– Mange av selskapene vi jobber med innsalg mot, er nødt til å trekke seg ut. De setter prosjekter på pause og gir klar beskjed om at de ikke kan kjøpe noe fra oss i 2020, fastslår Anita Schjøll Brede, daglig leder og gründer i Iris.ai.
Ideen med Iris.ai er å hjelpe forskere til å få oversikt over relevant, publisert forskningsmateriale på kortere tid enn alternativene.
Rammes av lav oljepris
Bedriften har brukt fem år på å lage en virtuell bibliotekar som baserer seg på kunstig intelligens. Schjøll Brede lokker med at forskerne kan få 80 prosent tidsreduksjon.
Kundene så langt er universitetsbiblioteker i Finland og Norge. Tilgangen koster universitetene rundt 250.000 kroner i året.
Iris.ai
| (Mill. kr) | 2019* | 2018 |
| Driftsinntekter | 4,5 | 2,0 |
| Driftsresultat | – | −7,2 |
| Resultat før skatt | −2,1 | −7,2 |
| Årsresultat | – | −7,2 |
| *Prognose. Eiere: Victor Botev, Jacobo Elosua, Maria Ritola og Anita Schjøll Brede. |
I tillegg har bedriften det seneste året laget en spesialpakke av verktøy som retter seg mot kjemisk industri.
Tanken er at også forskere og utviklere i private selskaper ønsker å holde seg oppdatert på det siste i forskning innenfor sitt felt.
Men innenfor privat sektor har det gått trått de seneste ukene, avslører Iris.ai-sjefen.
– Dette har i minst like stor grad sammenheng med oljeprisen, så klart. Mange av våre kunder er innen kjemi, påpeker hun.
Har lånt 14 millioner
Finansavisen skrev i august 2019 at bedriften i midten eller slutten av 2020 planlegger å hente mellom 5 og 10 millioner dollar.
Pengene skulle primært komme fra amerikanske eller kinesiske investorer. Schjøll Brede mener Norge og det øvrige Europa mangler visjonære venturekapitalmiljøer med ambisjoner om å endre verden.
– Hva skjer med den runden nå?
– Akkurat nå får vi ta ting én dag av gangen, passe på kontantstrømmen og fortsette å videreutvikle teknologien som planlagt. Så håper vi at de verste økonomiske konsekvensene legger seg raskt når pandemien er over. Men det blir nok noen forsinkelser i forhold til å ta inn mer penger basert på denne våren, vil jeg tro, svarer hun.
Formelt sett er det norske aksjeselskapet et datterselskap av et amerikansk Inc-selskap, som juridisk har de fire gründerne som aksjonærer.
Til nå har Iris.ai hentet inn rundt 14 millioner kroner i kapital fra investorer. Kapitalen er kommet i form av konvertible lån.
Vi er et lite team som kanskje ikke kan gjøre så mye, men vi har teknologien som vil kunne hjelpeAnita Schjøll Brede, Iris.ai
Selskapet har ikke gått ut med noen verdivurdering, men Finansavisen skrev i august at den lå i overkant av 50 millioner kroner.
Hjemmekontor i ni land
Selskapet har oppunder 20 ansatte som sitter på hvert sitt hjemmekontor i ni land, så på det området har ikke pandemien endret noe.
Torsdag 31. mars begynte imidlertid bedriften å gi gratis tilgang til en egen gruppe av covid-19-forskere.
– Vi er et lite team som kanskje ikke kan gjøre så mye, men vi har teknologien som vil kunne hjelpe, mener Schjøll Brede.
– Hva håper du dette kan føre til?
– Vi tilbyr et smartere verktøy for å kartlegge eksisterende forskning. Så håpet er mer og bedre forskning på den pågående pandemien, svarer gründeren.
– Dette er ikke en stor og gjennomført kampanje for å oppnå noe spesifikt mål. Vi håper å nå ut til forskere og medisinsk personell som gjør en fantastisk innsats allerede. Kan vi hjelpe til, er vi glade for det.
