Ingen liker å se aksjefondet sitt falle 20-30 prosent, slik mange norske andelseiere har gjort siden coronaviruset og oljepriskrigen begynte å hjemsøke norsk økonomi.
Ønsker du en investering som virkelig monner over tid, vil vi likevel våge påstanden om at du ikke kommer utenom aksjemarkedet. Hvor mye aksjer du skal ha, avhenger av hvilken risiko du vil ta. Dessverre betyr ikke høyere risiko alltid høyere avkastning.
I aktive fond betaler du forvalteren høye gebyrer for å plukke ut et mindre antall selskaper denne mener markedet underpriser. Stadig mer tallmateriale viser at du ofte ikke får betalt for den høyere risikoen dette medfører.
– Etterhvert som det blir mer åpenbart, vil flere investorer gå over til indeksfond, sa fondsanalytiker Thomas Furuseth i Morningstar til Finansavisen tidligere i år.
– Aktive fond er gjetning
Investeringsrådgiverne i Connectum drar aktive aksjefonds utilstrekkelighet enda lenger.
– Det finnes ikke ett bevis for at noen selskaper, sektorer eller regioner presterer konsistent bedre enn andre over tid. Mange investorer får ikke engang markedsavkastningen fordi de er i fond som baserer seg på gjetninger av hva som vil gå best, sier Connectum-partner Nils-Odd Tønnevold.
– De historiske fakta er entydige: Mennesker er utrolig dårlige til å plukke selskaper. Dette vil også gjelde i fremtiden, legger han til.
Når Tønnevold og partner Richard Stott gir investeringsråd til sine kunder, gjør de det nemlig med vitenskapen i ryggen. Modellen de to lanserte allerede i 2004 anbefaler faktorfond (alternativt indeksfond) med bred, global diversifisering som et utgangspunkt for alle porteføljer.
Faktorfond kan utgjøre en del av en spareportefølje, hvis du vil ha en annerledes vri på den.Thomas Furuseth
– Faktormodellen vår sikrer først avkastningen fra hele aksjemarkedet (ikke begrenset til selskaper i hovedindekser) i industriland og vekstøkonomier. Dernest søker vi å høste risikopremiene fra spesifikke segmenter av aksjemarkedene i samme land. Det gir samlet sett faktoreksponeringen vi mener gir best avkastning i forhold til risiko, sier Tønnevold.
Verdiaksjer best oftest
Faktorfond er systematisk forvaltede aksjefond der aksjer velges ut i tråd med vitenskapelig dokumenterte, matematisk definerbare faktorer som historisk har gitt meravkastning.
Eksempler på slike faktorer, eller egenskaper om du vil, er pris og størrelse (se faktaboks).
– For å kunne ta en faktor i bruk, må den levere konsistent over en lang periode på tvers av flere markeder, sier Stott.
Fakta om faktorfond
Han legger frem matematiske studier av de amerikanske aksjemarkedene som går helt tilbake til 1926.
– Disse viser at verdiaksjer slår vekstaksjer 74 prosent av tiden over fem år og 85 prosent av tiden over ti år. Små selskaper gjør det bedre enn store selskaper 63 prosent av tiden over fem år og 73 prosent av tiden over ti år, forteller partneren.
– Effekten av verdiaksjer har vært fraværende de siste ti årene, men det understreker bare tålmodigheten som kreves for å få full effekt av faktorstrategier. Vi anbefaler minst ti år, legger han til.
Funnene gjort i USA er ifølge Stott de samme for europeiske markeder, selv om studiene her ikke går like langt tilbake i tid.
Over 10.000 selskaper
I faktorfondene Connectum anbefaler er datamaskinene som forvalter dem altså fôret med en modell der pris (verdiaksjer) og størrelse (små selskaper), kombinert med lønnsomhet, inngår som de viktigste egenskapene for utvelgelse av aksjer.
Modellen utgjør rammeverket for egenkapitalandelen av kundeporteføljene, med en fast nøkkel som setter eksponeringen mot små selskaper og verdiaksjer til 35 prosent.
55 prosent plasseres i totalmarkedsfond moderat vridd mot små selskaper og verdiaksjer, og ti prosent i næringseiendomsfond.
– Det å slå hovedindeksene med faktorstrategier krever stor spredning på tvers av land og sektorer. Vi anbefaler en portefølje av fond som teller rundt 10.000 selskaper, sier Stott.
Størrelsen på egenkapitalandelen i en samlet portefølje avgjøres av den enkeltes risikoprofil. 60/40 prosent aksjer/renter regnes som optimal vekting over tid, og brukes av Connectum i deres referanseportefølje.
– Kanskje har 40-50 prosent av våre kunder en slik fordeling. Men variasjonen i den individuelle tilpasningen er stor. De mest risikovillige har inntil 80 prosent aksjefond – de minst risikovillige ned mot 20 prosent, sier Tønnevold.
Fondene i rentedelen av kundeporteføljene omfatter obligasjoner «av høy kredittkvalitet», det vil si statsobligasjoner og såkalte «investment grade» selskapsobligasjoner.
Å få full effekt av faktorstrategier krever tålmodighet. Vi anbefaler minst ti år.Richard Stott
Et dyrt indeksfond?
Faktorfond er relativt ferskt i Norge, og utvalget av norske fond er ikke det største (se tabell). Internasjonalt er utvalget stort, og spesielt i USA med 90 prosent av forvaltningskapitalen i faktorfond på verdensbasis.
Kritikere av faktorfond har påpekt at de baserer seg på historiske data og ikke evner å ta høyde for ny informasjon. Morningstar-analytiker Thomas Furuseth mener bildet er nyansert.
– Flere faktorfond har en hybridmodell der menneskelige vurderinger gjøres, og da kan dette adresseres av dem som lager modellen. Datamaskiner har større muligheter til å strukturere store datamengder og beregne sammenhenger enn et menneske klarer, mens vi agerer mer på instinkt og erfaring, sier han.
Norske faktorfond – med coronasmitte
| Fond | Hittil i år | Avk 1 år | Avk 3 år | Avk 5 år | Avk 10 år | Min. tegning |
| KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar | −2,53% | 14,84% | - | - | - | 3.000 |
| Fronteer Harvest B | −2,60% | 5,19% | 4,52% | - | - | 5.000.000 |
| Fronteer Harvest A | −2,65% | 4,84% | 4,32% | - | - | 25.000 |
| Fronteer Harvest K | −2,76% | 4,49% | - | - | - | 500 |
| DNB Global Lavkarbon A | −2,79% | 12,68% | - | - | - | 100 |
| Nordea Stabile Aksjer Global Etisk | −5,05% | 8,48% | 6,59% | 7,58% | 13,08% | 100 |
| Storebrand Global Solutions N | −5,16% | 7,88% | - | - | - | 100 |
| Storebrand Global Solutions A | −5,19% | 7,72% | 8,84% | 9,21% | - | 100 |
| KLP AksjeGlobal Flerfaktor I | −5,35% | 6,38% | 6,64% | 7,34% | - | 3.000 |
| Storebrand Global Multifactor N | −15,51% | −6,56% | - | - | - | 100 |
| Storebrand Global Multifactor A | −15,54% | −6,68% | 1,21% | 4,90% | 11,06% | 100 |
| Storebrand Global Value A | −19,42% | −10,92% | −0,49% | 1,94% | 9,76% | 100 |
| KLP AksjeGlobal Flerfaktor II | −19,90% | −12,31% | −0,56% | 2,14% | - | 3.000 |
| Nordea Stabile Aksjer Global | −20,82% | −11,22% | −0,27% | 2,71% | 8,87% | 5.000.000 |
| Storebrand Global Multifakt Valutasikr N | −31,26% | −26,05% | - | - | - | 0 |
| Storebrand Global Multifaktor Valutskr A | −31,29% | −26,16% | −7,41% | - | - | 100 |
| Verdensindeksen (MSCI World NOK) | −5,66% | 9,27% | 8,98% | 8,86% | 12,83% |
– Hører faktorfond med i en veldiversifisert spareportefølje?
– De kan utgjøre en del av porteføljen, hvis du vil ha en annerledes vri på den. Blant annet om du ønsker en profil faktorfond kan gi deg. Det er ikke nødvendigvis høyere avkastning du er ute etter, men eksempelvis lavere svingninger, høyere utbytte eller en avkastningsprofil som egner seg bedre til sparingens formål, svarer analytikeren.
Derimot advarer Furuseth mot at faktorfond kommer i mange varianter. Faktorene et fond kan fokusere på er potensielt mange og vidt forskjellige.
– I snitt vil faktorfond sannsynligvis ikke gi noe meravkastning i forhold til et indeksfond. Kombinerer vi alle faktorfondene, får vi dermed trolig bare et dyrt indeksfond. En investor bør dermed sørge for å velge ut faktorene han tror på, eller et multifaktorfond som beviselig er annerledes enn et indeksfond. Og: som med alle fond som avviker fra indeks, må du tåle perioder med mindreavkastning, sier han.
Mennesker er utrolig dårlige til å plukke selskaper. Dette vil også gjelde i fremtiden.Nils-Odd Tønnevold
– Ingen superoppskrift
Ved utgangen av 2019 hadde Connectum-kundene, målt ved referanseporteføljen, fått 7,1 og 8,6 prosent i gjennomsnittlig, årlig avkastning over hhv. fem og ti år.
Selskapet oppdaterer normalt sine modellporteføljer kun én gang årlig, men har innhentet tall for Finansavisen som viser at referanseporteføljen hittil har taklet coronakrisen bedre enn aksjemarkedets hovedindekser. Da USA-børsene nådde sin foreløpige bunn 23. mars, hadde den falt bare 8,3 prosent siden nyttår.
– Faktoreksponering gir ikke nødvendigvis beskyttelse mot et fallende marked, og kan i noen tilfeller gi negativ avkastning. Men over ti år vil selv børsfall som årets ha begrenset effekt på avkastningen, sier partner Richard Stott.
– Vår faktormodell er ingen oppskrift for rask superavkastning, men snarere litt bedre avkastning enn hovedindeksene over tid, fortsetter han.
Hvem er Connectum?
