Coronaboom for smålån til bedrifter

Åpningen av Norge etter coronapandemien har gitt supervekst for FundingPartner, men regjeringens énmilliongrense skaper problemer.

Publisert 11. juni 2020 20:47
Article lead
ØKER: – Etter flere uker med dvale har vi de seneste tre ukene sett en enorm økning i lånesøknader fra norske bedrifter som ønsker å satse, fastslår Geir Atle Bore, daglig leder og gründer i FundingPartner. Foto: Fundingpartner

– Etter flere uker med dvale har vi de seneste tre ukene sett en enorm økning i lånesøknader fra norske bedrifter som ønsker å satse, fastslår Geir Atle Bore (33), daglig leder og gründer i FundingPartner, som har spesialisert seg på folkefinansierte smålån til norske bedrifter.

Forretningsidéen er å koble investorer som ønsker god avkastning med bedrifter som trenger lån for å vokse videre og realisere prosjektene sine.

De seneste månedene har investorer kunnet få 11 prosent rente på lån til Rett Hjem Eiendommer, som trengte 1 million kroner til ferdigstilling av eiendommer i Røldal.

FundingPartner

(Mill. kr) 2019 (prognose) 2018
Driftsinntekter 3,9 0,4
Driftsresultat - −2,5
Resultat før skatt −5,1 −2,4
Årsresultat - −2,4

Eiere: Geir Atle Bore (41,8 %), Schibsted (10 %), DNB Ventures (10 %), Tor Herman Smedsrud (10 %), Stratel (5 %), andre (23,3 %).

Pedersen Bakeri i Tromsø har på sin side lånt 1,1 millioner kroner til 10 prosent rente for å finansiere oppkjøpet av et lokalt cateringselskap.

– Enorm pipeline av gode selskap

I mars ble det nesten helt coronastopp: I ukene 11–17 hadde FundingPartner 49 millioner kroner i lånesøknader i snitt pr uke, med under halvparten av det i den svakeste uken.

– De første ukene etter at landet ble stengt ned, var hjerteskjærende. For det første gikk søknadsvolumet dramatisk ned, og de få vi fikk var fra selskaper som hadde problemer. Å sitte på sidelinjen og se hvordan utsiktene i norsk økonomi ble dårligere dag for dag, var tungt, sier Bore.

Vi har en enorm pipeline av gode selskap som trenger lån
Geir Atle Bore, daglig leder i Fundingpartner

De seneste tre ukene har selskapet derimot hatt et snitt per uke på 93 millioner, med 116 millioner den beste uken.

Det tilsvarer en økning i gjennomsnittlig etterspørsel på 90 prosent.

– Optimismen er definitivt kommet tilbake. Om vi ser på den beste uken målt mot den dårligste er etterspørselsøkningen fra bunnpunktet nærmere 400 prosent.

– Resultatet er at vi har en enorm pipeline av gode selskap som trenger lån som vi kan legge ut de neste ukene, reklamerer Bore.

DNB og Schibsted på eiersiden

Selskapet har venture-armene til både Schibsted og DNB på eiersiden, men gikk i fjor med 5,9 millioner kroner i minus.

– Når skal dere tjene penger?

– Det kommer an på vekstambisjonene. Modellen vår kan være lønnsom når vi passerer 500–600 millioner i formidlede lån pr. år, gitt at vi ikke prioriterer vekst, men det kommer vi nok til å gjøre. Vi kommer nok til å sikte oss inn mot null eller et svakt negativt resultat i flere år fremover.

– Hvordan skal dere finansiere veksten?

– Ved hjelp av ekstern kapital fra venture- og corporate venture-miljøet. Vi har dyktige og tålmodige eiere i DNB og Schibsted. I likhet med oss ønsker de bygge noe stort og varig.

– Vi har nok penger til å vare en god stund til, og vente til markedet bedrer seg før vi begynner å tenke på noen ny emisjon.

– Hvordan ser 2020 ut så langt?

– Annet kvartal har vært helt dødt så langt, men hvis trenden vi har sett de seneste ukene fortsetter, vil vi nok havne en del over 2019 i omsetning, svarer Bore.

– Stikker kjepper i hjulene

Det største problemet FundingPartner har nå, er at regjeringen hindrer långiverne i å investere mer enn 1 million kroner.

– Regjeringen stikker kjepper i hjulene for låntagerne, sier Bore.

– Grensen på en million per investor har allerede stoppet mange av våre investorer. Vi har flere profesjonelle investorer som har vært interessert, men som snur i døra når de hører om grensen, legger han til.

Doblet beløpsgrensen etter høring

Finansdepartmentet har imidlertid ingen umiddelbare planer om å endre grensen. Statssekretær Geir Olsen (V) understreker at departementet følger utviklingen i EU. 

Statssekretær i Finansdepartementet, Geir Olsen. Foto: Venstre

– Det er en udelt fordel at de fleste land har likest mulig regulering og regelverk. Mange folkefinansieringsplattformer har virksomhet i flere land, understreker Olsen.

Han viser til at grensen på 1 million kroner kom etter at folkefinansieringsbransjen ba om en klargjøring av det eksisterende lovverket.

– Grensen ble satt etter høring. Det opprinnelige forslaget fra Finanstilsynet var at grensen ble satt til 500.000 kroner, påpeker Olsen.

– Er det ikke vært bedre å stimulere til private utlån enn å pøse ut hjelpepakker til næringslivet?

– De norske folkefinansieringsselskapene vil ikke kunne være en stor utlåner til norsk næringsliv i den kritiske situasjonen mange bedrifter er i akkurat nå, uavhengig av om grensen for utlån er satt til 1 million eller noe høyere, svarer han.