Norwegian meldte tirsdag morgen at selskapet kvalifiserer for å åpne den statlige støttepakken, da to navnløse nordiske banker er villige til å bli med på redningsaksjonen.
I første omgang får Norwegian tilført 300 millioner fra norske myndigheter. Nå jobbes det for å motta de avgjørende 1,2 milliardene i transje to og de ytterligere 1,5 milliardene i transje tre.
Kniven på strupen
Torsdag meldte også radarparet i Norwegian, Bjørn Kjos og Bjørn Kise, at de selger seg ned i selskapet (se undersak). Trolig har de nå for alvor innsett alvoret i situasjonen. Samtidig er konsernsjef Jacob Schrams uttalelse om at selskapet kun er uker unna en total nedleggelse blitt viden kjent.
Det er derfor essensielt at Norwegian også får utløst den resterende støtten fra staten.
– Dersom selskapet får tilgang på 1,5 milliarder kroner fra staten ganske snart, vil selskapet sannsynligvis unngå en emisjon de neste månedene, sier analysesjef Lars-Daniel Westby i SpareBank 1 Markets, som har fungert som rådgiver for Norwegian under etableringen av garantien fra staten.
For å komme videre i den statlige ordningen må Norwegian oppfylle kravet om en egenkapitalandel på åtte prosent.
Men Norwegian må dessuten få fullført forhandlinger med alle kreditorene, ettersom myndighetene krever at selskapet får betalingsutsettelse fra samtlige långivere i tre måneder for å utbetale de neste 1,2 milliardene.
Kapitalmarkedene er imidlertid nå som en ørken å regne for et flyselskap uten inntekter og med høy gjeld.
– Men hvilke alternativer har kreditorene? Alternativet er jo å ikke få nesten noe, sier Westby.
Fikk i fjor utsatt forfall
På gjeldssiden har Norwegian tre obligasjonslån på rundt 6 milliarder med dagens valutakurser. I to av obligasjonene ga kreditorene selskapet en utsettelse i fjor. I disse obligasjonene må långiverne nå gi nye betalingsutsettelser, for en periode.
Men også leasingselskapene kan spille en avgjørende rolle. Disse står i Norwegians balanse oppført med et samlet krav på over 34 milliarder kroner.
Det er altså et stort omfang av leasingselskaper og obligasjonseiere som må godta betalingsutsettelser for at Norwegian får tilført den neste posten på 1,2 milliarder kroner.
Tidlig tirsdag morgen ble det informert i en børsmelding på London Stock Exchange at Norwegian ikke har betalt leasingforpliktelsene for to av sine langdistansefly til DP Aircraft. Norwegian responderte til flere medier at selskapet var i dialog med leasingselskapene, og at det forsøker å få til en enighet med sine kreditorer.
– Igjen, hvilke alternativer har kreditorene, spør Westby, som ikke tror noen vil ha pant i fly i dagens marked.
– Og skulle kreditorene ta over flyene, har de jo ingen kunder, minner han om.
«Vi har mottatt forespørsler om assistanse fra noen av våre kunder, og som vanlig gjør vi det vi kan for å hjelpe kundene våre», uttalte toppsjef John L. Plueger i leasinggiganten Air Lease i en investorkonferanse for noen uker siden.
Brenner penger
SpareBank 1 Markets-analytikeren anslår at Norwegian bruker 2,2 milliarder i kvartalet på gjeld, leasingforpliktelser og renteutgifter.
– Estimatene gir en svak negativ operasjonell kontantstrøm ut andre kvartal i 2020. Det at 85 prosent av flyene er parkert og 90 prosent av de ansatte er permitterte gir lave faste kostnader, sier Westby, som tror Norwegian vil svi av 173 millioner på driften i andre kvartal.
Norwegians utfordring er kravet om en egenkapitalandel på åtte prosent, med utgangspunkt i balansen ved utgangen av 2019, da egenkapitalen var 4,1 milliarder, eller 4,8 prosent.
Norwegian må derfor styrke egenkapitalen med drøye 2,7 milliarder kroner for å få de siste halvannen milliardene av staten.
Selskapets netto rentebærende gjeld var på 58,2 milliarder, kraftig opp fra året før grunnet innføringen av IFRS-16, med totale eiendeler på 85,3 milliarder kroner, hvor leasingforpliktelser utgjorde omtrent 34 milliarder.
– Kan det konvertible lånet på 150 millioner dollar konverteres for å styrke egenkapitalen? Og hvor sannsynlig er det?
– Jeg vil anta at det er ett alternativ som vurderes for å minske egenkapitalbehovet for å komme til åtte prosents egenkapitalandel, sier analysesjefen.
71 fly på lease
I tillegg til en betalingsutsettelse på de 71 flyene Norwegian har leaset, skal det være sannsynlig at leasingselskapene også må redusere nåverdien på sine innbetalinger.
For Norwegians del skal det ifølge kilder være aktuelt å redusere balanseførte leasingforpliktelser, som igjen vil redusere selskapets balanse.
For egenkapitalandelen får det en marginal effekt, men det vil øke egenkapitalen med 270 millioner dersom leasingselskapene skreller av ti prosent av nåverdien på forpliktelsene. Dette vil kunne redusere balansen med 3,4 milliarder kroner.
– Dette vil nok bli en del av forhandlingene etter at etappe 1 er gjennomført og i forkant av en eventuell emisjon, sier Westby, som tror selskapet har mer enn nok med å gjennomføre forhandlingne for transje 2 for å få ut de neste 1,2 milliardene.
Når selskapet så har det i boks, må egenkapitalen styrkes. Gitt at ikke selskapet har noen andre ess i ermet.
