Onsdag viste SSBs detaljhandelstall 4,8 prosents økning fra mars til april. Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets medgir at tallene lå høyere enn han hadde ventet, men mener det lenge har vært tydelig at gjenåpningen av Norge går raskt:
– Halvparten av fallet fra mars er hentet inn før sommeren.
Tror på V-oppsving
Onsdag presenterte han Nordea Markets’ rapport om norsk økonomi. I år ventes et fall i fastlands-BNP på 5-7 prosent. Neste år blir det et oppsving med mellom 2 og 6 prosent.
– Hvis vi får sterk vekst i år, får vi da også sterk vekst neste år, eller «bruker vi opp» mer av gjeninnhentingen i år, slik at vi får svakere vekst neste år?
– Jo raskere vi henter oss inn, jo sterkere blir veksten også neste år, for da kommer vi inn i neste år på et høyere vekstnivå.
Selv det mest pessimistiske Nordea-bildet gir et V-formet forløp, med relativt rask gjeninnhenting.
– Mulighetsområdet er stort, men vi har lagt til grunn at vi ikke får et stort smittetilbakeslag som gjør at vi må stenge ned samfunnet. Men det kan skje, sier Olsen.
– I mars var dette veldig nytt. Nå har vi større testkapasitet og annet, som gjør at det er lite trolig med en W.
– Kø på veiene igjen
– Mange er blitt overrasket over hvor raskt mange deler av økonomien har begynt å rulle igjen, mener Olsen.
– Jeg er blitt overrasket over at vi bruker like mye penger som før. Nå er det igjen kø på veiene om morgenen, og livet oppfattes som normalt på en måte få hadde forutsett da vi sto der med hytteforbud i mars.
– Så du er nesten på vei mot det optimistiske scenarioet av dine egne tre?
– Ja, men vekstprognosen på minus 5-7 prosent strekker seg bare til sommeren. 15. juni har vi gjort det vi kan for å åpne samfunnet, men grensene er fortsatt stengte, understreker han.
– Hvis også grensene åpner, underbygger det det optimistiske scenarioet. Det handler mest av alt om hvor strenge smitteverntiltakene blir.
Kraftig renteeffekt
En av grunnene til at oppsvinget kan komme tidlig og bli sterkt er at Norges Bank hadde, og brukte, muligheten til å kutte renten.
Kuttet i styringsrenten med 1,5 prosentpoeng til null gir omtrent 1,5 prosent høyere disponible inntekter. Motsatt betyr 3 prosentpoeng høyere ledighet at husholdningenes inntekter svekkes med rundt 2 prosent.
Nordea Markets' prognoser
| 2019 | 2020 | 2021 | |
| Fastlands-BNP | 2,3 | −6,0 | 4,0 |
| KPI-JAE | 2,2 | 2,6 | 2,7 |
| Registrert ledighet | 2,3 | 5,5 | 4,0 |
| EURNOK (slutten av året) | 9,87 | 10,75 | 10,25 |
Midtpunkt i intervallene. Kilde: Nordea Markets |
– For en «typisk kjernefamilie» betyr 1,25 prosentpoeng lavere boliglånsrenter at de har råd til et boliglån som er 15 prosent høyere. Om boliglånsrentene faller 1,5 prosentpoeng, har de råd til 20 prosent dyrere bolig.
Derfor tror Nordea Markets heller på økte enn synkende boligpriser.
– Om jeg fikk kniven på strupen, ville jeg heller satset på 15 prosents prisøkning enn 15 prosents prisfall, sier Olsen.
– Litt lengre fremme får vi også effekten av mindre boligbygging, noe som vil gi mindre tilbud.
Høyere oljepris?
Også i oljemarkedet ser Nordea Markets tegn til bedring.
– Kanskje får vi balanse i oljemarkedet allerede i andre halvår, sier rente- og valutastrateg Joachim Bernhardsen.
– Hvis produksjonskuttene videreføres, kan vi få litt høyere oljepris.
Normalt har dette vært avgjørende for kronekursen. Båndet mellom oljeprisen og kronekursen er imidlertid langt svakere nå.
– Dekoblingen kom da Norges Bank økte sine kronekjøp for Oljefondet, sier Bernhardsen.
