Regjeringens likviditetspakke på 100 milliarder kroner søndag kveld var et skritt i riktig retning, mener Torgeir Høien, magister i økonomi, tidligere renteforvalter og bankøkonom, og medlem av Norges Banks hovedstyre i 1998–2002. Det blir både billigere varer og bedre marginer. Det vil være noe som styrker soliditeten til både husholdninger og bedrifter
Det blir både billigere varer og bedre marginer. Det vil være noe som styrker soliditeten til både husholdninger og bedrifterTorgeir Høien om momsfjerning
Mandag formiddag ble det også oppnådd enighet i Stortinget om regler som gjør at staten blant annet tar en større andel av kostnadene ved permitteringer og for å sikre frilansere og selvstendig næringsdrivende.
Men Høien mener Stortinget dessuten bør bruke 260 milliarder kroner på å fjerne momsen og arbeidsgiveravgiften i to kvartaler for å bidra til å holde bedrifter solvente.
Norge går fra å ha en AAA-økonomi til å havne i en CCC-situasjon, ifølge Høien – Corona and Carbon Crisis.
Nedturen kan bli den kraftigste siden 1930-tallet, frykter han.
– Loven sier at bedriftene skal betale inn momsen. Erfaringene fra momsendringer i andre land tilsier at noe av momsbortfallet tilfaller bedriftene, noe kundene, sier Høien.
– Det blir både billigere varer og bedre marginer. Det vil være noe som styrker soliditeten til både husholdninger og bedrifter, sier Høien, som i dag er markedssjef og medeier i Logometrica. Selskapet selger en egenutviklet programvare som hjelper spesialpedagoger til å kartlegge lesevansker og diagnostisere dysleksi.
Vil ta opp statsgjeld
Statsbudsjettbalansen blir forverret uansett:
Anta at oljeprisfallet og den kommende resesjonen senker nivået på andre skatte- og avgiftsinntekter med 30 prosent i forhold til 2020-budsjettet, illustrerer Høien. Det vil i så fall utgjøre rundt 310 milliarder kroner.
Han antar videre at offentlige utgifter øker med 10 prosent i forhold til samme budsjett. Det utgjør 150 milliarder kroner.
Midlertidig fjerning av moms og arbeidsgiveravgift i tillegg bringer budsjettforverringen opp i 720 milliarder kroner, svarende til 7,4 prosent av Oljefondet mandag formiddag.
Disse 720 milliardene må ikke finansieres ved at Oljefondet selger aksjer, mener Høien. I stedet bør forverringen av budsjettet finansieres ved å ta opp statsgjeld, som nå er på 520 milliarder kroner. Det krever lovendring, påpeker Høien: Staten har p.t. ikke lov til å utstede obligasjonsgjeld før oljefondet er tomt.
– Hvorfor ikke selge aksjer nå?
– For det første tror jeg det er lurt å skille mellom Oljefondet og den hjelpen gis fra staten for å avhjelpe coronakrisen. Denne hjelpen bør ikke påvirke utviklingen i Oljefondet, som skal bidra til å finansiere velferdsstaten for fremtidige generasjoner, sier Høien.
– For det andre er det ikke er lurt å selge aksjer når det har vært et veldig kraftig fall i aksjeverdiene.
Tiårig statsrente i Norge er nå rundt 1 prosent. Anta at 30-årige obligasjoner kan utstedes til rente 1,5 prosent, illustrerer Høien. Betal rentekostnaden og kjøp tilbake 24 milliarder kroner av gjelden hvert år i 30 år innenfor handlingsregelen, foreslår han.
Det første året blir rentekostnaden 11 milliarder kroner, men den synker hvert år etter hvert som gjelden blir nedbetalt og årlig inflasjon på 2 prosent reduserer gjeldens reelle verdi.
Reell kostnad ved tilbakekjøp av 24 milliarder kroner i året synker til 13 milliarder i 2050, ifølge Høien.
– Hvis Norge får låne til 1,5 prosent i 30 år, er da ventet inflasjon 2 prosent?
– Det er veldig godt spørsmål. Jeg tror at den norske staten nå kan låne til negativ forventet realrente. Så ja, jeg tror den kan generere 2 prosent inflasjon, ikke hvert år, men i snitt over tid, sier Høien.
– Man kan utnytte dagens situasjon med at de som sparer nå ikke ønsker å låne til dem som trenger likviditet mest, men å låne til dem som trenger likviditet minst, altså staten. For midt i all usikkerheten er statsgjeld sikre papirer.
Tap på kreditt
På toppen kommer kostnadene knyttet til tap på statens likviditetsgarantier.
– Om det blir så stort tap eller ikke er himla vanskelig å si. Det avhenger av hvordan det går med næringslivet. Og det er derfor viktig å bidra med både soliditet og likviditet, sier Høien.
– Sannsynligvis må en strekke seg lengre enn 100 milliarder i likviditetspakke.
Mer fra Norges Bank
– Du satt i Norges Banks hovedstyre i august 1998, da renten under fastkursregimet ble satt opp to ganger på et par dager. Venter du nytt rentekutt denne uken?
– Ja, jeg venter på det minutt for minutt. Jeg tror Norges Bank går i null og vil bruke sin balanse i ubegrenset grad for å hjelpe bankenes likviditetsbehov, sier Høien.
Norges Bank meldte fredag om at styringsrenten var satt ned fra 1,5 til 1 prosent.
Høien tror kvantitative lettelser gjennom Norges Bank-kjøp av statsgjeld har liten effekt, men tror kjøp av foretaksgjeld kan bli aktuelt senere.
– Negative renter kan komme, men erfaringene fra land som har hatt det tilsier at det ikke er betyr så mye for økonomien om rentene er negative eller null. Og det kan kanskje også forverre finansmarkedenes funksjonsmåte, sier Høien.
– Nå er det finanspolitikken som må ta støyten. Og heldigvis har den norske stat veltrente finansielle muskler.
