Onsdag oppfordret Finanstilsynet igjen norske banker til å avstå fra å betale utbytte eller kjøpe tilbake egne aksjer. Etter at Finansdepartementet avviste Finanstilsynets ønske om en slik forskrift, har nå også EØS’ bankorgan EBA sendt en sterk anmodning om å avstå fra utbytte og tilbakekjøp og om å redusere lønnsvekst og bonusprogrammer under coronakrisen.
Torsdag varslet DNB-styret at avgjørelsen om utbytte for 2019 utsettes.
Beste noensinne
Finansdirektør Ottar Ertzeid i DNB viser til at banken aldri har vært i en bedre situasjon kapitalmessig enn nå.
– Det gjelder uansett hvordan du måler. I regnskapet har vi rapportert en ren kjernekapital på 18,6 prosent, og det er det høyeste vi noensinne har hatt, sier Ertzeid.
– Det var dessuten 1,5 prosentpoeng høyere enn daværende kapitalkrav fra myndighetene. En så høy margin til disse kravene har vi aldri hatt før. Senere er krav til motsyklisk kapitalbuffer senket med 1,5 prosentpoeng, slik at kravet nå er 15,7 prosent. Så uansett hvordan du måler, har DNB aldri vært i en bedre situasjon kapitalmessig enn nå.
I Finansavisen torsdag kritiserte finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen bankene som fortsatt planlegger å utbetale utbytte.
«Dette er, på faglig grunnlag og med forventning om samfunnsansvar, en sterk anmodning», sier Baltzersen om anmodningen om å avstå fra utbytte under coronakrisen.
Bufferkutt skulle gi utlånsvekst
Baltzersen mener videre at bankene benytter lavere kapitalkrav gjennom reduksjonen i den motsykliske kapitalbufferen til å planlegge større utbytteutbetalinger enn de ellers ville gjort.
«Det vi har sett, har bekreftet vår frykt. Bankene avstår ikke fra utbytte og argumenterer med at de har god margin til kapitalkravene. Lavere bufferkrav skulle ikke bidra til lavere kapital, men til økt utlånskapasitet», ifølge Baltzersen.
– Hvor mye økte DNBs utlånskapasitet med reduksjonen i den motsykliske kapitalbufferen?
– Det er helt avhengig av hvilken type utlån vi gir, og risikovektene som følger med. Vi vil ikke spekulere i hvordan økte utlån fordeler seg på ulike kundegrupper, men reduksjonen i dette kapitalkravet er ment å gi økt evne til å gi utlån nettopp i en situasjon som vi har nå. Det er derfor kapitalkravet heter «motsyklisk», sier Ertzeid.
– Myndigheter i nesten alle land har redusert tilsvarende kapitalkrav til null, mens det i Norge fortsatt er en buffer på 1 prosent.
Lyttet til myndighetene
– I den grad du har spilt inn argumenter til styret før beslutningen om å utsette utbytteavgjørelsen, har du da lagt størst vekt på signaler fra myndighetene eller på usikkerheten i markedene?
– Jeg viser til børsmeldingen fra DNB, hvor styret viser til myndighetenes oppfordring om å utsette avgjørelser om utbytte til usikkerheten om situasjonen er redusert, sier Ertzeid.
– Dessuten viser styret til forskriften fra Oslo kommune, om at forsamlinger på mer enn 50 personer ikke er tillatt. Vi har normalt langt mer enn 50 aksjonærer på våre generalforsamlinger, og derfor er det ønskelig å avholde generalforsamlingen senere.
DNB-aksjen falt torsdag formiddag noe mer enn Oslo Børs forøvrig. Den siste uken har imidlertid DNB-aksjen steget nær 7 prosent.
En viktig grunn til det relativt beskjedne markedsutslaget kan være at DNB holder døren vidåpen for at det senere i år likevel kan bli vedtatt utbytte for 2019. Styrets plan er fortsatt å avholde generalforsamling innen 30. juni, mens et eventuelt vedtak om utbytte og tilbakekjøp av aksjer vil fattes senere, og senest i desember.
