Nesten gratis å låne penger

Bare ett døgn etter at Norges Bank torsdag hadde satt styringsrenten ned til null, et nivå den kanskje vil ligge på langt ut i 2023, hadde ti banker satt ned boliglånsrenten. Mange (de fleste) har hatt mulighet for en boliglånsrente på litt over 2 prosent, og nå senker bankene med 0,40 prosentpoeng. Trolig vil boligrenten bli liggende et sted mellom 1,5 og 1,75 prosent. Tar man hensyn til fradragsretten for renten ved ligningsoppgjøret, er det nesten gratis å låne penger.

Likevel sto en rekke sentrale personer frem allerede torsdag og krevde rentekutt. De kunne ikke vente et døgn engang.

Les også

Olsen tok nesten alle på sengen

– Dette var helt herlig, sier Kari Due-Andresen i Handelsbanken, en av ytterst få sjeføkonomer som spådde rentekutt til null fra Norges Bank nå.

Særlig masete var generalsekretæren i Huseierne, Morten Andreas Meyer, som hevder at det er boliglånskundene som har bygget opp bankenes solide økonomi, og at de nå må få noe tilbake. «Eierne i bankene har ikke bidratt med en krone», sa Meyer, og føyde til at «eierne både har fått økt sine aksjonærverdier og økte utbytter».

Vi vil tro at bedriftskundene, over tid, har bidratt like mye til bankenes økonomi som boliglånskundene, for ikke å snakke om DNBs voldsomme inntekter fra meglerbordet.

Og uten at DNB skal være poenget her, så er det faktisk slik at aksjekursen i DNB har falt nesten 30 prosent siden årsskiftet. Eierne (aksjonærene) har fått en smell i en vanskelig tid.

Utbytte blir det også mindre av i bankene. Men rentekutt blir det.

Meyers sausing (sause sammen) av disse forholdene er bare komisk.

Les også

– Folk flest bør løpe til banken og kreve lavere rente

Nordmenn kan forvente historisk lav rentebelastning i mange år, mener adm. direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, Carl O. Geving.

Bankene har mer enn styringsrenten å ta hensyn til. Like viktig er pengemarkedsrenten (Nibor), og for to måneder siden lå den rekordhøyt. Nå er den kraftig ned, og bankenes innlånskostnader faller. Til glede for boliglånskundene. Men bankene må få lov til å regne litt før Meyer maser om rentekutt.

Også adm. direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund vil ha rentekutt, som han altså har fått, men holder seg med argumentasjonen om at styringsrenten er satt ned, og hvis banken man har lån i ikke setter ned renten (nok), får man mase på banken og eventuelt skifte bank.

Fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, Jorge Jensen, krever også at bankene reagerer raskt (som gjort), men han sier noe tull om at når bankene får hjelp fra det offentlige, må «de videreføre hjelpen de får». Her sikter han kanskje til låneadgang i Norges Bank, men det er litt spesielt å bruke dette som argument for rentekutt. Da er det mer fornuft når Jensen snakker om økt konkurranse og muligheten for bankbytte «dersom banken sleper bena etter seg».

Les også

Tror bare på halv renteeffekt

Norges Bank tror at pengemarkedsrenten vil ligge 0,3 prosentpoeng over styringsrenten. Det halverer effekten av torsdagens rentekutt.

Det er et sprog vi og bankene forstår.

I maset om rentekutt for personer med boliglån, overses det helt at innskuddsrenten også blir satt ned. Mange, og kanskje særlig landets mange pensjonister, har større innskudd enn lån, og de taper grovt på rentekuttet (rentekuttene). Snart må de betale banken for å ha penger der.

De har allerede nullrente uten at noen ser ut til å bry seg.