Finanstilsynet ville nekte norske banker å betale utbytte under krisen, men ble overkjørt av Finansdepartementet, som nøyer seg med en henstilling.
Nå har EØS’ banktilsyn EBA kommet med en anmodning til bankene om å avstå fra utbytte og tilbakekjøp av egne aksjer under coronakrisen. Finanstilsynet «forventer» at norske banker følger denne anmodningen.
– Hvilken formell rolle eller betydning har anmodningen fra EBA i forhold til blant annet Finansdepartementets beslutning om ikke å forskriftsfeste stans i utbytte?
– Dette er en anmodning, og har ikke rettslig bindende virkning, sier Morten Baltzersen, adm. direktør i Finanstilsynet.
– Dette er, på faglig grunnlag og med forventning om samfunnsansvar, en sterk anmodning.
Frykter prosykliske banker
– Utbytte kan bidra til å smøre økonomien og lette investeringer. Hvordan vurderer du dette hensynet?
– Det viktige er at bankene beholder soliditeten og ikke svekker den gjennom utbytte og annen utdeling, slik at de har god evne til å yte lån, mener Baltzersen.
– Bankene må ha evne til å absorbere tap. Ellers kan bankene bidra prosyklisk til økonomien ved at svakere evne til å bære da reduserer deres evne til å gi nye lån.
– Har ikke kuttet i motsyklisk kapitalbuffer og tilnærmet ubegrenset tilgang på likviditet til bankene bidratt til økt utlånsevne?
– Vårt råd om ikke å senke kravet til den motsykliske kapitalbufferen kom fordi bankene allerede hadde fått betydelige lettelser i kapitalkravet gjennom innføringen av EU-reguleringer i norske kapitalkrav fra nyttår, og oppfylte gjeldende kapitalkrav med god margin, sier Baltzersen.
– Bekreftet vår frykt
Da Finans Norge krevde kutt i motsyklisk kapitalbuffer som et krisetiltak, var beskjeden at dette ville øke bankenes utlånskapasitet betydelig. Finansdepartementet kuttet så kapitalkravet med 1,5 prosentpoeng. Adm. direktør Idar Kreutzer i Finans Norge anslo overfor Finansavisen at dette, alt annet like, kunne øke utlånskapasiteten med 500-600 milliarder kroner.
Men hvis Baltzersen har rett, er slett ikke «alt annet like», ved at en ukjent andel av denne økte utlånskapasiteten går til utbytte i stedet for til utlån.
– I denne situasjonen kunne lavere motsyklisk kapitalbuffer gi høyere utbytte enn vi ellers ville fått. Det vi har sett, har bekreftet vår frykt. Bankene avstår ikke fra utbytte og argumenterer med at de har god margin til kapitalkravene. Lavere bufferkrav skulle ikke bidra til lavere kapital, men til økt utlånskapasitet.
– Så bankene ønsker nå å betale høyere utbytte enn ellers fordi de har fått senket bufferkravet?
– Lavere bufferkrav bidrar til høyere utbytter enn vi ellers ville sett, uten at vi kan tallfeste hvor mye.
Skuffet over bankene
Så langt har en rekke banker besluttet å redusere utbytte, mens bare ganske få helt har stanset utbytte. Enkelte banker, både i Norge og øvrige Europa, står på sitt opprinnelige utbytteforslag.
– Alle banker burde avstå fra utbytte og andre utdelinger i dagens situasjon. Dette er en skuffende tilbakemelding fra bankene, og derfor sendte vi vårt brev til Finansdepartementet umiddelbart etter at vi mottok bankenes svar på vår anmodning, sier Baltzersen.
Bankenes utbyttebeslutninger
Disse finansinstitusjonene står på planlagt utbytte:
Disse finansinstitusjonene reduserer utbytte:
Disse finansinstitusjonene dropper utbytte:
– Finansdepartementet fulgte ikke rådet om å innføre utbyttestans, og lyttet heller ikke til Finanstilsynets advarsel mot å senke motsyklisk kapitalbuffer. Har du mistet finansministerens øre?
– Nei, det er fint at det er transparens. Faglige råd kommer frem, og så foretar politiske myndigheter sin avveining. Man kan ikke trekke noen generell konklusjon om vår relasjon på dette grunnlaget, mener han.
– Men rådene står seg godt i lys av utviklingen også internasjonalt, og det er fortsatt vårt råd at stans i utbytte bør forskriftsfestes. Finansdepartementet har ikke utelukket at det kan bli aktuelt, det har sluttet seg til våre vurderinger av behovet for å holde tilbake overskudd og har kommet med en anmodning til finansinstitusjonene.
Baltzersen avviser likevel en omkamp om utbytte:
– Nei. Vårt forslag ligger der. Også EBA, ESB, Bank of England og nasjonale tilsynsmyndigheter i EØS har lignende vurderinger, men vi sender ikke et nytt brev nå.
Verre enn stresstestene
– Hvordan er tilstanden og utsiktene nå, sammenlignet med i Finanstilsynets stresstester?
– Usikkerheten er veldig stor, særlig på nedsiden. Det er dessverre mulig å tenke seg realøkonomiske utfall som er langt verre enn i våre stresstester, advarer Baltzersen.
– Det er ingen tvil om det blir en økonomisk oppbremsing, men det er usikkert hvor dyp og langvarig den blir. Den basisbanen som vi regner våre stresstester ut fra, må også nedjusteres, noe også Finansdepartementets ferske prognoser har vist.
