For hver uke som går, stiger regjeringens anslag på hva coronakrisen koster, også over statsbudsjettet.
Fredag for en drøy uke siden, anslo Finansdepartementet at krisen ville koste 110 milliarder kroner. En uke senere var anslaget justert til 135 milliarder kroner.
Men det var uten å ta høyde for den nye tilskuddsordningen, «kontantstøtte» til bedriftene for å dekke faste kostnader under krisen.
Detaljene i denne ordningen er ennå ikke fastlagt, heller ikke hvor høy andel av kostnadene staten vil dekke.
Det lengste regjeringen går i å anslå kostnadene er 10–20 milliarder kroner pr. måned.
Flere nye støtteordninger
Heller ikke potensielle tap gjennom statens garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter er medregnet. Her tar staten 90 prosent av eventuelle tap, foreløpig med en ramme på 50 milliarder kroner.
Fredag ble det også lansert en rekke litt mindre tiltak, som heller ikke er regnet med i de 135 milliardene. Dette gjelder alt fra et nytt tilskudd til unge vekstbedrifter (2,5 milliarder) og økt låneramme til innovasjonsprosjekter (1,6 milliarder) til rentestøttefond (300 millioner) og tilskudd til private innovasjonsmiljøer (50 millioner).
Fredag ble også lav momssats foreslått senket til 7 prosent.
Kraftig produksjonstap
Dessuten har regjeringen nå innsett at den kraftige nedstengingen av Norge kan bli mer langvarig. Det gir først og fremst store tap i form av tapt produksjon, men vil over tid bety at også statens utgifter til trygder stiger, mens skatteinntektene krymper.
De to første månedene med nedstenging gir 110 milliarder kroner i tapt produksjon, anslår Finansdepartementet. Deretter stiger kostnadene med 35–40 milliarder kroner for hver ny måned.
Med snart 300.000 permitterte og arbeidsledige, anslår nå regjeringen gjennomsnittsledigheten i år til 150.000, 5,3 prosent av arbeidsstyrken.
Stort inntektstap
Fra fredag for en drøy uke siden til nå er anslaget for fastlandsveksten endret fra minus 1 til minus 2 prosent. Også dette er selvsagt usikkert.
Finansdepartementet opererer med et intervall fra minus 1,5 til minus 7 prosent, avhengig av hvor lenge Norge forblir stengt.
Oljepengebruken i 2020
| Vedtatt oljepengebruk, statsbudsjettet | 244 |
| Vedtatte krisetiltak til nå | 77 |
| Trygdeutbetalinger, skatteinntekter kortvarig krise | 59 |
| Tre måneder med «kontantstøtte» til bedriftene | 45 |
| Øvrige, nye støtteordninger fredag | 5 |
| Halvparten av småbedriftsgarantien må innfris | 25 |
| Mer langvarig krise, tapte skatteinntekter, økte dagpenger | 35 |
| Sum | 490 |
Milliarder kroner. Kilder: Finansdepartementet, Finansavisens anslag |
Dermed opererer departementet implisitt også med potensielt drastiske fall i skatte- og avgiftsinntektene, noe som vil måtte dekkes ved økt oljepengebruk.
Doblet oljepengebruk?
I statsbudsjettet 2020 anslo regjeringen årets strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskudd til 243 milliarder kroner. Senere har alle indikatorer tydet på at vekst- og aktivitetsbildet var klart svakere enn regjeringen la til grunn, også før coronakrisen rammet. Det trekker i retning av at oljepengebruken uansett kunne endt høyere enn vedtatt.
Så langt erkjenner regjeringen at summen av krisetiltakene kan bli 135 milliarder kroner høyere.
Hvis statens «kontantstøtte» til bedriftene må opprettholdes i tre måneder, blir regningen et sted mellom 30 og 60 milliarder kroner.
Hvis staten må dekke halvparten av sitt garantiansvar for lån til små og mellomstore bedrifter, ryker nye 25 milliarder kroner her.
Og hvis den akutte krisesituasjonen varer tre måneder eller lenger, vil det også gi enda høyere utgifter til dagpenger og trygder enn anslått, samt enda mindre skatte- og avgiftsinntekter.
Da er trolig det totale beløpet nærmere 250 milliarder kroner, slik at årets oljepengebruk nærmer seg 500 milliarder, en fordobling fra planene i fjor høst.
Dette må trekkes fra et oljefond som allerede har tapt 1.300 milliarder kroner, kronekursjustert, på coronakrisen.
