Svak BNP-vekst forsterker troen på en oppbremsing for norsk økonomi. I fjerde kvartal var fastlandsveksten bare 0,2 prosent, halvparten av hva Norges Bank ventet.
Samtidig ble veksten i tredje kvartal nedjustert et tidels prosentpoeng til 0,6 prosent.
Med dette endte fastlandsveksten i 2019 på 2,3 prosent.
Bare svake tall
Rekken av indikatorer som viser synkende aktivitet er lang. Tidligere denne uken stupte den norske innkjøpssjefsindeksen 4,1 poeng til 50,9. Nylig viste SSBs konjunkturindikator bråbrems med et fall fra 2,3 til 0,7 i fjerde kvartal. Norges Banks regionale nettverk i desember viste svakere vekst og enda svakere forventninger.
Rente- og valutastrateg Kjetil Martinsen i Swedbank mener utviklingen gjør en mulig renteheving svært lite sannsynlig, men mener at det fortsatt er for tidlig å diskutere mulige rentekutt.
Klart konsumfall
Privat konsum bidrar mye til den svake veksten. Varekonsumet sank med 0,7 prosent i fjerde kvartal etter et fall på hele 1,3 prosent i desember.
Totalt konsum sto dermed fullstendig stille i fjerde kvartal, til tross for pen vekst i tjenestekonsumet.
Fredag meldte XXL at salget i januar sank med 22 prosent. Selv om sportsbransjen har egne problemer på grunn av den elendige vinteren, er dette intet godt tegn for konsumet inn i 2020.
– Dette handler om mer enn en dårlig vinter, mener Martinsen.
– I to år har detaljhandelen vært helt flat. Dette er en strukturell endring.
Martinsen understreker at konsumbildet totalt ikke er like svakt, og at det fortsatt er etterspørsel fra norske husholdninger.
– Tjenestekonsumet overtar for varekonsumet. Jeg er derfor ikke redd for at husholdningene lukker lommebøkene helt.
De seneste kvartalene har imidlertid veksten i tjenestekonsumet ikke vært mye sterkere enn fallet i varekonsumet.
Mister konsumperioden
– Nå har vi svakt varekonsum, oljeinvesteringer på vei over toppen og internasjonale faktorer. Hvilke av disse faktorene vil prege Norge mest i 2020?
– Veksten vil avta raskere enn de fleste har trodd. Når det først snur, så snur det ofte raskt, sier Martinsen.
Det normale er at investeringene snur først, mens konsumveksten fortsetter en stund til, drevet av høy lønnsvekst og sysselsetting på toppen av syklusen.
– Slik ser det ikke ut nå. Konsumet utgjør 50 prosent av BNP, og det mest faretruende tegnet nå er at konsumet denne gangen ikke ser ut til å klare å forlenge syklusen.
Ikke rentekutt i år
Martinsen ser helt bort fra Norges Banks hint om en mulig renteheving.
– Men det er for tidlig å snakke om rentekutt, understreker han.
– Da må først arbeidsmarkedet bli klart svakere. BNP-tallene for fjerde kvartal tegner et litt for svakt bilde av norsk økonomi, og det vet Norges Bank også, mener han.
– Veksten vil holde seg nær trendvekst den nærmeste tiden, og da vil ikke Norges Bank tenke på rentekutt. Først må veksten varig under trend, slik at ledigheten stiger.
Siden i fjor høst har Martinsen uansett trodd at neste renteendring blir et kutt, og ikke en heving.
– Spørsmålet er bare når. Det skjer i hvert fall ikke før sommeren. To kvartaler med svak konsumvekst og et virusangrep i Kina er nærmest bare støy. Kanskje må vi inn i 2021 først.
