– Ikke tidenes timing
1. januar sto Wenaas og Otterslands nye flyplasshotellet på Arlanda til 1,6 milliarder klart. To måneder senere var hele verden stengt ned. – Det var ikke tidenes timing, sier Ole G. Ottersland.


– Det er klart det merkes, men det har gått greit. Vi har svenske lån med enda lavere rente enn i Norge, og vi har faktisk fått litt støtte fra den svenske staten, sier Ole G. Ottersland.
Finansavisen møter ham på kontoret i Pollen i Arendal sentrum, vegg-i-vegg med sitt første hotellkjøp som han fortsatt eier, Tyholmen Hotell, et hotell på 96 dobbeltrom.
Også dette hotellet merkes av coronapandemien, men tallene her blir forsvinnende små i forhold til flyplasshotellene han har investert i de siste par årene.
503 rom på Arlanda
På Arlanda, hovedflyplassen utenfor Stockholm, eier han i et 40/60-samarbeid med hotellinvestoren Lars Wenaas et splitter nytt hotell - det største på flyplassen - på 503 rom fordelt på 14 etasjer og 20.000 kvadratmeter. Wenaas og Ottersland kjøpte byggeprosjektet av Swedia - svenskenes svar på Avinor - for 1,3 milliarder svenske kroner i desember 2017. Det tilsvarte rundt 1,3 milliarder norske kroner. Byggeperioden var drøyt to år, og Nordic Choice skulle drive.
Ved nyttår åpnet hotellet, og to og en halv måned senere gikk verden nærmest i svart etter coronaens inntog.
– Hotellet har en minimumsleie. Den har vi vært snille med og gjort mye med, og med 40 prosent egenkapital går det greit. Choice greier å betale, men det er klart det er spennende å se hva som skjer der, sier han.
Gir leiefritak
I coronaperioden har det vært mye munnhuggeri mellom gårdeiere og leietagere om hvem som skal få husleieregningen når kundene nektes å komme. Ottersland har stilt seg i spissen for at eiendomsbesitterne må gi leietagerne betingelser de kan leve av, så gårdeierne har noen kunder igjen når pandemien en dag er borte.
– Vi har lempet mye på betingelsene til rammede leietakere i heleide bygg. Samlet sett har vi gitt mellom 50 og 55 millioner til de leietakere, og på de deleide hotellene har vi inngått en avtale som varer ut året, sier han.
Butikkene som er rammet har fått leiefritak inntil situasjonen har normalisert seg.
– Totalt taper vi 80 millioner i husleieinntekter på dette av budsjettet på 240 millioner i år, sier Ottersland.
– Men det er ikke alle leietagerne som lider. Vi har Burger King som leietager på vårt storhandelområde på Stoa, og der har omsetningen økt med 22 prosent i perioden. Byggshop, Jula og Megaflis har også opplevd økt salg når folk er permitterte eller i karantene. Disse ligger også på Stoa. Vi har også seks store dagligvarebutikker som også har hatt et eventyrlig salg, sier han.
– Ikke under 25 prosent belegg
Han forteller at flyplasshotellet på Gardermoen som han kjøpte i 2015 for snaue 1,6 milliarder kroner har klart seg bra, forholdene tatt i betraktning.
– Vi har aldri ligget under 25 prosent belegg i coronaperioden, og nå er vi til tider oppe i 40 prosent, så vi kan ikke være misfornøyde . Det hotellet vi lider mest på, er Scandic-hotellet på Gardermoen. Der har vi hatt rundt 10 prosent belegg. Samtidig faller jo rentene, så det veier litt opp, sier han.
Der eier han 35 prosent av aksjene.
Fjerde generasjon
Ottersland er fjerde generasjon eier og driver av familieselskapet. Det startet med oldemoren Kirsten van Kervel, som var blitt enke, reiste fra Liverpool i England hjem til Arendal, og i stedet for å få levert noen unser te som hun hadde bestilt, fikk hun kasser på kasser etter at bestillingen ble misforstått. Ordren var så stor at hun i starten ikke klarte betale tollen. Frakten måtte selges, og sådann startet handelsvirksomheten i 1891. Etter hvert vokste selskapet ut av sentrum og etablerte seg i 1966 på Stoa langs E18. Da fikk geskjeften et solid oppsving.
Ole G. Ottersland gikk inn i virksomheten i 1973, og som da leverte dagligvarer til butikker i Aust-Agder.
Jeg er vant med å være sjef, og det var altfor mange blåruss som skulle fortelle meg hva jeg skulle gjøreOle G. Ottersland om tiden etter salget til Hakon Gruppen
– Vi bestemte oss for å gå inn i Vestfold, Vest-Agder og Telemark og ble forholdsvis store. Da begynte vi med eiendomsvirksomhet og leide ut til de store matkjedene for å sikre leveransene, sier han.
På det meste eide de 46 matbutikklokaler, i dag er det bare seks igjen.
– De største ligger i Kristiansand og Larvik. Disse har 150 og 130 millioner kroner i årlig omsetning. De andre fire ligger i Arendal, sier han.
Passet ikke med blåruss
I 1993-1994 kom Stein Erik Hagens Hakon Gruppen inn på eiersiden, og de kjøpte seg opp til 100 prosent i 2000.
– De eide mange andre grossister og ville slå disse sammen, så jeg valgte å selge meg ut. Jeg fortsatte i stillingen i ett år, men det passet ikke. Jeg er vant med å være sjef, og det var altfor mange blåruss som skulle fortelle meg hva jeg skulle gjøre, humrer Ottersland.
– Når det er sagt, har jeg alltid hatt et veldig godt forhold til Hagen og vi skiltes som de beste venner, sier han.
I 2003 spredte han investeringene mer, og fikk inn Tyholmen hotell, kontoreiendommer og storhandelseiendommer.
O. G. Ottersland
| (Mill. kr) | 2019 | 2018 |
| Driftsinntekter | 495,6 | 214,1 |
| Driftsresultat | 419,0 | 122,5 |
| Resultat før skatt | 417,0 | 109,1 |
| Årsresultat | 392,8 | 84,2 |
Eiendomsselskap i Arendal som eies av fjerde og femte generasjon eiere, Ole G. Ottersland og døtrene Guri og Tone. |
||
Sitter på 120.000 kvadratmeter næringseiendom, deriblant to flyplasshoteller på Gardermoen og på Arlanda utenfor Stockholm. |
– Da fant vi ut at kjøpesentre kunne være interessant. Vi har driftet og gjort alt selv, vi har ikke hatt lyst til å sette det bort til Thon eller andre, sier han.
Storgevinst på kjøpesenter
Men også kjøpesenterne gikk ut av døren.
– Vi får en durabelig gevinst på 300 millioner, uttalte Ottersland etter Harebakken-salget som ble regnskapsført i fjor. Salgsprisen var 487 millioner etter det Finansavisen erfarer.
Annen driftsinntekt for 2019 viser et pluss på 318 millioner. Her ligger salget av Harebakken inne, pluss noen aksjegevinster.
– Vi solgte oss helt ut av aksjer i fjor. Det var ikke så mye, en 20-25 millioner. Det kan tenkes at det kan være fornuftig å kjøpe noen eiendomsaksjer etter hvert, sier han.
Kjøpesenteret han eide i Stathelle ble solgt for 650 millioner kroner i 2015 og i 2012 gikk et tredje senter fra Ottersland til Løseth/Sørbøe, Sannidal Senter i Kragerø.
– Det var god timing. Detaljhandelen sliter mer nå. Jeg tror det skyldes at folk ønsker seg mer kvalitet og mindre bruk og kast, sier Ottersland, og peker på at spesielt klesbransjen hadde det tungt også før coronaen satte inn.
Hvis vi bare hadde hatt hoteller eller bare kjøpsentre, hadde jeg nå vært bekymretOle G. Ottersland
Alle tre senterne ble solgt til kjøpesenterinvestorene Lars O. Løseth som bygde opp Amfi-kjeden, og Sørbøe-familien i Arendal. I etterkant har disse gått ut av Amfi-systemet og etablert sin egen kjede, Alti.
120.000 kvadratmeter
I dag har Ottersland-systemet cirka 120.000 kvadratmeter i næringseiendom i systemet, med heleide og med sin andelen av de deleide. Den største heleide enkelteiendommen utover hotellene, er Tomra-hovedkvarteret i Asker.
– Vi har spredt oss på offentlige leietagere, kontoreiendommer, handel og hoteller. Hvis vi bare hadde hatt hoteller eller bare kjøpsentre, hadde jeg nå vært bekymret. Vi klarer oss greit i år selv med leiebortfallet og forventer et resultat før skatt på over 50 millioner.
Døtrene overtar aksjene
For syv-åtte år siden kom femte generasjon Ottersland inn i driften, og datteren Tone jobber på heltid i selskapet. Hennes søster Guri bor i Oslo, og jobber som eiendomsmegler, og jobber også i selskapet.
Ved nyttår ble selskapet organisert med et nytt morselskap, Togos, som eier 100 prosent av O. G. Ottersland. Aksjepostene er fordelt med 47,6 prosent på hver av døtrene, og resten på far.
– Vi har fusjonert en del selskaper for å få en enklere struktur. Vi ser det som mer effektivt å ha alle heleide eiendommer i et selskap og alle de deleide direkte i O. G. Ottersland AS som er morselskapet.
– Det er gjort slik at det i fremtiden er mulig å splitte opp selskapet i ulike deler om det skulle være fornuftig. Jeg tror ikke det vil skje, men man vet aldri, sier han.


