Styret i Norwegian har etter Oslo Børs' stengetid onsdag innkalt til ekstraordinær generalforsamling, der flere tiltak vil bli foreslått for at flyselskapet skal innfri vilkårene for den statlige garantiordningen som frigjør 3 milliarder kroner i finansiering.
Idet radarparet Bjørn Kjos og Bjørn Kise er i ferd med å forlate Norwegian som aksjonærer, foreslår administrasjonen og styret en massiv redningsplan som vil utrense alle kreditorer i selskapet.
Selskapet håper nå å slippe sine gjeldsforpliktelser mot at kreditorer, som ikke bare inkluderer banker og obligasjonseiere, men som også inkluderer leasingselskaper, skal ta imot den utbombede aksjon som erstatning for deres tilgodehavende.
Det vil trolig medføre en total utvanning av dagens aksjonærer.
Total utvanning
Dersom Norwegian oppnår det selskapet ønsker, antyder et regnestykke utført av KWC på oppdrag fra styret at dagens aksjonærer kan ende opp med en samlet eierandel på under 0,04 prosent.
Dagens obligasjonseiere kan sitte igjen med 12,76 prosent etter full konvertering, og dagens leasingselskaper vil bli den store majoritetseieren med 87,21 prosent av selskapet.
Mulighetsrommet er stort, men prosentsatsene indikerer hvem som nå har makten i selskapet. KWCs rolle er å bekrefte at dagens gjeld er reell.
Planen skal godkjennes på en ekstraordinær generalforsamling 4. mai.
Tre faser
Når Norwegian foreslår at alle kreditorer konverteres til aksjonærer, håper selskapet å oppnå full pott i den statlige redningspakken på 3 milliarder kroner.
I børsmeldingen som offentliggjøres onsdag ettermiddag, skriver selskapet at det vurderer å droppe transje 2, om det ikke lykkes å komme til enighet med kreditorene.
Selskapets egenkapitalandel var 4,8 prosent ved nyttår.
Megakonvertering
Pr. utgangen av mars var leasingselskapenes regning kommet opp i 38,8 milliarder kroner, og disse utgjør samlet Norwegians største kreditor. Norwegian håper at så mye som mulig av denne gjelden kan strykes, og konverteres til aksjer.
«De foreslåtte tiltakene er nødvendige for å sikre de neste transjene i den norske regjeringens garantiprogram, som vil frigjøre 3 milliarder kroner. De er også nødvendige for selskapets fremtid», heter det fra Norwegians konsernsjef Jacob Schram i onsdagens melding.
«Vi vil de neste ukene gå i dialog med obligasjonseierne, utleiere og andre kreditorer, med intensjon om å konvertere betydelig gjeld til aksjer», sier han videre.
Kronglete diskusjoner
De seneste par ukene har Finansavisen har vært i kontakt med flere obligasjonseierne i Norwegians fire obligasjoner. Disse har vært overrasket over at selskapet har gitt svært begrenset med lyd fra seg.
Blant obligasjonseierne er det interessenter som har ønsket å vekte opp sitt eierskap for å kunne være med på en restrukturering, hvor enkelte spesialistfond i utlandet allerede har kommet seg på listen over obligasjonseiere.
Men Norwegians ledelse skal håndtere en svært kompleks mengde kreditorer.
Blant disse er aktørene bak toppfinansieringen av flyene, såkalte JOLCO-lån, hvor japanske investorer låner ut penger mot pant i fly. Mens norske myndigheter krever totredjedels flertall blant obligasjonseierne for å få betalingsutsettelse, krever disse japanske investorene av prinsipp at 100 prosent er samstemte for at det skal innvilges betalingsutsettelse.
På et møte med Nordic Trustee, noen obligasjonseiere og juridiske rådgivere tidligere i april skal finansdirektør Geir Karlsen ha sagt at det er svært krevende å få utsettelser fra samtlige kreditorer, og at det kunne være aktuelt å droppe fase 2.
