– Vi opplever at det er en avventende holdning nå. Staten burde vært mye tydeligere på hva gårdeiere skulle bidra med. Nå ser vi store variasjoner fra gårdeier til gårdeier, i hvor langt man strekker seg og hvor forståelsesfull man er, sier Follestad.
Husleiestriden som har pågått lenge mellom gårdeiere og forretninger eksploderte etter at coronakrisen traff Norge og butikker måtte stenge, eller mistet hele eller store deler av omsetningen.
Forretninger har nektet å betale husleie og gårdeiere har beskyldt sine leietagere for kontraktsbrudd. Noen gårdeiere skjøt også på hverandre og ville overgå hverandre i hvem som var den rauseste.
– Kan være kynisk spill
Etter uker med krangling har det kommet på plass en nettportal hvor butikkene kan søke om kontantstøtte fra staten, støtten har en ramme på 20 milliarder kroner i måneden. Ordningen har som utgangspunkt at leietager kommer best ut om både staten og utleier gir rabatt.
– Vi skulle ønske at staten bestemte hva gårdeiere skulle gi i rabatt og at den fulgte samme mal som kontantstøtteordningen. Mange vil ikke rokke ved minimumsleien, men det er de pent nødt til, hvis butikkene skal overleve, sier Follestad.
Han frykter også at gårdeiere kan bruke situasjonen til å kaste ut de leietagerne man ikke vil ha.
– For noen kan jo dette også være en kynisk måte å få ut konsepter man ikke er fornøyd med, ved å gi så lite reduksjon i leie, at det blir vanskeligere å overleve for forretningen, sier Follestad.
Tidkrevende
For Follestad og andre virksomheter er det nå hyppig kontakt med gårdeiere som gjelder.
– Vi er i dialog med våre gårdeiere og dette kan ta tid om de store aktørene skal snakke med hver og enkelt leietager. Vi opplever at mange lener seg på kontantstøtteordningen og tror med det at alt er i orden, sier William Follestad.
– De store gårdeierne undertegnet et opprop før kontantstøtteordningen kom og lovet 10-30 prosent leiereduksjon uavhengig av den statlige støtten, hvordan har det fungert?
– Vi vet ikke fasit her ennå, men det er jo et stort spenn her. 10 prosent er ekstremt lavt, mens 30 prosent er noe bedre.
Ringnes: – Vi har bidratt mye
Eiendomsinvestor Christian Ringnes er en av de største gårdeierne gjennom sitt selskap Eiendomsspar AS. Han erkjenner at det nå stort sett blir gitt utsettelser og ikke rabatt, men at bidraget likevel er stort.
– Jeg mener vi har bidratt mye. Vi ligger an til å få inn 25 prosent mindre leie i 2. kvartal i år sammenlignet med ifjor. Det meste er utslag av fallende omsetningsleie, men også rabatter vi har gitt i faste minimumsleier, sier Ringnes.
Han er fornøyd med kontanstøtteordningen, men skulle ønske at bidraget fra utleier kunne kommet i tillegg til støtten fra staten - og ikke hatt innvirkning på den.
– Jeg vil gi all honnør til staten som fulgte den danske modellen, men så kan man spørre seg om rabatten gårdeiere gir, skulle kommet i tillegg, og ikke hatt innvirkning på beregningsgrunnlaget og støtten man får fra staten, sier Ringnes.
Deloitte: – Utsetter diskusjoner
I Deloitte Advokatfirma bistår de nå mange av aktørene med råd om hva som er best å gjøre og hvordan reglene skal tolkes. Eiendomsadvokat Christine Haugstvedt Downing, bekrefter at flere nå er avventende.
– Etter at forskriften til kontantstøtteordningen ble fremlagt har vi sett at ulike løsninger diskuteres, men diskusjonen påvirkes naturlig nok av hvordan kontantstøtteordningen vil slå ut. Vi opplever ikke at gårdeiere «lener seg på staten», men derimot at dialogen mellom partene forskyves frem i tid, sier Haugstvedt Downing.
Finansavisen har vært i kontakt med Finansdepartementet som sier det er opp til gårdeierne om og hvordan de vil bidra, men at det er den klare oppfordringen at de gjør det.
– Regjeringen har hele tiden vært opptatt av at alle må bidra i denne dugnaden, også hus- og gårdeiere. Det er en felles interesse for hele samfunnet at flest mulig butikker og arbeidsplasser overlever krisen, også for de som leier ut lokaler, sier statssekretær, Kari Olrud Moen (H).
