolig understreker samtidig at aksjonærene ville reagert kraftig om prosjekter ikke ble realisert.
– Hvis vi hadde gjort det hadde aksjonærene hengt oss. De hadde spikret oss opp på veggen. Det er bedriftsøkonomisk helt på trynet å ikke pumpe ut alt vi kan, og det gjør vi også, sier Thorsen.
