Silicon Valley-gründer vil kuppe norsk laksenæring
Innen fem år skal USA-baserte Aquabyte bli det uunnværlige systemet for markedsinnsikt fra fiskeoppdrett og biologisk informasjon.


– Jeg er ikke norsk, og ser heller ikke norsk ut. Men samtidig har det hjulpet å ha et ansikt som skiller seg ut i havbruksnæringen, og etterhvert har jeg begynt å føle meg hjemme i Norge, sier Bryton Shang (28), gründer og daglig leder i teknologiselskapet Aquabyte.
Silicon Valley-baserte Bryton Shang er en uvanlig gründer i norsk laksenæring. Ikke har han bakgrunn fra Distrikt-Norge, og selskapet hans er satt opp for å tiltrekke seg internasjonal venturekapital helt fra starten av.
Men like fullt har Shang ambisjon om å gjøre Aquabyte til et uunnværlig økosystem for systematisering av biologisk informasjon og markedsinnsikt fra fiskeoppdrett.
Jakter på utviklere
I første omgang har Aquabyte laget et system for automatisert telling av lakselus og måling av biomasse.
Selskapet har nå over 40 ansatte, hvorav rundt halvparten jobber med teknologi og softwareutvikling i Silicon Valley, mens resten jobber med salg, produktutvikling og kundestøtte i Bergen.
Aquabyte AS
| (Mill. kr) | 2018 | 2017 |
| Driftsinntekter | 3,5 | 0,0 |
| Driftsresultat | 0,1 | 0,0 |
| Resultat før skatt | 0,0 | 0,0 |
| Årsresultat | 0,0 | 0,0 |
Bergen-baserte Aquabyte AS er heleiet datterselskap av Aquabyte Inc. |
– Havet som ressurs får stadig mer oppmerksomhet hos de store teknologiselskapene, sier Shang.
Google X har for eksempel lansert et pilotprosjekt ved navn Tidal, som skal lansere nye verktøy for bærekraftig oppdrett av sjømat. BusinessWeek har tidligere beskrevet at kombinasjonen av videokameraer og maskinlæring står sentralt for Tidal.
Det samme gjelder for Aquabyte: Et kamerasystem plassert midt i merden skal samle inn bildedata som prosesseres til lett leselig informasjon av maskinlæringsalgoritmer.
– Vi jobber med akkurat det samme som Google, men vi startet tidligere, og vi har nok et godt forsprang. Og hvis vi skal få tak i de samme utviklerne som Tesla, Google og Amazon vil ha, må vi ha kontor i Silicon Valley, sier Shang.
Silicon Valley på eiersiden
Finansavisen møtte Bryton Shang i 2018. Da var selskapet åtte måneder gammelt, og det hadde hentet inn rundt 30 millioner kroner fra flere fond.
To år senere er i alt 140 millioner kroner hentet inn fra investorer.
På eiersiden er både han selv, ansatte og eksterne investorer. Blant de eksterne finner vi norske Alliance Venture, Silicon Valley-fondene Costanoa Ventures og New Enterprise Associates, samt universitetene Princeton og Stanford.
– Vi har mye interesse fra ventureinvestorer, og er definitivt knyttet opp til investorenes nettverk. Vi er det første og eneste selskapet med finansiering fra amerikansk venturekapital som satser på norsk havbruksnæring, sier han.
Hva selskapet verdsettes til, vil han ikke si noe om, men ambisjonen er enhjørningsstatus, det vil si verdsettelse på én milliard dollar før en eventuell børsnotering.
– Lager et helt økosystem
Shang hadde ikke hatt noe med Norge å gjøre før han begynte å interessere seg for fiskeoppdrett rundt 2017.
Tidligere har han jobbet med diagnostisering av kreft i vevsprøver i bioteknologiselskapet HistoWiz. Det er mye av den samme teknologien som nå tas i bruk.
Han er opprinnelig fra New York, og har studert maskinlæring og kunstig intelligens ved Princeton University i New Jersey.
Norske selskaper som Ecotone , Sealab , Seasmart og Optoscale jobber allerede med overvåkning av miljøet i merden, men Aquabyte vil gjøre noe mer.
– Med data i bunn kan vi lage et helt økosystem. Hvis oppdretterne kan følge tilveksten mer nøyaktig, kan vi koble dette til finansdata, og dermed lage bedre prognoser for fremtidige leveranser av fisk, sier han.
– Hvordan ser Aquabyte ut om fem år?
– Da har vi tatt fiskeoppdrett inn i den digitale æraen. Vi har ekspandert systemet inn i andre arter, og vi er et sentralt system for både fiskehelse, planlegging og gjennomføring av salg, sier han.
– Hvordan påvirkes dere av coronaviruset?
– Det er blitt stopp i reising, men vi er allerede vant til å jobbe på tvers av landegrenser og tidssoner. Dessuten fungerer oppdrettsanleggene som før, og etterspørselen etter laks har foreløpig holdt seg oppe, sier han.
