Nordea har utviklet sitt eget coronabarometer basert på data over kundenes kortbruk.
Ifølge sjeføkonom Kjetil Olsen og makroøkonom Dane Cekov i Nordea Markets, viser også denne indikatoren på stigende forbruk. Samtidig er det et stort sprik mellom vare- og tjenestekonsumet.
Opp 18 prosent
Også Nordeas indikator viser at samlet konsum var tilbake på nivåene før krisen allerede i starten av mai. Det samme viser DNB-kundenes kortbruk.
Ved utgangen av mai lå Nordea-kundens kortbruk 18 prosent over januarnivået.
– Nå er det ny uro om mulig smitteoppblomstring i Norge, men først og fremst i USA og andre land. Vil det skremme konsumentene til å bremse?
– Det er ikke utenkelig, men jeg tror vi må se en betydelig oppblomstring for at det skal slå mye ut, sier sjeføkonom Kjetil Olsen.
| Kortbruk totalt |
18 |
| Varekonsum |
30 |
| Tjenestekonsum |
−34 |
| Dagligvarer |
43 |
| Annen varehandel |
25 |
| Apoteker |
20 |
| Frisører |
35 |
| Helsetjenester |
20 |
| Restauranter |
−8 |
| Fly og hotell |
−50 |
| Kollektivreiser |
−50 |
| Bensinstasjoner |
−17 |
Prosentvis endring fra ukegjennomsnittene i januar til uke 22. Kilde: Nordea |
– I Norge er tallene fortsatt veldig, veldig lave, så jeg tror ikke på noe håndbrekkaktig stopp.
Ikke mye påvirket
Olsen viser til hvordan nordmenn flest følger myndighetenes råd.
– Vi har et tillitsbasert samfunn, og oppfører oss stort sett hensiktsmessig for å unngå smitte. Dessuten har vi velferdsordninger og sykelønn som gjør at folk holder seg hjemme fra jobb hvis det er tegn på sykdom, sier Olsen.
– Det er slike ting som gjør det vanskeligere å kontrollere smitten i mange andre land, hvor man føler at man må gå på jobb.
– Denne uken har oljeprisen falt mye, børsen er ned og kronen har snudd. Påvirker ikke det husholdningenes valg?
– Til en viss grad, men kanskje ikke så mye. Folk vil kanskje si at de er mer utrygge på norsk økonomi, men når det gjelder hvordan de selv tilpasser seg, vil nok dette gå hus forbi, tror Olsen.
– Selv under oljekrisen ble det ingen stor endring i spareadferden. Det skal litt til før vi får fryktbasert sparing.
Ras for tjenester
Sammensetningen av konsumet er kraftig endret. Kundene bruker 30 prosent mer på varekonsum enn i januar, men også 35 prosent mindre på tjenestekonsum. Taxi-reising, kollektivtrafikk og delvis også hotellovernattinger og flyreiser er på vei opp, men fra svært lave nivåer.
Sammenlignet med januar, som ikke er en veldig sterk måned for restaurantene, er restaurantkonsumet nå bare rundt 8 prosent lavere.
