I Kina har store produksjonsapparater og fabrikker blitt rammet av coronaviruset og tiltakene mot det.
– Det som er interessant på en litt negativ måte: Det er ikke den første, men kanskje så langt den tydeligste illustrasjonen på sårbarheten til globale leverandørkjeder, sa avtroppende visesentralbanksjef Egil Matsen under en frokostmøte ved NTNU Oslo onsdag.
I så fall kan vi få en endring igjen i den globale økonomien. Det er for tidlig å si, men det er absolutt noe private selskaper og også myndigheter vil følge med på.Egil Matsen
Coronaviruset kan få bedrifter til å tenke nytt om sine leverandørkjeder, påpeker Matsen.
– Kan kollapse raskt
Viruset kan føre til en regelrett kollaps i globale verdikjeder, advarer professor Tyler Cowen ved George Mason University på sin side:
«Det er ikke godt nok forstått hvor rask den prosessen kan bli. En kompleks internasjonal leverandørkjede er sårbar av nøyaktig samme grunn som at den er verdifull – nemlig at den er vanskelig å konstruere og vedlikeholde fordi den inneholder så mange gjensidig avhengige forhold,» skriver han på Bloomberg.
Og:
«Leverandørkjeder faller i sin natur ikke sammen sakte, fordi hver del av kjeden avhenger av andre deler av kjeden for å øke sin verdi.»
Å ha elektronikken på plass til iPhone hjelper lite dersom glasset mangler, illustrerer Cowen.
Over 7.000 mrd. i aksjer
Matsen har som visesentralbanksjef hatt særlig ansvar for NBIMs forvaltning av Oljefondet, der 70 prosent av kapitalen på over 10.000 milliarder kroner er plassert i aksjer.
Et fall i globale aksjemarkeder på 10 prosent vil dermed redusere verdien av fondet med over 700 milliarder kroner, men den samlede effekten på fondet kan bli dempet av rentefall og kursstigning på obligasjoner. Svakere krone vil også løfte verdien av fondet målt i kroner.
Forstyrrer tilbudssiden
– Når produksjonen i viktige områder i Kina stanser opp på grunn av tiltakene om kinesiske myndigheter har innført, så får det ringvirkninger inn i den globale økonomien via disse leverandørkjedene. Hvor langvarige de blir, er vanskelig å forutse nå, sier Matsen.
Det er ikke første gang leverandørkjedene viser seg sårbare, påpeker Matsen.
– Også handelskrigen, for å kalle det det, mellom USA og Kina siden 2017–2018 har illustrert noe av det samme. Et annet eksempel som var dramatisk, men håndterbart økonomisk, var jordskjelvet i Fukushima i Japan, og konsekvensene det fikk for enkeltnæringer som bilindustrien.
De første økonomiske effektene av viruset er lavere etterspørsel, først og fremst i Kina, men også i resten av verden.
– Det lengre perspektivet er tilbudssideforstyrrelser, sier Madsen.
– Det vi ikke vet, men som kan komme på agendaen, er om internasjonale selskaper vil tenke nytt rundt sine leverandørkjeder. I så fall kan vi få en endring igjen i den globale økonomien. Det er for tidlig å si, men det er absolutt noe private selskaper og også myndigheter vil følge med på.
Mer spiselig med restriktiv politikk?
– Kan coronaviruset gjøre det mer spiselig med en restriktiv handelspolitikk som river opp verdikjeder?
– Jeg vet ikke om det er en direkte sammenheng mellom viruset og politikken. Men en kan se for seg at selskapene får enda en grunn til å se over sine verdikjeder. Handelspolitikken er én grunn, og så kommer dette i tillegg. Hva den bedriftsøkonomiske responsen blir på disse begivenhetene blir spennende å følge med på, men det er ikke noe vi har oversikt over for øyeblikket, sier Matsen.
– Hvorvidt viruset og effekten det har på leverandørkjedene gir bedre klangbunn for den politikken, er ikke noe vi har brukt mye krefter på å analysere foreløpig.
– Bedrer Trumps sjanse
Det har derimot professor Tyler Cowen gjort.
Coronaviruset kan øke Donald Trumps sjanse til å bli gjenvalgt, skrev han på Bloomberg allerede 3. februar:
«Ideen om reiseforbud og restriksjoner ser ikke lenger ekstreme ut eller til å være i strid med grunnloven,» skriver han.
«Likeledes kan Trumps ønske om å bygge en mur bli nøytralisert som en valgkampsak dersom land rundt omkring på kloden reiser barrierer for å komme inn. »
Dessuten er Trumps retorikk godt tilpasset det å finne syndebukker, påpeker Cowen, dersom han skulle bestemme seg for at det er en god taktikk å skylde på utlendinger og kinesere.
