Tesla Model 3 finnes i en Performance-utgave med firehjulsdrift, en Long Range-utgave som også har to motorer og testbilen du ser på bildene. Den heter Standard Range Plus og har kun én motor, som sitter bak.
Det kan skrives mye hyggelig om denne elektriske bilen, men først litt om det negative. Er du er en av dem som er sinna på elbiler generelt, er det bare å notere nå, for Teslas minste og billigste elbil oppleves dessverre ikke helt ferdig utviklet på enkelte punkter.
For det er ikke utpreget kult at LED-frontlysene er feiljustert, så motgående bilister blinker febrilsk med fjernlysene i håp om at du blender ned. Det skjer selvfølgelig ikke, for du kan ikke blende ned. Bare ytterligere opp, og det hjelper ingen.
Det er heller ikke veldig stilig at vindusviskerne fungerer dårlig. Spylervæskepåføringen skjer med et tafatt trykk, nærmest noen stakkarslige drypp, så ruten får lite av det du sårt trenger på vinteren. Interessant nok er vindusviskernes auto-funksjon blant de dårligste vi noen gang har testet, og den lever sitt eget liv. Videre er ikke mattene festet i teppet, noe som resulterer i at de reker rundt på gulvet etter eget forgodtbefinnende. Det skal nevnes at dette ikke skjedde sist vi hadde en Model 3 på test, så kanskje teppeproblemet kan isoleres til testbilen?
Det er uansett merkelig at en bilprodusent ikke klarer å løse elementære oppgaver som dette. Hvordan kan en bil i 2020 ha dårlige vindusviskere?
Mye å like på innsiden
Det er få knapper å trykke på når du seiler ned i bilens førersete. Her er det trukket i plast, ikke skinn, men det føles overraskende greit. Litt som når OBOS roter i skuffen og finner de ekstra fine materialene i visningsleiligheten. Du vet at dette ikke er Boffi, Poggenpohl eller Bulthaup, men det er akseptabelt. Det reflekteres i prisen.
Tommel først, vipp ut håndtaket og grip tak. Hvor vanskelig skal det være, da? Ikke veldig vanskelig, selvfølgelig
Lenge før du deiser ned i plastsetet, må du imidlertid ta stilling til bilens dørhåndtak. «Håpløst upraktisk og teit» er det noen som tenker.
Men de som mener slikt, tar feil. For er du en av dem som kan trekke ut pekefinger og tommel i hver sin retning – ikke så mye at det gjør vondt – omtrent som om du skal gripe rundt et uvanlig tykt rep, klarer du Model 3s dørhåndtak fint. Og vi mistenker at mange får til en slik manøver uten videre trøbbel. Tommel først, vipp ut håndtaket og grip tak. Hvor vanskelig skal det være, da? Ikke veldig vanskelig, selvfølgelig.
Mye å like
Knappene er vekk, og folk som kjørte Mercedes-Benz på 70- og 80-tallet er sikkert veldig irritert over det. Men om du ikke kjørte Mercedes-Benz på 70- og 80-tallet, kan du faktisk føle at det er litt kult. For en aura av kulhet sniker seg på i denne bilen.
Der Tesla ikke kan ha tenkt seg om med vindusviskere og LED-lys, har de utvilsomt brukt mye tid på sitt altomfattende infotainmentsystem. Det er raskt i responsen som en ny iPhone, noe unge mennesker tar som en selvfølge. Men det skal du ikke umiddelbart gjøre, for det er mange premiumbilprodusenter som velger for svake prosessorer til sine systemer. De er skyldige i å lage biler med treg betjening, som blir plagsomt på sikt.
Denne bekymringen slipper du i en ny Tesla Model 3, for her går alt du gjør med den 15 tommer store skjermen i 299.792.458 meter i sekundet. Trykker du på noe, skjer det.
I tillegg kan du se på Netflix mens du lader, eller spille bilspill hvor bilens fysiske ratt styrer bilen i bilspillet. Det er artig og kreativt. Det gjør at du får en positiv innstilling til Tesla som selskap, for der jobber det mennesker med fantasi og humor og det er lett å like.
Litt tregere, men bare litt
Det som imidlertid ikke går i lysets hastighet, er selve bilen. Husk at dette er den billige versjonen med bakhjulstrekk, som ikke har mange motorer og tonnevis med batterier i maven.
Dette er en Tesla Model 3 med bakhjulsdrift og en WLTP-rekkevidde på 409 kilometer. Batteriet har en kapasitet på 62 kWh. Tramper du resolutt på høyrepedalen, fyker bilen lystig avsted, men ikke med den selvsikkerheten Long Range-modellen har.
Men billig-Teslaen er rask nok for de fleste, for 0 til 100 går unna på 5,6 sekunder, ifølge amerikanerne. Det er 0,9 sekunder tregere enn Long Range-utgaven med to motorer og større batteri.
Heldigvis er testbilen betydelig bedre på vinterføre enn det enkelte frykter.
Vel går det ikke i et voldsomt tempo opp snøkledde, glatte bakker, men det går. Det går overraskende greit tatt i betraktning at det kun er de to bakhjulene som skubber deg frem. Du merker at systemene jobber for å holde dreiemomentet tilbake, men det er fintunet og foregår på elegant vis. Det må samtidig sies å være litt synd at stabilitetskontroll ikke kan skrus helt av, så du får ikke driftet og lekt deg fritt på glatt underlag. Buu!
Moro er det uansett
Bilen føles litt mer levende enn sine alternativer med to motorer, men så er også vekten lavere. Ifølge Tesla veier ikke bilen mer enn 1.684 kilo, mens en av de heftigere modellene veier 1.931 kilo. Styringen oppleves som en anelse frakoblet, men den er så rask at du uansett ikke behøver å ratte veldig mye. Du suser av sted på svingete veier og kan ha det gøy med denne bilen. Et strammere understell hadde ikke vært å forakte, men det er likevel underholdende å leke seg med Teslas billigste bil.
Velger oppgradering
En tilsmusset, grå Tesla Model 3 i køen sammen med andre elektriske biler induserer ikke den kraftigste av misunnelser. Men når du klatrer inn i en Model 3, er det vanskelig å ikke la seg fascinere. Spesielt når prisen gjør at du kan sammenligne med biler i en ganske annen liga, som Nissan Leaf.
Under testperioden var det ikke et eneste levende vesen som snudde seg etter Teslaen. Ingen spurte om å få sitte på eller på annen måte lot seg begeistre i nevneverdig grad.
Og det er helt greit, når alt kommer til alt.
Få blir overrasket eller imponert over at du har kjøpt en sofa fra IKEA, men det betyr ikke at den ikke er god å sitte i, grei å se på og brukbart innenfor budsjett. For enkelte kan den rimeligste utgaven være mer enn nok, men for å utvetydig besvare spørsmålet saken begynner med: Nei, den billigste Model 3-utgaven er ikke nødvendigvis den beste.
Legger du på nær 20 prosent, får du versjonen med firehjulsdrift og bedre rekkevidde. For mange er den verdt de ekstra pengene, og det er ikke utenkelig at den også vil holde seg bedre i pris på bruktmarkedet. At ikke veldig mange vil beundre bilen på gaten, endrer seg ikke om du oppgraderer til en dyrere Tesla Model 3.
Men velger du en Long Range AWD, får du også akselerasjonen som gjør din Tesla raskere enn stort sett alt annet på veien.
Tesla Model 3 Standard Range Plus
Motor: Elmotor bak, bakhjulsdrift
HK/kW/Nm: 306/225/375
0-100 km/t: 5,6 sekunder
Toppfart: 225 km/t
Egenvekt uten fører: 1.684 kg
L/B/H: 469/185/144
Forbruk: 14,7 kWh/100 km (WLTP)
Rekkevidde: 409 km (WLTP)
Bagasjerom: 667/1.941 liter
Tilhenger: 910 kg
Priser:
Denne modellen 384.900 kroner
Med utstyr 407.942 kroner
Model 3 Long Range Fra 459.900
Minimalistisk design
Glimrende skjerm
Akselerasjon
Problemer med vindusviskerne
Nærlys som blender andre
Long Range frister
Kupeen minner om et litt høyt drivhus, som gjør at panseret ser litt lavt ut. Det i sin helhet gjør at bilen er mindre linjelekker enn Tesla Model S.
Interiøret har omtrent ingen knapper, men oppleves futuristisk og kult på grunn av det. Skjermen mellom fører og passasjer fungerer godt.
Styringen kunne godt hatt mer naturlig tilbakemelding og understellet burde vært strammere. Men bilen er likevel morsom å kjøre.
Dette er ingen BMW M3-killer, slik noen kan bli forledet til å tro. Men det er likevel en rask bil som sparker unna.
Tesla Model 3 er ingen diger bil. Kommer du fra en Model S vil den oppleves liten, men Model 3 er praktisk i byen.
Om du vil ha Teslas spennende teknologi uten å betale for mye, er dette et glimrende sted å starte.
Teslas billigste bill (i Norge) er et spennende alternativ, men rekkevidde og firehjulsdrift i Long Range-versjonen frister.
