Det er særlig to risikoforhold Finanstilsynet er opptatt av i Finansielt utsyn, sluppet tirsdag: Høy husholdningsgjeld og høye eiendomspriser, og faren for fornyet internasjonal uro med fall i aktivapriser som følge av blant annet politisk uro.

45 prosent av nye nedbetalingslån i 2019 ble tatt opp av låntagere med gjeld over 400 prosent av brutto årsinntekt, ifølge Finanstilsynets boliglånsundersøkelse. Samtidig har årsveksten i husholdningenes gjeld falt til 5 prosent, eller rundt veksten i nominell inntekt i økonomien.

– Vil være et godt scenario

– Ønsker dere at den gjeldsveksten faller til under veksten i nominell inntekt, for å kompensere for perioden med gjeldsvekst over nominell inntekt?

– Vi har ikke noe mål for hva gjeldsveksten bør være. Det som kan slå ut i krise er brå skift og sjokk, sier Baltzersen.

Tapene kan bli mye større og (...) de kan tape forretninger som følge av omdømmetap.

Morten Baltzersen om banker som gir forbrukslån

– Hvis vi skulle få en brå renteøkning eller brått fall i eiendomsverdier, ville gjeldsveksten og gjeldsgraden komme ned, som vi har sett i Danmark. Det er ikke en ønsket utvikling. Men gradvis å få gjeldsveksten og gjeldsbelastningen ned i en balansert utvikling vil være et godt scenario, fordi da ville vi også gradvis redusere sårbarheten.

Det vil ikke være noen krise om gjeldsgraden faller herfra, mener Baltzersen.

– Den har over mange år økt og det siste kvartalet stabilisert seg. Om vi skulle se fremover at inntektsveksten er litt høyere enn gjeldsveksten, så lenge det går gradvis og det er en balansert utvikling, vil det være fordelaktig.

– Internasjonal uro: Er du mest opptatt av at faren for det har økt, eller av at norske bankers eksponering mot en eventuell uro har økt?

– Bankene er utsatt for uro, men sammenlignet med uroen under finanskrisen er de mer robuste. Soliditeten er bedre, og også finansieringen er mer robust, sier Baltzersen.

– Den gang så vi en betydelig sårbarhet i at norske banker måtte refinansiere korte markedslån. Da det internasjonale lånemarkedet brøt sammen, måtte de få lån fra sentralbanken, og bytteordningen ble etablert. Likviditetsreservene er også større nå. Evnen til å tåle sjokk og sammenbrudd i internasjonale finansmarkeder er bedre enn den var den gangen.

Men fortsatt er norske banker integrert i internasjonale finansmarkeder, understreker Baltzersen, så uberørte ved en uro vil de ikke være.

– Så har ikke vi noen skala på risikoen ute. Men vi peker, som mange andre, på en del utviklingstrekk som gjør at selv om IMF og andre venter at veksten vil holde seg noenlunde oppe, så er det også betydelig nedsiderisiko.

Advarer banker mot omdømmetap

Det er stor fare for at sårbare husholdninger tar opp forbrukslån med høy rente som de senere ikke vil kunne betjene, mener Baltzersen.

«Dette kan føre til stor belastning for den enkelte låntager og utlånstap og tap av omdømme for bankene,» sier han i pressemeldingen om Finansielt utsyn.

– Tenker du da på omdømmetap knyttet til samlede tap på lån, eller til enkelte case?

– Det kan være at næringen som sådan blir rammet, selv om graden av aggressivitet i markedsføringen kan være ulik mellom banker. Men også enkeltbanker som får mye oppmerksomhet på seg fordi de har gitt mye lån som påfører mange store tap, kan tape alminnelig omdømme og miste forretninger.

– Men det er vel en del av vurderingen til bankene selv? De kan tjene gode penger på å gi dyre lån, og hvis tapene ikke blir så store, så kan de tjene godt. Så kan de gå på en smell. Men er ikke det en del av driften?

– Det er ikke vi som driver bankene, men vi fører tilsyn. Da tar vi ikke bare hensyn til den enkelte bank. Reguleringer og tilsyn skal også ta hensyn til kundene. Forbrukerbeskyttelse er et viktig hensyn, sier Baltzersen.

– Når vi fastsetter individuelle kapitalkrav, må vi ikke bare se hen til historiske tap, for lønnsomheten har jo vært god, men også til at tapene kan bli mye større og også at de kan tape forretninger som følge av omdømmetap. Det inngår i en slik vurdering.