Publisert 18. juni 2020 21:00
Lesetid: 3 minutter
Foto: John Fuller
Alle 169 stortingsrepresentanter vet hvordan vi kan få matprisene ned i Norge, alle våre lesere vet hvordan og trolig også de fleste pressefolk og kommentatorer. Det er enkelt: Norge fjerner eller reduserer importvernet, og landet ville blitt oversvømmet av billigere mat. Norge har verdens nest høyeste matvarepriser, og enkelte landbruksprodukter fra utlandet har en toll på 400 prosent.
Handler man i Sverige, ser man at prisene kan være omtrent 50 prosent lavere, som i resten av EU.
Men en slik radikal politikk er ikke aktuell. Det går om bosetting, landskapspleie og antallet bønder (synker hvert år med dagens politikk). Ordningen med høye matvarepriser er også koblet til at staten (skattebetalerne) hvert eneste år betaler bøndene minst 15 milliarder kroner i støtte. Høye priser pluss støtte. Verre kan det egentlig ikke bli for forbrukere og husholdninger.
Kommentatoren Joacim Lund i Aftenposten skriver at «derfor betaler du for mye i matbutikken… og derfor er det lov å håpe på billigere tider».
Men han nevner ikke importvernet med ett ord. Han skriver om konkurransen i dagligvaremarkedet og en kommende stortingsmelding som tar opp konkurranseforholdene, og det er den nye næringsministeren, Iselin Nybø (V), som skal legge frem tiltakene denne uken.
Vi er skuffet, fordi det regjeringen legger opp til, og nesten alle ser ut til å være enige om, er enda mer regulering og markedsforstyrrende tiltak.
Det er skrevet mye om innkjøpsbetingelsene for dagligvarekjedene, og det vi vet er at NorgesGruppen, som har 44 prosent av markedet, får bedre innkjøpsbetingelser enn sine mindre konkurrenter, men noe annet ville vel vært naturstridig i en åpen markedsøkonomi.
Så er det noen som tror at matvareprisene vil gå ned hvis alle kjedene tvinges til å betale samme pris (til Tine, Nortura, Coca-Cola og Orkla), mens andre, som oss, tror matvareprisene vil gå opp ved en slik lovregulering av aktørenes priser.
Helt nytt er at regjeringen tenker seg å regulere gårdeieres rett til å leie ut til hvem de vil. Hvis NorgesGruppen eier forretningslokaler, kan de bli tvunget til å leie ut til Rema 1000 eller Coop, i stedet for å bruke butikklokalene selv. Hvor skal vi ende da?
Mer regulering og styring med suppeposene og melken
Andre (Nationen-kretser) lurer på om man skal regulere eller forby kjedenes produksjon og salg av egne varemerker, som konkurrerer med Tine og Orkla, og det er stor uro fordi lavpriskjedene vokser på bekostning av nærbutikker og supermarkeder.
At lavpriskjedene som Kiwi og Coop Extra øker, viser at forbrukerne er prisbevisste, men man kan vel ikke stoppe dette ad lovveien eller Stortinget. Det får være grenser.
Noe helt nytt, og litt spennende, er at regjeringen tenker seg å konkurranseteste lokalmarkedet ved nyetableringer. Men altså enda mer regulering og styring med suppeposene og melken.
Dagligvareombud skal vi få, og lov om god handelsskikk er vedtatt.
Kollega Lund er optimistisk og skriver at «summen kan bli flere aktører, større utvalg og lavere priser».
Vi tviler, og det er mye sikrere å åpne grensen for mer import. Dessverre følger regjeringen reguleringslinjen, og aktørene bindes mer og mer opp til hverandre. Det betyr mindre konkurranse og trolig høyere priser.
Mens kundene elsker lavpriskjedene.