– Det vi har er et generalforsamlingsvedtak som sier hva styret kan kjøpe og innenfor hvilke rammer, sier adm. direktør i Solon Eiendom, Stig L. Bech.

Finansavisen har gått gjennom alle tilbakekjøpene selskapet har gjort siden et program på kjøp av inntil 1 million aksjer ble vedtatt 13. mars i år. 

Fra 16. mars og til 7. mai kjøpte selskapet egne aksjer nær sagt hver dag, og satt 7. mai med 799.307 aksjer. Dette utgjør 31,3 prosent av samlet børsvolum i perioden. Da trekker vi ut Simen Thorsen som flyttet drøyt  4,1 millioner aksjer mellom egne selskaper.

– Er hensikten at kursen skal ligge på et stabilt nivå?

– Vi har ikke noen tanker om den effekten, det er markedet som bestemmer aksjekursen. Dette er jo ikke gjort for å påvirke kursen.

Les også

Har kjøpt for over en halv milliard av seg selv

Boligbyggeren Solon Eiendom har solgt boliger for 516 millioner til et selskap de selv eier 49 prosent av. I fjor utgjorde dette over halve totalsalget.

– Hvorfor er det gjort?

– Fordi det fremstår som en forretningsmessig riktig transaksjon.

– Skjønner du at det fremstår som kurspleie?

– Jeg har ikke reflektert over det, men har forståelse for styrets kommersielle vurdering om tilbakekjøp.

– Hvis du skal prøve å se det utenfra da?

– Nei, det viktige her er at man har et retningslinjer for hvordan disse kjøpene skal gjøres, og retningslinjene ligger der fordi det tross alt er vanlig å kjøpe egne aksjer i en del sammenhenger. Hvis det er kommersielt riktig å gjennomføre et kjøp i henhold til de fullmaktene styret har fått, så gjør vi det. Vi skal alltid gjøre det som er kommersielt riktig for selskapet.

– Bør ha aktsom bruk

– Det er Finanstilsynet som har tilsyn med reglene om tilbakekjøpsprogrammer. Oslo Børs har gitt selskapene retningslinjer for hvordan tilbakekjøpsprogrammene bør gjennomføres, og den veiledningen bygger på verdipapirhandelloven og forordningen fra EU, sier kommunikasjonssjef Geir Harald Aase ved Oslo Børs.

Han understreker at han uttaler seg om tilbakekjøpsprogammer generelt, og ikke om Solons kjøp av egne aksjer spesifikt.

Selv om det er en utstrakt bruk av tilbakekjøp – som blant annet anses som en fleksibel utbyttemetode – bør bruken være aktsom, sier Aase. I kjørereglene fra Oslo Børs heter det blant annet at:

«Tilbakekjøp av egne aksjer og kursstabiliseringshandler kan rammes av reglene om markedsmanipulasjon og ulovlig innsidehandel. Både tilbakekjøp og kursstabilisering kan medføre at den reelle kursdannelsen i noterte aksjer forrykkes.»

Brudd på markedsmanipulasjon og ulovlig innsidehandel kan straffes med opp til seks år. Aase understreker at det er Finanstilsynets oppgave å passe på at verdipapirhandelloven ikke brytes.

– Det er vanlig å omtale tilbakekjøpsprogrammer og kursstabiliseringsordninger som dekkes av forordningen, som å være i en «safe harbour». Tilbakekjøp av aksjer som er foretatt utenfor rammene av forordningen er ikke pr. definisjon ulovlige, men må vurderes konkret ut fra reglene om markedsmisbruk. På generelt grunnlag anbefaler vi stor grad av gjennomlysning dersom avvik fra forordningen vurderes, fortsetter Aase.

– Dette gjelder også for omsetningsgrensene på 25 og 50 prosent.

Vil ikke uttale seg om enkeltsaker

Seksjonssjef Marte Voie Opland Finanstilsynets seksjon for infrastruktur og markeder vil hverken bekrefte eller avkrefte at Solon Eiendoms egenhandel er et tema hos tilsynet:

– Oslo Børs følger opp dette regelverket i førstehånd gjennom sin markedsovervåkningsfunksjon. Finanstilsynet kan ikke uttale seg om hvilke saker tilsynet undersøker eller ikke.