– Prisene er uforutsigbare, og det er vanskelig for investorer og utstedere å sette prisen akkurat nå. Jeg snakket med obligasjonsdesken vår i går (tirsdag), og det har midlertidig stoppet helt opp, sier Due.

Obligasjonslån er blitt en sentral del av mange eiendomsinvestorers finansiering, og de siste årene har i snitt 25 milliarder kroner blitt lånt ut til eiendomsmarkedet.

Med et herjende coronavirus settes alle markeder i spill, og nå er det helt stopp for kjøpere av obligasjonslån.

– Må tenke refinansiering

Det gjør at selskaper som innen ikke altfor lang tid skal refinansiere slike lån, står foran større utfordringer enn de hadde sett for seg for bare noen uker siden.

– Kundene må på en annen måte tenke refinansiering og låneforfall. Markedet har vent seg til at obligasjonslån kan refinansieres, det er ikke gitt at det alltid er slik, sier han.

– De fleste har en god strategi så det er ikke kritisk foreløpig, men noen kan få en annen økonomisk situasjon enn de hadde tenkt seg.

Total utestående obligasjonsgjeld til eiendomskunder i Norge er rundt 120 milliarder kroner. Dette utgjør omlag 15 prosent av samlede utlån til segmentet. Resterende 85 prosent er bankgjeld. 50 milliarder kommer til forfall i løpet av fem år, men mye av dette står store selskaper som Olav Thon, Entra, OBOS, Steen og Strøm og Norwegian Property for. Slike selskaper har trekkrammer hos bankene som kan brukes nettopp i situasjoner med et dødt obligasjonsmarked.

– Blant annet er rating-byråene opptatt av at selskaper har slike trekkfasiliteter når de fastsetter ratinger, sier Due.

– Business som vanlig

– Hva med banklån? Har dere gjort noen endringer i utlånspolitikken?

– Vi gjør business som vanlig, og har ikke merket nedgang. Men det er enkelt å se for seg en rekke scenarier. Hoteller og reiselivsbransjen er rammet først. Så kan vi se for oss at det kan gå ut over handelen, særlig den turistbaserte. Med flere som sitter på hjemmekontor, finner kanskje bedriftene ut at de ikke trenger så store kontorarealer, sier Due.

– Bankfolk er kjent for å tenke «worst case» som en del av vårt kreditthåndverk, og det er en grunn til at belåningen i det siste ikke lenger er 80 prosent, men 60 prosent. Mange eiendomsinvestorer har tjent godt med penger de siste årene og har hatt en god verdistigning, så de fleste har en del å gå på. Kanskje har de en krigskasse de kan bruke til å gjøre fornuftige investeringer, sier han.

Nordea i Norge økte utlånene til næringseiendom med netto 7 prosent i fjor og har nå cirka 75 milliarder kroner utlånt.