For første gang på syv måneder legges et plattformforsyningsskip (PSV) i Nordsjøen i opplag.
2005-bygde «Olympic Promoter», som eies av Stig Remøy og enkelte medinvestorer, er det første til å bli tatt ut av markedet. Trolig er det ikke det siste.
Coronaviruset og oljeprisfallet er i ferd med å legge en klam hånd over supplymarkedet. Offshoreprosjekter for flere milliarder er allerede forskjøvet eller kansellert. Det betyr færre oppdrag for PSV-ene i Nordsjøen.
Av totalt 69 PSV-er til sammen på norsk og britisk side, er 26 uten nåværende eller fremtidig arbeid. Tirsdag ble riktignok to PSV-er hyret av Equinor, men før det har det vært langt mellom hver spotslutning på norsk side. En håndfull periodekontrakter er også kansellert.
Ratefall
– Mens vi for bare to måneder siden mente at sommeren så veldig bra ut i Nordsjøområdene, er det nå knyttet stor tvil til aktivitetsnivået, sier analytiker Jesper Skjong i Fearnley Offshore Supply.
– Vi er i en periode vi gjerne skulle sett et stort volum av periodeforespørsler. I fjor så vi et kjempeoppsving i denne perioden, men det har nærmest uteblitt i år, sier han.
Med lavere etterspørsel og det største tilbudet på flere år på grunn av det ventede oppsvinget, vil flere rederier legge skip i opplag de kommende ukene. Slik markedet er nå, dekker ratene så vidt driften.
I april i fjor lå ratene for de største PSV-ene fra 14.000-22.500 pund pr. dag eller opp mot 250.000 kroner med vekslingskursen da. April i år vil trolig by på rater ned mot 3.000 pund.
De eldste først
Skipene som blir lagt i bøyen først er de eldre og mindre avanserte med minst dekksareal. De som kom sist ut av opplag, er med andre ord de som går først tilbake.
– Det går et tydelig skille på moderne og høykapasitets tonnasje. De som stiller først i rekken for oppdrag og har best utnyttelsesgrad er de nyeste med høyest kapasitet, sier Skjong, som påpeker at det selvfølgelig er unntak.
Grensen går ved en alder på 15 år, tilsvarende alderen til «Olympic Promoter», som kom ut igjen i markedet i fjor sommer etter vel to år i opplag.
– Er skipene eldre enn det begynner man å telle antallet år igjen av kommersiell levetid. Klassingen blir dyrere jo eldre de er og med stadig dyrere klasseundersøkelser, må man oppnå høyere rater enn det som er sett det siste året for å kunne betjene mer enn kun driftskostnadene, sier han.
Av PSV-ene i spotmarkedet mandag var fem av dem uten jobb 15 år eller eldre. Totalt er 33 PSV-er i opplag, hvilket er rundt 20 færre enn i fjor. På det meste i 2017 var antallet 125.
Dramatisk endring
At markedsutviklingen har tatt en brå vending vil også påvirke restruktureringene flere av de gjeldstyngede norske offshorerederiene nå prøver å lande.
– Det blir veldig interessant å følge med på restruktureringssamtalene. De som allerede er engasjert i, og de som skal påbegynne sine, får helt andre rammer enn det man så for seg, sier Skjong.
– Bildet endrer seg dramatisk, konstaterer han.
Forsinket
DOF er midt i en prosess med långiverne sine for å komme frem til en avtale som skal sikre driften frem til 2023/2024.
Håpet var å være i mål innen utgangen av første kvartal, men fredag varslet rederiet at coronaviruset, oljeprisraset og den påfølgende kronekollapsen har stukket kjepper i hjulene.
«Som et resultat av den store usikkerheten den siste utviklingen har forårsaket, vil den pågående refinansieringen nødvendigvis bli forsinket», skrev selskapet i en børsmelding.
Nå fortsetter dialogen med bankene og obligasjonseierne for å sikre en langsiktig løsning «som må være tilstrekkelig robust etter den seneste utviklingen».
Mer robuste løsninger
Skjong mener løsningene må ha en helt annen robusthet for de kommende årene enn det som tidligere er blitt lagt til grunn. Spesielt sammenlignet med forrige runde.
– For dem som allerede har vært igjennom en restrukturering, var det bare en utsettelse. Veldig lite gjeld, hvis noe i det hele tatt, ble fjernet, påpeker han.
– Rederiene er faktisk verre finansielt skikket nå enn i forrige runde, så disse samtalene vil være mer drastiske. Man må faktisk finne en løsning som reduserer tilbudssiden og gjeldsbyrden. Hvis ikke har man veldig liten sjanse for å overleve.
En del av løsningen for å bedre markedsbalansen er mer skraping, noe bankene som i prinsippet kontrollerer store deler av offshoreflåten, ikke har vært villige til ettersom det betyr at de må ta tap.
Det blir de ifølge Skjong helt nødt til denne gangen for at næringen igjen skal bli levedyktig.
– Bankene må akseptere å ta tap, fastslår han.
