I flere år har offshoremeglerveteranen Pål F. Nordgreen i Arctic Offshore ment at bankene må ta megatap i kriserammede offshore serviceskipsrederier.
I helgen ble det klart at banker, obligasjonseiere og leasingselskaper omgjør 10,9 milliarder kroner – rundt en tredjedel av gjelden i Solstad Offshore til aksjer og at dagens egenkapital vannes ut til 0,4 prosent.
– Det er riktig at jeg har ment og mener at gjelden må kuttes kraftig, sier Nordgreen, som ikke vil kommentere den foreslåtte løsningen i det børsnoterte rederiet i Skudeneshavn ettersom Arctic Securities er rederiets rådgiver i prosessen.
Per Sævik-familiens Havila Shipping er i mål med en refinansiering og kutt i gjelden. Også i dette tilfellet bisto Arctic på rådgiversiden.
– Må åpne hvelvene igjen
På generell basis sier Nordgreen at det som nå skjer er at bankene omgjør deler av gjelden til egenkapital og at aksjonærene utvannes. Han tror det kommer flere slike løsninger.
– Om disse kuttene er tilstrekkelige vil bare fremtiden vise. Dagens situasjon med et svakt offshoremarked, for mange «gamle» skip, lav oljepris, corona-pandemi og en usikker fremtid tilsier nok at det er stor sannsynlighet for at bankene må åpne hvelvene igjen på et senere tidspunkt, sier han.
Mandag skrev Finansavisen at landets største bank, DNB, har pant for vel 25 milliarder kroner i Solstad-flåten. Mange av pantene gjelder banksyndikater der DNB har vært tilrettelegger og tillitsmann.
Sjefen for DNB Ocean Industries, Jan Ole Huseby, vil ikke oppgi hvor stor bankens egen eksponering i Solstad er. Han vil heller ikke svare på hvilket tidsperspektiv banken legger til grunn for eierskapet i Solstad.
Flere kriserammede rederier, deriblant DOF og DOF Subsea i Austevoll og Bergen, forhandler også om refinansiering og nye avtaler med bankene.
DOF-gruppen ønsker en finansiell pakkeløsning som skal sikre driften av selskapene frem til årsskiftet 2023/2024. Planen er at DOF skal fortsette å betjene de fleste banklånene, men med reduserte avdrag - 25 prosent - og uten såkalte ballongforfall før i 2024.
Rederiet har ifølge finansdirektør Hilde Drønen ikke bedt bankene om å slette eller omgjøre deler av gjelden til egenkapital. Det opplyste hun 22. februar.
«KONSTRUKTIVE»: – Vi er konstruktive i dialogen med kundene våre og ønsker å finne løsninger som er gjennomførbare for alle involverte parter, sier DNB Ocean-sjefen Jan Ole Huseby. Han vil ikke svare på spørsmål om mulig konkurransevridning. Foto: Iván Kverme
Ikke førstevalget
På spørsmål om hvilke tanker DNB gjør seg spørsmålet om konkurransevridning dersom en aktør får ettergitt eller konvertert gjeld til aksjer, mens en annen må skyve gjelden foran seg, svarer Huseby:
– Vi kan dessverre ikke kommentere kundeforhold, men har tidligere sagt at vi stiller oss positive til løsningsforslaget som foreligger i Solstad Offshore.
– Vi er konstruktive i dialogen med kundene våre og ønsker å finne løsninger som er gjennomførbare for alle involverte parter, sier DNB-banksjefen.
– Det er på ingen måte førstevalget å gå inn som eier hos kundene våre. Men vi vurderer hver situasjon med åpne øyne, og når konvertering av gjeld er nødvendig, så er vi selvsagt åpne for det.
– Vi har gjort det før, og det kommer helt sikkert til å skje igjen, sier Huseby.
Arctic-megler Nordgreen beskriver situasjonen i offshore serviceskipssektoren som et «blodbad». Det så noe lysere ut ved inngangen til 2020, men så kollapset oljeprisen og man fikk corona-pandemien. Han er redd for at den etterlengtede rekylen som kunne løfte dette tilbake til lønnsomhet lar vente på seg.
– Det hjelper selvsagt heller ikke at flere politikere snakker ned petroleumsvirksomheten, som er bærebjelken i norsk økonomi, og som vil forbli en viktig industri i Norge også i de neste 50 årene, sier Nordgreen.
– Oljeprisen kommer tilbake. Derfor burde operatører på norsk sokkel ha tatt ansvar og benyttet denne tiden til å gi oppdrag til norsk verftsindustri og underleverandører istedenfor å trappe ned aktiviteten. En slik opptreden ville ha reddet arbeidsplasser og gitt et økonomisk løft langs hele kysten, sier megleren.
«Maximus» utenom
For fem måneder siden sa Nordgreen at «generelt innen offshore båt er jo bildet at de norske rederiene sliter med en enorm gjeld som ikke lar seg betale og lever på bankenes og kreditorenes nåde. Store tap og avskrivninger i bankenes bøker må til for at rederiene skal overleve, og mye eldre tonnasje kommer nok aldri tilbake i drift».
Han viste til til at de amerikanske konkurrentene hadde vært gjennom Chapter 11-prosesser og er tilnærmet gjeldfrie.
«Uten at bankene tar megatap samtidig som alle eldre skip skrotes, vil ikke gjelden kunne betjenes av noen av de forgjeldede selskapene i offshore serviceskipssektoren», sa Nordgreen.
I forslaget til restrukturering av Solstad Offshore er det lagt opp til at gjeld for 10,9 milliarder kroner blir omgjort til egenkapital, tilsvarende 33,9 prosent av rederiets gjeldsforpliktelser ved årsskiftet.
Det etableres et nytt flåtelån på 18,1 millioner kroner, fordelt med halvparten i kroner og halvparten i dollar. Lånet vil ha en løpetid på fire år.
Noen få skip omfattes ikke av denne løsningen og ligger i egne selskaper. Det største av disse er Solstads dyreste skip, subsea-båten «Normand Maximus», som i sin tid kostet 390 millioner dollar.
Når disse lånene plusses på er totalgjelden i «nye» Solstad Offshore vel 21,2 milliarder kroner.
Den nettbaserte verdivurderingstjenesten VesselsValue mener Solstads flåte av plattformforsynings-, ankerhåndterings- og subsea- og konstruksjonsskip i dagens marked er verdt 1.269 millioner dollar, tilsvarende 13 milliarder kroner. Det er cirka 10 milliarder kroner mindre enn rederiets eide skip var bokført til ved årsskiftet.
