Sjefstrateg:Derfor unngår vi depresjon

Christian Lie, sjefstrateg i Danske Bank, peker på tre årsaker til at vi ikke vil gå inn i en depresjon som på 30-tallet. 

Publisert 5. apr. 2020 13:20
Article lead
FØLGER MARKEDENE: Christian Lie i Danske Bank Wealth Management Foto: Eivind Yggeseth

Strenge tiltak mot coronaviruset gjør at økonomien stenges ned. Aksjemarkedene har stupt i vinter og mange jobber blir borte. 

Det gjør at økonomer venter den dypeste resesjonen i tiden etter krigen. Etter finanskrisen falt den globale BNP-veksten med 1,7 prosent i 2009. Bank of America anslår nå en BNP-vekst på minus 2,7 prosent. 

Til sammenligning falt BNP-veksten i USA 12,3 prosent i 1930. Christian Lie tror ikke vi vil få så stygge tall i denne krisen. 

Han spår en U-formet økonomisk utvikling fordi at enkelte tiltak og restriksjoner trolig vil fortsette på grunn av viruset, og dermed hindre økonomien å blomstre fritt. 

Men Christian Lie forteller at det er tre grunner til at vi ikke vil få en depresjon: 

1. «På 1930-tallet var det en generell oppfatning blant politikere og sentralbanker at økonomiske kriser måtte møtes med innstrammende tiltak. Frykt for en krise bidro blant annet til at bankene forsøkte å heve sine kontantreserver betydelig, men når sentralbanken oppdaget dette likviditetsoverskuddet, sørget de for å trekke disse pengene ut av banksystemet. Politikerne gjorde i tillegg flere forsøk under krisen på å balansere budsjettene, eller med andre ord redusere de offentlig utgiftene relativt til inntektene. I dag har politikere og sentralbanker lansert mer omfattende stimulanser enn noen gang tidligere, noe som vil bidra til å absorbere de negative økonomiske og finansielle konsekvensene på en helt annen måte», uttaler Lie.

2. «En annen vesentlig forskjell fra både finanskrisen og depresjonen på 30-tallet er robustheten i det globale banksystemet. På 30-tallet var det blant annet ingen innskuddsgaranti, noe som førte til enorme uttak av penger fra bankene når frykten økte, noe som igjen skapte store problemer for bankene, både med hensyn til egen soliditet og utlånsevne. Under finanskrisen var banksektoren en del av problemet fordi de hadde skjøre balanser og var involvert i kompliserte investeringsprodukter som kollapset. I 2020 kan banksektoren bli en del av løsningen, ved at de fortsetter å yte lån til privat sektor med støtte fra sentralbankene».

3. «Den viktigste årsaken til dette er at viruset trolig forblir en trussel, at enkelte tiltak og restriksjoner vil måtte vedvare og dermed effektivt forhindre økonomien fra å nå sitt fulle potensial. Men, hva forhindrer dette fra å bli en L-formet depresjon? Definisjonen på depresjon kan være BNP-vekst lavere enn 10 prosent og/eller negativ BNP-vekst tolv kvartaler på rad. Depresjon i teknisk forstand synes derfor lite sannsynlig».