I oppdateringen av Economic Outlook venter OECD vesentlig svakere vekst enn SSB, som i forrige uke anslo fastlandsveksten i Norge til minus 3,9 prosent i år og pluss 4,3 prosent neste år.
En vesentlig årsak til dette spriket i prognosene er at OECD ser for seg et voldsomt fall i privat konsum i år, ned nesten 12 prosent, hvis smitten blomstrer opp igjen, og nær 10 prosent ellers. SSB tror at konsumfallet blir på «bare» 6,0 prosent.
Forbi fjoråret
Løpende statistikk tyder imidlertid på at det meste av privat konsum allerede er på eller over fjorårets nivå, mindre enn tre måneder etter at coronakrisen brøt ut.
Både SSBs detaljomsetningsindeks og DNBs løpende data over kundenes kortbruk viser en kraftig rekyl etter bråstoppen i slutten av mars.
SSB la i forrige uke frem prognoser som tyder på at privat konsum i Norge samlet sett, inkludert tjenestekonsumet, vil falle med 6 prosent i år, for så å stige med 6,6 prosent neste år.
Venter grei konsumvekst
Ikke bare SSB, men også Norges Bank og DNB Markets tror på et langt mindre fall i privat konsum enn OECD. Norges Bank anslo for en måned siden årets konsumfall til 7,7 prosent, etterfulgt av en økning på 4,9 prosent neste år.
OECDs norske prognoser
| Ingen ny smitteoppblomstring | Smitteoppblomstring i høst | |||
| 2020 | 2021 | 2020 | 2021 | |
| Fastlands-BNP | -7,0 | 4,9 | -8,7 | 1,5 |
| BNP | -6,0 | 4,7 | -7,5 | 1,3 |
| Privat konsum | -9,9 | 6,2 | -11,9 | 2,0 |
| Offentlig konsum | 3,3 | 2,5 | 3,3 | 2,5 |
| Tradisjonell eksport | -6,1 | 3,6 | -7,8 | 0,1 |
| Arbeidsledighet | 5,9 | 4,6 | 6,3 | 5,6 |
| KPI | 0,8 | 1,3 | 0,6 | 0,6 |
| KPI-JAE | 2,0 | 1,2 | 2,0 | 0,7 |
| Prosent, prosentvis vekst. Kilde: OECD |
Makroøkonom Oddmund Berg i DNB Markets skriver i en analyse onsdag at norsk konsum bør holde seg relativt godt oppe. En grunn er det høye nivået på dagpenger, en annen at en høy andel er sysselsatt i offentlig sektor. Dermed blir inntektsbortfallet under krisen relativt lite.
Krise for eksporten
Der sjeføkonom Øystein Dørum i NHO heller mot å tro mer på SSBs anslag for norsk konsum enn på OECDs, er han mer bekymret over det svake internasjonale bildet OECD tegner.
– Jeg trodde at vi i NHO var blant de mer pessimistiske når det gjaldt utsiktene for Norges eksportmarkeder, men dette er klart verre. Og da blir det også verre for Norges del, sier han.
Med OECDs anslag vil globalt BNP-nivå fortsatt ligge 2,6 prosent lavere ved utgangen av 2021 enn ved utgangen av 2019.
– Selv om OECD-landene kommer tilbake til trendvekst i 2022, så vil vi bare så vidt ha nådd tilbake til 2019-nivå.
Selv i OECDs «snille» scenario, hvor smitten ikke kommer tilbake, vil Norges handelspartnere ha svært svak utvikling.
– Og det vil de forbli i minst to og et halvt år til. I tillegg vil oljeprisen i en slik situasjon tynges.
– Må fremskynde bygging
– Hvis internasjonal vekst blir så svak som OECD tror, kan norske myndigheter møte dette på noe vis?
– Oljeskattepakken denne uken vil hjelpe. NHO har også bedt om at offentlig sektor fremskynder sin etterspørsel, blant annet ved å forsere offentlige byggeprosjekter som uansett vil komme, sier Dørum.
– Det er ikke så mye annet offentlig sektor kan bidra med, bortsett fra å holde de norske handelskanalene åpne. Det er ekstremt viktig i en slik lavkonjunktur.
Dørum tror også at myndighetene kan og bør bruke anledningen til å aksellere det grønne skiftet.
– Slike tiltak vil uansett ikke treffe alle bedrifter og næringer. Vi får vel et kraftig strukturskifte?
– Definitivt. Omstillingstempoet vil øke, og vi vil underveis ha høyere omstillingsledighet enn normalt. Det vil være mindre behov for nye fly og hotellbygg på kort og mellomlang sikt, og overgangen til ulike digitale løsninger vil skyte fart.
