Forrige mandag skrev Finansavisen om Fredrikstad-baserte Nordic Aquafarms som hentet 88 millioner kroner i en emisjon hvor prisingen var på mellom 850 og 900 millioner kroner.
Det er imidlertid flere landbaserte oppdrettsprosjekter som har benyttet coronakrisen til å fylle kassen. I slutten av mars hentet Salmon Evolution 258 millioner kroner, hvor Sølvtrans-gründer Roger Halsebakk investerte 70 millioner kroner og dermed er største eier.
Kapitalinnhentingen ble gjennomført til en prising på rundt 100 millioner kroner før penger. Det tilsvarer rundt to ganger investert kapital i selskapet.
– Emisjonen var i praksis en lukket deal hvor ti aktører ble forespurt om å bli med. Vi anser prisingen som veldig attraktiv gitt hvor langt prosjektet har kommet, sier investeringsdirektør Tore Tønseth i Ronja Capital.
Han har bakgrunn som sjømatanalytiker i SpareBank 1 Markets og ble nylig styreleder i Salmon Evolution.
Sikter mot børs
Ambisjonene er store og Salmon Evolution skal produsere 31.000 tonn laks årlig på land utenfor Indre Harøy i Hustadvika kommune.
– Vi har planer om å bruke kapitalmarkedet aktivt og det betyr at vi ønsker å børsnotere selskapet enten i år eller til neste år. Akkurat når det skjer vil avhenge av markedsklimaet for børsnoteringer, som er litt avhengig av hvordan coronaviruset utvikler seg, sier Tønseth.
Han trekker frem at Salmon Evolution også har mulighet til å finansiere seg utenfor børs.
– Vi har flere strategiske investorer som ser på selskapet og fortløpende vurdere å investere, sier investeringsdirektøren.
Best teknologi
Ronja Capital har vurdert 7-8 landbaserte prosjekter i Norge, før valget falt på Salmon Evolution for en måned siden.
– Vi synes teknologien til selskapet er spennende og den skiller seg fra de fleste andre landbaserte anleggene. Historisk sett så har vi sett mange problemstillinger med produksjon av matfisk i anlegg med RAS-teknologi (resirkulering red.anm.) og vi tror at gjennomstrømning med gjenbruk er en mer fornuftig løsning. Kompleksiteten i anlegget er mye mindre og man slipper blant annet problemstillinger knyttet til dårlig smak som følge av biofilter og reduserer sjansen for den giftige gassen hydrogensulfid, sier Tønseth.
Anlegget skal være et kombinert gjennomstrømmings- og resirkuleringsanlegg, som vil si at om lag 70 prosent av vannet i tankene skal renses og resirkuleres, mens 30 prosent skal pumpes inn fra sjøen.
– Stamfiskanlegget til SalmoBreed i Salten benytter samme teknologi og vi har sett ekstremt god vekstkurve og lav dødelighet i det anlegget. Dødeligheten er faktisk på rundt en tidel av tradisjonell oppdrett på sjøen, sier investeringsdirektøren.
Høy annenhåndsverdi
I forbindelse med emisjonen kom utstyrsleverandøren Arctic Aqua inn på eiersiden, noe Tønseth mener er en stor fordel.
– Arctic Aqua leverer alt av teknologi til anlegget. Det at selskapet også velger å investere tar ned risikoen betydelig i prosjektet. Vi har blant annet fått eksklusivitet på teknologien, sier han.
Tønseth har også fått indikasjoner på at tilgang på bankfinansiering og forsikring er mer fordelaktig enn hvis selskapet hadde brukt RAS-teknologi.
– Hvis produksjon av stor laks på land blir utfordrende kan anlegget brukes til å produsere stor smolt til andre oppdrettere. Annenhåndsverdien blir dermed betydelig og det tar ned den finansielle risikoen. Vi forventer derfor relativt raskt å kunne få en høyere gjeldsfinansiering, sier han.
Snart byggestart
Første byggetrinn på Indre Harøy starter opp i løpet av mai med en produksjonskapasitet på 8.000 tonn laks. Andre fase av prosjektet skal etter planen være på 8.000 tonn, før fase tre blir på rundt 16.000 tonn. Foreløpig er prislappen for hele anlegget på rundt 3,2 milliarder kroner.
– Hvor lang tid det vil ta avhenger av kapitaltilgang og operasjonell verifisering av fase en. Vi bygger gradvis for å optimalisere produksjonsprosessene, sier Tønseth.
Men Salmon Evolution har større ambisjoner enn det. Selskapet ser allerede på flere landbaserte prosjekter både i Norge og utlandet, hvor det planlegger å inngå strategiske partnerskap.
– Vi har åpenbare ambisjoner om å bli det ledende landbaserte konseptet globalt, i regioner hvor man har tilgang på vann.
– Vil dere greie å produsere laks på et konkurransedyktig nivå?
– Ja, det skal vi få til. Produksjonskostnaden vil ligge på rundt 40 kroner pr. kilo i første fase og når volumet øker vil kostnadene gå ned, sier han.
