Refser Erna for coronaberedskap
– Det er grunn til å spørre om statsminister Erna Solberg ivaretar totalberedskapen ved en pandemi godt nok, sier Ap-politiker Ingvild Kjerkol.


Tirsdag var helseminister Bent Høie fra Høyre i møte med aktører fra næringslivet for å høre hvordan de kan bidra til å skaffe nødvendig helseutstyr under coronakrisen.
Mini-CV
Navn: Ingvild Kjerkol (44).
Stilling: Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra Nord-Trøndelag.
Bakgrunn: Bachelor psykologi 1995-98, Høgskolekandidat i Drift og vedlikehold av EDB-systemer 1999–2001. HVPU-assistent 2001–2002. Fransklærer 2003-07. Næringspolitisk rådgiver i Allskog BA 2009. Fylkespolitiker på heltid i Nord-Trøndelag 2009–2011. Stortingsrepresentant siden 2013.
Aktuell: Refser regjeringen for coronaberedskap.
Tviler på Erna
Nå mener Ingvild Kjerkol at beredskapen på medisinsk utstyr og forbruksmateriell er for dårlig. Hun er Arbeiderpartiets helsepolitiske talskvinne.
– Det ble lagt gode planer for helsetjenestens innsats etter erfaringene med svineinfluensaen, men man har undervurdert tilgangen til nødvendig smittevernutstyr, sier Kjerkol til NTB.
Vi har ikke bidratt til å spre krisestemningIngvild Kjerkol (Ap)
– Når vi ser at Equinor og Sintef har høyere beredskap i sine organisasjoner enn hva staten har, er det grunn til å spørre om statsminister Erna Solberg ivaretar totalberedskapen ved en pandemi godt nok, legger hun til.
– Hva ville en Ap-ledet regjering ha gjort annerledes?
– Vi ville nok ha sett til nabolandene for å sikre at reiserådene til publikum er gode og presise nok. Dessuten er det problematisk at produksjon av smittevernutstyr stort sett foregår i lavkostland langt unna Norge. Vi blir sårbare når hele verden skal iverksette smittevernberedskap samtidig.
– Ikke billige poenger
– Er ikke dette ren etterpåklokskap?
– Det ville ha vært det hvis vi ikke hadde kommet med forslag tidligere, men det har vi. Under Stortingets behandling av helsenæringsmeldingen i 2019 foreslo Arbeiderpartiet en utredning av hvilke produksjonskapasiteter som eksisterer i Norge.
– Vi har kommet med flere tilsvarende forslag flere ganger denne stortingsperioden.
Dette mener Kjerkol er blitt bagatellisert.
– Hvorfor bruker du en alvorlig helsekrise til å score billige politiske poenger?
– Dette er ikke billige politiske poenger. Samfunnet er sårbart. Vi lærte noe om beredskap under svineinfluensaepidemien, og vi har lært noe nå. Neste gang stiller vi forhåpentlig litt bedre forberedt.
– Kunne ikke Ap som største opposisjonsparti sendt et betryggende signal til publikum ved å stå sammen med regjeringen?
– Det har vi også gjort. Det er flere uker siden det første tilfellet av coronasmitte ble kjent, og det er nå vi ser krisetiltakene. Vi har ikke bidratt til å spre krisestemning.
Vil skaffe oversikt
– Hva ville du ha gjort hvis du var helseminister nå?
– Jeg ville ha skaffet meg en oversikt over hvilken produksjonskapasitet vi har i Norge, både på medisinsk forbruksmateriell og generiske legemidler. Det ba vi helseministeren om å finne ut i 2018, og det vil være et godt beredskapstiltak fremover.
– Problemet nå er at bedriftene blir bedt om å levere utstyr på dagen som de ikke har i sin produksjon i dag.
– Er det ikke helt utopisk å tro at Norge skal være selvforsynt med alt mulig medisinsk utstyr?
– Vi er en åpen og global økonomi, så handel er vi avhengig av. Men når det gjelder grunnleggende helsemateriell, må vi tenke på hvordan vi skal beskytte oss selv i en krisesituasjon.
– Noe kan vi ha på lager, men minst like viktig er det å inngå beredskapskontrakter med aktuelle leverandører. Forsvaret har inngått beredskapsavtale om legemidler med Elverum-bedriften Curida. Ved en krise har også sivilsamfunnet sine behov.