– Bankene er blitt mer opptatt av hvilke leietagere eiendommene har. Flere banker er tydelige på at skillet mellom offentlige og private leietagere har blitt vesentlig større. Bankene har blitt enda mer restriktive med tanke på utlån til handelseiendom, og de er naturligvis svært forsiktige med utlån til hotelleiendom, sier analysesjef Robert Nystad.
Dette kommer frem i Union Gruppens ferske bankundersøkelse for andre kvartal.
Dermed blir det også større forskjeller med tanke på hvilke betingelser ulike lånetagere får.
Bankene er svært forsiktige og konkurransen er svekketRobert Nystad, Union Gruppen
Større skille mellom låntagere
– På generelt grunnlag står de store, solide låntagerne seg best i dagens marked. De får betydelig lavere gjeldskostnad fordi rentene har falt mer enn bankmarginen har økt. For mindre solide låntagere spises rentefallet i større grad opp av høyere bankmarginer.
Selv om bankene er blitt strengere, mener Nystad at bankmarkedet fungerer godt.
Lavere belåningsgrad
Det er stor variasjon mellom bankene med hensyn på avdragsfrihet, både før og etter corona.
– I snitt oppgir bankene at rundt 10 prosent av utlånsporteføljen er avdragsfri i en normalsituasjon, men etter lockdown i mars er omfanget av avdragsfrihet økt og er på cirka 25 prosent, sier han.
De fleste bankene oppgir at de har en svak innstramming på egenkapitalkravet.
For første gang svarer bankene at hovedtyngden av utlånene har en belåningsgrad under 60 prosent.
– Utsiktene i leiemarkedet er svakere og det er mer usikkerhet rundt verdsettelsene for øyeblikket. Bankene legger seg derfor på en mer konservativ linje, sier analysesjefen.
Utsikter fremover
Nystad tror utsiktene for norsk økonomi og bankenes innlånskostnader vil avgjøre finansieringskostnadene fremover.
– Hvis vi unngår nye lockdowns og kredittmarkedene holder seg noenlunde stabile, tror vi at mye av økningen i bankmarginene er tatt ut. I det korte bildet er det imidlertid større sannsynlighet for oppgang i marginen enn det motsatte.
Selv om bankene er åpne for ny business, er alt blitt vanskeligere nå.
– Bankene er svært forsiktige og konkurransen er svekket. Kort oppsummert kan vi belage oss på strengere kredittpraksis, høyere egenkapitalkrav og høyere bankmarginer i kvartalene som kommer, sier han.
Bankmarginer skutt i været
Bankmarginene har økt kraftig siden første kvartal. På nye femårs lån med 65 prosent belåning var snittmarginen 248 basispunkter i andre kvartal, en økning på 45 basispunkter siden februar.
Dette gjelder lån til kjøp av kontoreiendom i Oslo, med full rentesikring og 7-års snittdurasjon på leien.
– Kun en gang tidligere har man målt en tilsvarende økning på ett kvartal, og vi må tilbake til fjerde kvartal 2013 for å finne en høyere bankmargin enn i dag, sier Nystad.
Økningen i bankmarginene skyldes at bankene vurderer at kredittrisikoen er høyere og at bankenes innlånskostnader har økt, samt at utlånsviljen er redusert slik at konkurransen mellom bankene er svekket.
Spredningen i bankenes svar rundt bankmarginer har økt. Flere banker uttrykker også at det er stor variasjon i hva som blir tilbudt i samme case.
Swaprente falt kraftig
Femårs swaprente har falt med 131 basispunkter siden første kvartal.
– Samlede finansieringskostnader er i andre kvartal 2,92 prosent i snitt, som er 86 basispunkter lavere enn i første kvartal. Vi har bare en gang tidligere målt samlede finansieringskostnader på under tre prosent, det var i første kvartal 2015.
Bankene er tydelige på at løpetiden på lånene er kommet mye ned.
– Nye lån med femårs løpetid er sjelden i dagens marked, og for første gang er gjennomsnittslånet under tre år. Lån med 1–2 års løpetid er ikke uvanlig i dag.
Siden februar har bankenes innlånskostnader steget med 37 basispunkter, til 91 basispunkter.
