Nordeas coronabarometer, basert på data over kundenes kortbruk, viser at kundene i slutten av mai brukte 18 prosent mer penger enn i januar.
Allerede i starten av mai var kortbruken forbi før-krise-nivåene.
– Både Nordeas og DNBs kunder bruker mer penger enn vanlig nå, men tror du at samlet norsk privat konsum er høyere enn før coronakrisen?
– Det vi i hvert fall vet er at rentefallet gjør at husholdningene der man har vært i jobb i hele perioden har fått litt romsligere økonomi. I gjennomsnitt betyr rentefallet 300-400 kroner mer å rutte med i måneden, sier Randi Marjamaa, leder for personkundemarkedet i Nordea.
– Når vi ligger an til å få lave renter lenge, og nå kan binde renten til to prosent, får det mange til å senke skuldrene. Det ser vi i boligmarkedet, og vi ser det i øvrig konsum.
– Bør dine kunder bruke sine ekstra tusenlapper på nedbetaling av lån fremfor å kjøpe en ny gressklipper?
– De bør gjøre begge deler. Det er bra for samfunnet at de handler mer og bruker mer tjenester. Det gjør gjeninnhentingen raskere, slik at bedriftene kan trygge arbeidsplassene, sier Marjamaa.
– Men det er alltid enkeltindivider og grupper som burde være oppmerksom på hvor høy gjeld de har i forhold til inntektene. Det gjelder også personer som jobber i bransjer hvor det er fare for økt ledighet.
Frykt for tilbakefall
– Hvor trygg er du på at normaliseringen vil fortsette omtrent som nå?
– Både bedrifter og privatpersoner forstår at dette kan svinge, mener Marjamaa.
Nordea-kundenes kortbruk
| Kortbruk totalt | 18 |
| Varekonsum | 30 |
| Tjenestekonsum | −34 |
| Dagligvarer | 43 |
| Annen varehandel | 25 |
| Apoteker | 20 |
| Frisører | 35 |
| Helsetjenester | 20 |
| Restauranter | −8 |
| Fly og hotell | −50 |
| Kollektivreiser | −50 |
| Bensinstasjoner | −17 |
Prosentvis endring fra ukegjennomsnittene i januar til uke 22. Kilde: Nordea |
– Vi fikk en diskusjon om tilbakefall i forbindelse med demonstrasjonene i Oslo-området. Fra mine kolleger på bedriftskundesiden hører jeg at det så langt har gått overraskende bra. Marjamaa tror de fleste er klar over at det kan bli nødvendig å lukke ned igjen.
– Men da er det kanskje en bedre strategi å lukke ned enkeltområder eller regioner, fremfor å lukke ned alt, mener hun.
Rokker neppe konsumet
– Nå er det ny uro om mulig smitteoppblomstring i Norge, men først og fremst i USA og andre land. Vil det skremme konsumentene til å bremse?
– Det er ikke utenkelig, men jeg tror vi må se en betydelig oppblomstring for at det skal slå mye ut, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.
– I Norge er tallene fortsatt veldig, veldig lave, så jeg tror ikke på noe håndbrekkaktig stopp.
– Denne uken har oljeprisen falt mye, børsen er ned og kronen har snudd. Påvirker ikke det husholdningenes valg?
– Til en viss grad, men kanskje ikke så mye. Folk vil kanskje si at de er mer utrygge på norsk økonomi, men når det gjelder hvordan de selv tilpasser seg, vil nok dette gå hus forbi, tror Olsen.
– Selv under oljekrisen ble det ingen stor endring i spareadferden. Det skal litt til før vi får fryktbasert sparing.
Utsatte avdrag
– Hvor stor økning har dere i mislighold eller betalingsproblemer blant privatkundene?
– Vi har ingen økning i mislighold, men det er nok noe som eventuelt kommer senere, sier Marjamaa.
– Vi har hatt enorm pågang om avdragsutsettelse, og har innvilget 13.000 personkunder utsatte avdrag. Da får vi en ny diskusjon i september eller oktober om hvordan vi håndterer dette videre.
– Det er vel blant bedriftskundene dere må regne med tap?
– 1.100 bedrifter har fått avdragsutsettelse, men situasjonen er mye bedre enn vi trodde i starten av krisen, sier Marjamaa.
– Det skyldes at vi har åpnet opp gradvis mye tidligere enn vi hadde forventet, og mange bedrifter har vist mye kreativitet for å få nye inntektsstrømmer. Samtidig er det bedrifter og næringer som har det tøft. Noen av disse slet allerede før coronakrisen, slik offshore-næringen hadde utfordringer med oljeprisen.
